TSO har inngått et samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 under tusenårstemaet Musikk i 1000 år. Frem mot 2030 vil vi knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk i fremtiden. Å stå på skuldrene til det som har vært er en god inngang for nyskaping. Vi ser frem til å være en del av Nasjonaljubileet 2030 - Norge i tusen år.

I 2030 er det tusen år siden en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie: slaget på Stiklestad 29. juli 1030 hvor Olav Haraldsson døde i et forsøk på å gjenerobre landet. Slaget ble en milepæl i to avgjørende prosesser for fremveksten av Norge: riksdannelsen og kristningen. Dette er det historiske utgangspunktet for Nasjonaljubileet 2030. Det samlede målet er å skape et jubileum som tar utgangspunkt i fortiden, men som har stor betydning for både nåtiden og fremtiden.

Nasjonaljubileet 2030 markerer også 1000 år med et kulturelt og musikalsk Norge – et Norge som tidlig dro ut med sine sang og musikk-tradisjoner og som hentet impulser utenfra og tok med hjem. Et Norge der lur og fele, lyre og horn, sammen med ulike rytmeinstrumenter, var tonefølge til sangen og det sosiale fellesskapet, til arbeidet og til ritualene som formet hver enkelts livsløp. Et Norge som gjennom en lang prosess med nasjonsbygging og frigjøring har lent seg tungt på den norskskapte musikken, både den kirkelige og den folkelige. Et Norge som igjen har dratt ut med sin sang og musikk, med sine komponister, artister og musikktradisjoner. Et Norge som nå drar veksler på framveksten av en moderne teknologi der musikken kan fortsette å bygge broer og fellesskap i en større global sammenheng.

Noe av den tidligst nedskrevne norske musikken vi har i sin helhet er Fingergullofficiet (ca 1165) fra Antifonarium Nidrosiensis, en tidebønnbok fra middelalderens Nidarosdomen. Denne boka er nå tilbake i Norge i forbindelse med jubileumsutstillinga for Magnus Lagabøtes landslov på Nasjonalbiblioteket. Nidaros var et europeisk kultursentrum og kirkesangen bandt oss sammen i et felles europeisk musikkliv som skulle utgjøre grunnlaget for det moderne musikkliv.

Folkemusikken vår, også den samiske, strekker seg langt tilbake, men blir ikke nedtegnet før på 1700-tallet. Omtrent samtidig er det stadsmusikanter og organister som er viktige nav i musikklivet i by og bygd. Fremdeles er kirka, salmesangen og gudstjenesteliturgien bærende elementer og inspirasjonskilder, men med framveksten av borgerskapet og kjøpmannsstanden trer kunstmusikken for alvor inn i bildet. Her i Trondheim skal størrelser som Johan Daniel Berlin, Johan Heinrich Berlin og Ole Daniel Lindeman prege musikklivet og den tidlige norske musikkhistorie. Seinere er det nasjonale størrelser som Johan Halvorsen, Johan Svendsen og ikke minst den mest kjente av dem alle, Edvard Grieg, som gjør norsk musikk kjent utenfor landets grenser. Med Grieg tar også folkemusikken steget inn i kunstmusikken etter at et stort innsamlingsarbeid er foretatt på midten av 1850-tallet, startet av Ludvig M. Lindeman. Innsamlingen av norsk folkemusikk, folkeeventyr og folkediktning i tillegg til folkedans, byggeskikk og folkedrakter var uhyre viktig for nasjonsbyggingen og etableringen av en felles norsk nasjonalkultur.

Amatørmusikkselskaper ble dannet i de større byene i overgangen mellom 1700- og 1800-tallet, mannskorbevegelsen tar til i 1840-årene og 30 år seinere ser de første blandakorene dagens lys. Tidlig på 1900-tallet profesjonaliseres de tidligere amatørselskapene og symfoniorkestrene vokser fram med Trondheim Symfoniorkester som det første i 1909. Dette betyr også en framvekst av komponister, musikkutdannelse og ytterligere profesjonalisering av musikklivet, i takt med den europeiske kunstmusikalske utvikling. Størrelser som Pauline Hall, Ludvig Irgens-Jensen, Sparre Olsen, Geirr Tveitt, Fartein Valen, Harald Sæverud, Finn Mortensen og Arne Nordheim preger norsk musikk i det 20. århundre før en ny generasjon komponister setter sitt preg på konsertscenen med Maja Ratkje, Gisle Kverndokk, Marcus Paus, Eivind Buene, for å nevne noen ytterst få av en stor skare dyktige norske samtidskomponister der flere av dem har skrevet for TSO de senere årene.

Også talentutvikling har nå blitt satt på dagsorden og TSO tar del i dette arbeidet på flere arenaer, som kammermusikkskolen for barn og ungdom, superkonsert og ung i kor for ungdom og videregåendeelever, unge operatalenter, ensemblepraksis, komponistverksted og dirigentseminar for studenter og, ikke minst, Prinsesse Astrid internasjonale musikkpris for fiolinister og dirigenter under 30 år.

Dagens musikkscene er i høyeste grad vital. Det gror fram i mange sjangere, i flere ledd og på mange scener. Nysgjerrighet og fellesskap gir flere og større sjangeroverskridende samarbeid som viser vei videre. Musikken er lokalt, regionalt og nasjonalt forankret, men strekker seg fremdeles over landegrenser. Den er fremdeles viktig i møte mellom mennesker, i det sosiale fellesskapet og i de rituelle overgangene, og vil nok fortsette å være det: en helt nødvendig livsnerve for mennesket, i verden.

Vi starter vår musikalske reise frem mot 2030 med Lyder Selvigs ikoniske norgesfilm Norge vårt Norge i toner og billeder, til nyskrevet musikk av Trygve Brøske. Storsuksessen og stumfilmen fra 1929 er et nasjonalt klenodium, som nå får følge av musikk skrevet nesten hundre år senere. Dette er nemlig en patriotisk hyllest til nasjonen. Filmen er en odyssé gjennom Norge fra sør til nord. Den er også en nydelig filmet kavalkade over virksomhetene nasjonen lever av, som jordbruk, skogbruk, fiske, hvalfangst og industri.

Restaureringsarbeidet og nypremieren på Norge vårt Norge i 2022 var et tverrfaglig samarbeide mellom Nasjonalbiblioteket, Kosmorama, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Olavshallen, komponist Trygve Brøske og produsent Dag Hoel.