-
22 mar. 2015Kl 22:00
Det er med stor glede og forventning Nidarosdomens jentekor inviterer tidligmusikkspesialisten Andrew Parrott og TSO Tidlig til et nytt samarbeid. På korets 20-års jubileumskonsert i 2012 ledet Parrott framføringen av Kyrie og Gloria av Antonio Vivaldi, også da sammen med TSO tidlig. På denne konserten leder han framføringen av Pergolesis Stabat Mater
Medvirkende
Isa Gericke, sopran
Tuva Semmingsen, mezzosopran
Trondheim Symfoniorkester – TSO Tidlig
Nidarosdomens jentekor
Andrew Parrott, dirigent
Anita Brevik, kordirigent
Program
Giovanni Battista Pergolesi Stabat Mater
Mariamusikk av bl.a. Gabriel Fauré og Knut Nystedt
Salg av billetter via Musikk i Nidarosdomen
Giovanni Battista Pergolesi( 1710-1736) Stabat Mater
"Stabat Mater dolorosa, juxta crucem lacrimosa, dum pendebat Filius". - Sorgtynget stod moren fylt av smerte og gråt ved korsets fot der sønnen hang.” Teksten er gammel, skrevet av fransiskanermunken Jacopone da Todi på slutten av 1200-tallet. Festen for Marias smerter stammer trolig fra 1100-tallet, selv om det finnes spor av den i den hellige Anselms skrifter og blant benediktinerne på 1000-tallet. Det var den hellige Servitterordenen (Ordo Servorum Mariae), som etablerte seg i 1233 på Monte Senario utenfor Firenze, som tok opp Marias smerter stående under korset som den viktigste andakten i sin orden, og som mediterer over Frelserens lidelse og ærer den hellige Jomfru Maria som Den smertefulle Mor (Mater Dolorosa). Hymnen er blitt et fast innslag i den katolske liturgien i den stille uke og den 15. september som er den katolske kirkes minnedag for Jomfru Marias smerte (Beata Maria Virgo Perdolens). Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er sterke kunstneriske uttrykk for Marias sorg.
Det var en ærefull bestilling broderskapet Confraternita dei Cavalieri di San Luigi di Palazzo i Napoli i 1735 ga sitt bysbarn Giovanni Battista Pergolesi. Verket skulle fornye og etterfølge Alessandro Scarlattis verk til rituelt bruk i påsketiden. Siden renessansen hadde versjonene av Stabat mater fulgt skiftningene i den musikalske smak, fra Palestrina til Scarlatti. Sistnevnte hadde dominert Napolis musikk liv i en mannsalder.
Stabat Mater ble det siste Pergolesi komponerte før han døde av tuberkulose i 1736. Her maner han frem den religiøse inderligheten i den italienske barokkens lune, sangbare melodikk. Sammenlignet med den tyske barokkens komplekst ornamenterte kirkemusikk, er Pergolesi på mange måter enkel, med milde linjer og en harmonisk oversiktelighet som foregriper klassisismen.
Det har vært fristende å forestille seg at Pergolesi skrev Stabat Mater på dødsleiet ved foten av vulkanen Vesus, bare for å bringe denne unge døde nærmere det smertefulle bildet vi gjerne har av Mozart og hans Requiem. Men vi vet nå at verkets tolv deler ble skrevet med tanke på å oppføre et nytt avsnitt hver fredag i fastetiden i San Luigi di Palazzo i Napoli. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev om verket “at Stabat Maters første avsnitt er det mest bevegende som noen gang har kommet fra en komponists notepenn.”
Thomas Ramstad
TSO Tidlig - Stabat Mater
Det er med stor glede og forventning Nidarosdomens jentekor inviterer tidligmusikkspesialisten Andrew Parrott og TSO Tidlig til et nytt samarbeid. På korets 20-års jubileumskonsert i 2012 ledet Parrott framføringen av Kyrie og Gloria av Antonio Vivaldi, også da sammen med TSO tidlig. På denne konserten leder han framføringen av Pergolesis Stabat Mater
Medvirkende
Isa Gericke, sopran
Tuva Semmingsen, mezzosopran
Trondheim Symfoniorkester – TSO Tidlig
Nidarosdomens jentekor
Andrew Parrott, dirigent
Anita Brevik, kordirigent
Program
Giovanni Battista Pergolesi Stabat Mater
Mariamusikk av bl.a. Gabriel Fauré og Knut Nystedt
Salg av billetter via Musikk i Nidarosdomen
Giovanni Battista Pergolesi( 1710-1736) Stabat Mater
"Stabat Mater dolorosa, juxta crucem lacrimosa, dum pendebat Filius". - Sorgtynget stod moren fylt av smerte og gråt ved korsets fot der sønnen hang.” Teksten er gammel, skrevet av fransiskanermunken Jacopone da Todi på slutten av 1200-tallet. Festen for Marias smerter stammer trolig fra 1100-tallet, selv om det finnes spor av den i den hellige Anselms skrifter og blant benediktinerne på 1000-tallet. Det var den hellige Servitterordenen (Ordo Servorum Mariae), som etablerte seg i 1233 på Monte Senario utenfor Firenze, som tok opp Marias smerter stående under korset som den viktigste andakten i sin orden, og som mediterer over Frelserens lidelse og ærer den hellige Jomfru Maria som Den smertefulle Mor (Mater Dolorosa). Hymnen er blitt et fast innslag i den katolske liturgien i den stille uke og den 15. september som er den katolske kirkes minnedag for Jomfru Marias smerte (Beata Maria Virgo Perdolens). Michelangelos berømte statue Pietà og hymnen Stabat Mater er sterke kunstneriske uttrykk for Marias sorg.
Det var en ærefull bestilling broderskapet Confraternita dei Cavalieri di San Luigi di Palazzo i Napoli i 1735 ga sitt bysbarn Giovanni Battista Pergolesi. Verket skulle fornye og etterfølge Alessandro Scarlattis verk til rituelt bruk i påsketiden. Siden renessansen hadde versjonene av Stabat mater fulgt skiftningene i den musikalske smak, fra Palestrina til Scarlatti. Sistnevnte hadde dominert Napolis musikk liv i en mannsalder.
Stabat Mater ble det siste Pergolesi komponerte før han døde av tuberkulose i 1736. Her maner han frem den religiøse inderligheten i den italienske barokkens lune, sangbare melodikk. Sammenlignet med den tyske barokkens komplekst ornamenterte kirkemusikk, er Pergolesi på mange måter enkel, med milde linjer og en harmonisk oversiktelighet som foregriper klassisismen.
Det har vært fristende å forestille seg at Pergolesi skrev Stabat Mater på dødsleiet ved foten av vulkanen Vesus, bare for å bringe denne unge døde nærmere det smertefulle bildet vi gjerne har av Mozart og hans Requiem. Men vi vet nå at verkets tolv deler ble skrevet med tanke på å oppføre et nytt avsnitt hver fredag i fastetiden i San Luigi di Palazzo i Napoli. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau skrev om verket “at Stabat Maters første avsnitt er det mest bevegende som noen gang har kommet fra en komponists notepenn.”
Thomas Ramstad
Vi bruker informasjonskapsler (cookies)
Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.
Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:
Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.
Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.
Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.
Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.
Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.