Våren 2019 gjorde 300 korsangere fra musikklinjene i Trøndelag, medlemmer av TVE og TSO-koret stor suksess med Carl Orffs kjente korverk Carmina Burana sammen med Trondheim Symfoniorkester. Bedriften gjentas i år med Lars-Erik Larssons lyriske suite Förklädd gud til dikt av Hjalmar Gullberg og Leonard Bernsteins Chichester Psalms, skrevet til Chichester-katedralen i Sussex hvor uroen over tidens problemer går parallelt med uroen for den jødiske kulturen. Tekstene er hentet fra Bibelen

Budskapet i begge verkene er mer aktuelt enn noen gang, ikke minst i denne tiden med korona. Pandemisituasjonen har forhindret store produksjoner i Olavshallen, men heldigvis kan vi realisere prosjektet ved å fremføre disse store verkene i kammerversjoner på to konserter:
23. mars kl.19.30 i Vår Frue kirke. Kommer i salg 18. mars kl. 14:00
25. mars kl.19.30 med kor fra Heimdal videregående skole i konsertsalen på Heimdal vgs.

Å invitere elever fra videregående skoler i omegn til å fremføre store korverk, er en viktig tradisjon for TSO og Talent Trondheim. Elevene har på forhånd øvd inn verkene under kyndig ledelse av TSOs kormester Urša Lah, og kronen på verket blir å få møte TSO-koret og solistene til fremførelsen 25. mars.

Lars-Erik Larsson Förklädd gud (kammerversjon)
Den lyriske suiten Förklädd gud, er ikke bare Lars-Erik Larssons, men et av den svenske kunstmusikkens mest oppskattede verk. Teksten er hentet fra Hjalmar Gullbergs diktsamling Kärlek i det tjugonde seklet. Musikken hører til Larssons mer romantisk orienterte produksjoner. Uroppførelsen fant sted i Sveriges Radio 1. april 1940 med Radiokören og Sveriges Radios Orkester under ledelse av komponisten. Lars-Erik Larsson er nok mest kjent for oss nordmenn som opphavsmannen til melodien til Norge i rødt, hvitt og blått fra 1941.

Både Lars-Erik Larsson og Hjalmar Gullberg var på denne tiden ansatt i Sveriges Radio, som henholdsvis produsent/dirigent og teatersjef. De to samarbeidet i mange år med radioprogrammet Den lyriske suite, med diktlesning og tilhørende musikk. Radiosendingene på denne tiden vendte seg i prinsippet til hele befolkningen, og det innbød til umiddelbar begripelig musikk; om ikke direkte teksttolkende, så i alle fall tydelig i sin atmosfære og stemning. Høydepunktet i samarbeidet med ble altså Förklädd gud. Begge så for seg fordelingen mellom kor, resitasjon og orkester, og da Gullberg føyet følgende innledende setninger til sitt dikt, så var Larsson i gang med å komponere en fabelaktig musikk som ga liv til ordene: ‘’Ej för de starka i värden men för de svaga / Ej för krigare men bönder som plöjt sin jordlott utan att klaga / spelar gud på flöj. / Det er en grekisk saga...’’

Hjalmar Gullbergs dikt handler om den greske guden Apollon, som var solen, lysets og sangens gud og musenes anfører. I diktet møter vi ham med to av hans attributter; lyren og fløyten. Når han stiger ned fra Olympen vederkveger han alt levende med sitt fortryllende spill. Det er en letthet og opphøyet eleganse over musikken som slutter tett opp om tekstens innhold og atmosfære, og som spenner fra ren idyll til mer dynamiske avsnitt. Gullbergs hovedbudskap at Gud er tilstede i blant oss. Vi kan ikke se ham, for han er forkledd eller usynlig. Men hvis vi åpner våre sanser kan vi fornemme hans tilstedeværelse og hans virkning i oss.

Leonard Bernstein Chichester Psalms (kammerversjon)
Leonard Bernstein var som dirigent, komponist, forfatter og pedagog et slags renessansemenneske, som også gjerne tok del i aktuelle sam­funns­spørsmål. Som komponist og utøver ville han bruke sine kunnskaper om historie og kultur til å formulere et syn på det moderne samfunnet. Chichester Psalms ble skrevet på bestilling fra Chichester Cathedral i Sussex, England til kirkefestivalen der i 1965, og beskjef­tiger seg med tidens nevroser. Her går den eksistensi­elle for­tvilelse parallelt med uroen for den jødiske kulturen. Bernstein var av jødisk slekt, og har ofte brukt bibeltekster i sine verk, slik som i dette stykket, der avsnitt fra Salmenes bok settes ut i ulike musikalske valører. Bibeltekstene veksler mellom angst og uro, trøst og forsoning. Bernsteins bekymring for den jødiske kulturen blir dempet av optimis­men og enkelheten i de hebraiske fremsigelsene i Chi­chester Psalms.

Første del innledes av korets gledesutbrudd med tekst fra Salme 100, Bryt ut i jubelrop for Herren, all jorden. Tjen Herren med glede. Andre del er for det meste en fredfylt sats med ord fra Salme 23, Herren er min hyrde, meg fattes intet. Han lar meg ligge i grønne enger, han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft, fremført av en guttesopran akkompagnert av harpe. Under sopranenes gjentagelse av guttens sang bryter mannskoret inn med stor kraft og minner med ordene fra Salme 2, Hvorfor er folkeslagene i opprør?, hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?, om den evige trussel. De lyse stemmene med deres fredfylte sang vender tilbake. Men den undertrykte spenningen ligger under i resten av satsen. Så inntrer en stor stillhet, og koret setter inn med en vuggende rytme og med de trøstende ordene fra Salme 131, Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte. Jeg går ikke med tanker som er for store og underfulle for meg. Deretter synges a capella en koralaktig melodi og en bønn om fred. Og et avsluttende Amen.

Thomas Ramstad