Kjøp billett
Lengsel og kjærlighet, tragedie, hyllest og kvinners kamp
  • 31 mai 2024
    Kl 19:00
Korsang
Sted:
Lademoen kirke
Lengsel og kjærlighet, tragedie, hyllest og kvinners kamp
  • Musikalsk leder

    Frank Havrøy

Program

  • Eva Holm Foosnæs
    (1983–)
    Fredrikke
  • Rebecka Ahvenniemi
    (1982–)
    Requiem for Mimì and Other Women Who Died in Opera
    1. Introit: Kyrie eleison
    2. Tranquil and happy?
    3. How cold your hand is
    4. Offertorium
    5. Mimì and Musetta’s duet
    6. Libera me
  • Frank Havrøy
    (1969–)
    Salve Regina
  • Ellen Lindquist
    Jeg lå ved sjøen
  • Caroline Shaw
    (1982–)
    Partitia for 8 voices

Om konserten

«Å, tag mig med!» lyder det i desperasjon. Ellen Lindquists tonevev basert på Vilhelm Krags fantastiske dikt er overskriften i siste øyeblikk før kalenderen tipper over i sommer. I diktet kan vi bare ane hva som har skjedd, denne lille lysspalten vi får inn i en kvinnes liv der hun sitter ved sjøen og observerer hvordan fuglene flyr vekk fra alt, til nye steder, nye eventyr. Det er en lydvev og et kanonisk 8-stemt lerret Lindquist spenner opp for oss, der hver stemme balanserer mellom utbrudd og fellesskap. Det er tittelen på konserten, grunntonen som setter stemningen for konserten, denne kvinnestemmen som med ett får låne ørene våre.

Eva Holm Foosnæs sitt stykke «Fredrikke» er skrevet til Trondheim Vokalensemble og urfremført under Only Connect-festivalen i 2023. Det er en hyllest til foregangskvinnen Fredrikke Marie Qvam. Hun var en forkjemper for kvinners rettigheter og stemmerett, og tok initiativet til å opprette Norske Kvinners Sanitetsforening. Verket er delt i 4 deler, og bærer med seg Fredrikke sin egen stemme gjennom alle de fire satsene, alltid sunget av 1.alten, og spiller seg ut nærmest som et lite musikkdramatisk verk i det lille innblikket vi får i Fredrikke sin verden.

Rebecka Ahvenniemi har et litt annet blikk på kvinners rolle i musikken. Det er umulig å se på kvinneskikkelser i opera uten å observere at de ofte dør. Operakomponister har vært veldig glad i å ta livet av kvinneskikkelser, om det så er Mimì i La bohème (Puccini), Violetta i La Traviata (Verdi) eller Marie i Wozzeck (Berg). Med den tradisjonelle Requiemteksten og -formen som ramme, maler Ahviennemi et bilde der tragedien rammer og heltinnen dør, men samtidig med en besk stemme som hele tiden kommenterer hvordan kvinnen skal underordne seg, være til pynt, like vakre ting og være underlagt et maskulint regime.

Konserten konkluderes med Caroline Shaw sitt massive vokalverk «Partita». I 2013 vant hun rett og slett Pulitzerprisen for dette verket, samtidig som det satte i gang en massiv debatt om hvordan man kan, eller faktisk om man kan, bruke tradisjonelle vokalteknikker og omsette disse inn i nye sammenhenger. De fire satsene har titler fra dansesatser og er et overflødighetshorn av varierende vokale lyder og vokal rikdom.

Midt i alle disse fantastiske kvinnene; komponistene, operaskikkelsene og kvinnesaksforkjemperen, får vi en «Salve Regina», hyllesten til himmelens dronning, til Mariaskikkelsen, denne kvinnen som mer enn andre kvinner har formet menn opp gjennom historien.

«Å, tag mig med»

Det er lengsel og kjærlighet, tragedie, hyllest og kvinners kamp denne kvelden, like før Trondheim tipper over i sommer.

Eva Holm Foosnæs

Eva Holm Foosnæs er oppvokst på Steinkjer i Trøndelag og har siden 2009 hatt utallige oppdrag og engasjementer som dirigent, repetitør, akkompagnatør og pianist. Fra 2018 har hun også vært frilans komponist på fulltid. Hun har nå sin base i Trondheim. Hennes komposisjonsarbeid dreier seg hovedsakelig rundt vokalmusikk, musikkteater og opera, men også større instrumentale orkesterverk. Foosnæs har formell utdanning som komponist gjennom Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU), Conservatorio di Musica di Perugia og Robert Schumann Hochschule für Musik.

Hun har skrevet bestillinger for Oslo-Filharmonien, Trondheim Sinfonietta, Alpaca Ensemble, Trondheim Vokalensemble, Opera Østfold, Kilden Vokalensemble osv. Av stipend hun har mottatt er det verdt å nevne RWE Dea / Norges Forskningsråd, Nord-Trøndelag Kunststipend, Trøndelag Fylkeskommune, Tono og vunnet ASAWCA Allmänna Sången & Anders Wall International Composition Award 2019 og Ortus 4th New Music Competition 2020 (Manhattan New York).

Verket Fredrikke er tilegnet foregangskvinnen Fredrikke Marie Qvam (født Gram 1843-1938) fra Steinkjer.

Hun var norsk kvinnesaksforkjemper og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Foruten sitt kvinnepolitiske arbeid var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i 1905. Hun fulgte også de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere.

Fredrikke og Anton Qvam fikk fem barn i perioden 1866–79. To av barna døde som små, og bare datteren Louise Qvam levde lengre enn sine foreldre. Sorgen over tapet av barna var en viktig årsak til at hun senere tok initiativet til å grunnlegge Norske Kvinners Sanitetsforening. En sentral del av foreningens arbeid var å bekjempe sykdom, slik at andre mødre skulle slippe den sorgen hun selv hadde opplevd.

Teksten til verket er plukket fra hennes brevvekslinger med Anton Qvam, Ferdaminni (Aa.O. Vinje) og i tillegg fra boken «Fredrikke Marie Qvam, Rabaldermenneske og strateg» av Magnhild Folkvord.

Dette a cappella-verket er skrevet for Trondheim Vokalensemble og er sydd etter deres stemmer og kapasiteter. Det er fokus på det visuelle i historien, og det dyrker fram «øyeblikksbilder» fra hennes barndom, politisk arbeide, sorg og ettermæle. Verket er også komponert med et musikkteatralsk utgangspunkt, hvor stemmen til Fredrikke synges gjennomgående av 1.alt mens de andre kommenterer eller stemmer i opposisjonen.

- Foto: Monika Kolstad

Rebecka Sofia Ahvenniemi

Rebecka Sofia Ahvenniemi er en norsk-finsk komponist og filosof. Hun har studert i Bergen, Berlin, New York og Helsinki. Hun har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Helsinki. I dag er hun stipendiat ved Norges Musikkhøgskole. Krysningspunktene mellom disse fagområdene kommer til uttrykk i hennes musikk, skriftlige arbeid, forskning og undervisning.

Rebecka har også arbeidet med musikk og filosofi fra kulturpolitiske ståsteder; hun var styremedlem i Komponistforeningen fra 2013 til 2018, styreleder i konsertserien Avgarde fra 2019 til 2020 og rådsmedlem i Kulturrådet fra 2020 til 2023. Rebeckas musikk har vært fremført nasjonalt og internasjonalt på ulike festivaler og arenaer.

I 2022 var hun huskomponist for KODE, Komponisthjemmene i Bergen, samt festivalkomponist for Kaustinen Chamber Music Festival i Finland.

Verket Requiem for Mimí and Other Women Who Died in Opera er en messe for kvinnelige karakterer som har blitt “drept” i historiske operaer, med fokus på Mimì, karakteren fra Puccini’s La bohème (1896). I den originale operaen dør Mimì av tuberkulose. Hennes karakter er samtidig en projeksjon av den tidens idealkvinne; hun fremstår som dydig, oppriktig og ufarlig. Hun liker i tillegg vakre ting, for eksempel poesi og blomster. Hennes død fremstår dermed som en tragedie.

Opera som sjanger fremstilles ofte som et format som tematiserer universelle problemstillinger og indre konflikter ved det å være menneske. Historisk sett har likevel bare et lite utvalg individer vært med og skrevet librettoene og komponert musikken til operaene, og dermed definert karakterene og fortellingene. Dette requiemet reiser kritiske spørsmål ved definisjonsmakt og det "universelle formatet" i opera.

Ellen Lindquist

Ellen Lindquist er bosatt på Fosen, men har sine røtter i Nederland og USA. Hun er en aktiv og mye brukt komponist som gjerne komponerer i samarbeid med andre kunstformer, som dans, dikt, teater og musikkteater. Nyere prosjekter er gjerne stedbundne verk i landskapet, som for eksempel det tverrfaglige samarbeidet Trehagen (2022) som var laget til klosterskogen ved Reins kloster, for Trondheim Voices, flettekunst og keramisk slagverk. En dyp respekt for og kjærlighet til naturen er gjenspeilet i hennes musikk.

Ellen er også pianist, har spilt mye kammermusikk og inviterer regelmessig til huskonserter, noe som er et verdifullt bidrag til Trøndelags musikkliv. Hun er medlem i Norsk Komponistforening og er gjesteforeleser i komposisjon på NTNU.

- Foto: Kait Moreno

Caroline Shaw

Caroline Shaw omtales som et bevis på at klassisk musikk fortsatt er en sjanger med en spennende framtid. Hun vant Pulitzer-prisen for musikk i 2013 som 30-åring og tidenes yngste komponist, for stykket Partita for 8 voices, skrevet til oktetten Roomful of Teeth, en vokalgruppe hun selv synger i og som utforsker den menneskelige stemmens utrykkspotensial. Musikken hennes har blitt framført i Hollywood Bowl og på Lincoln Center, blitt spilt i en turnévideo med Beyonce, og Attacca Quartet vant Grammy i 2020 for Orange, en innspilling av hennes strykekvartetter. Det er en produktiv og genreoverskridende komponist, eller «musiker som skriver musikk» som hun selv beskriver seg som, vi her får møte. Og nettopp musiker er hun i bunnen; hun er utdannet fiolinist og bratsjist og urframførte selv sin egen fiolinkonsert, Lo.

Om konserten

«Å, tag mig med!» lyder det i desperasjon. Ellen Lindquists tonevev basert på Vilhelm Krags fantastiske dikt er overskriften i siste øyeblikk før kalenderen tipper over i sommer. I diktet kan vi bare ane hva som har skjedd, denne lille lysspalten vi får inn i en kvinnes liv der hun sitter ved sjøen og observerer hvordan fuglene flyr vekk fra alt, til nye steder, nye eventyr. Det er en lydvev og et kanonisk 8-stemt lerret Lindquist spenner opp for oss, der hver stemme balanserer mellom utbrudd og fellesskap. Det er tittelen på konserten, grunntonen som setter stemningen for konserten, denne kvinnestemmen som med ett får låne ørene våre.

Eva Holm Foosnæs sitt stykke «Fredrikke» er skrevet til Trondheim Vokalensemble og urfremført under Only Connect-festivalen i 2023. Det er en hyllest til foregangskvinnen Fredrikke Marie Qvam. Hun var en forkjemper for kvinners rettigheter og stemmerett, og tok initiativet til å opprette Norske Kvinners Sanitetsforening. Verket er delt i 4 deler, og bærer med seg Fredrikke sin egen stemme gjennom alle de fire satsene, alltid sunget av 1.alten, og spiller seg ut nærmest som et lite musikkdramatisk verk i det lille innblikket vi får i Fredrikke sin verden.

Rebecka Ahvenniemi har et litt annet blikk på kvinners rolle i musikken. Det er umulig å se på kvinneskikkelser i opera uten å observere at de ofte dør. Operakomponister har vært veldig glad i å ta livet av kvinneskikkelser, om det så er Mimì i La bohème (Puccini), Violetta i La Traviata (Verdi) eller Marie i Wozzeck (Berg). Med den tradisjonelle Requiemteksten og -formen som ramme, maler Ahviennemi et bilde der tragedien rammer og heltinnen dør, men samtidig med en besk stemme som hele tiden kommenterer hvordan kvinnen skal underordne seg, være til pynt, like vakre ting og være underlagt et maskulint regime.

Konserten konkluderes med Caroline Shaw sitt massive vokalverk «Partita». I 2013 vant hun rett og slett Pulitzerprisen for dette verket, samtidig som det satte i gang en massiv debatt om hvordan man kan, eller faktisk om man kan, bruke tradisjonelle vokalteknikker og omsette disse inn i nye sammenhenger. De fire satsene har titler fra dansesatser og er et overflødighetshorn av varierende vokale lyder og vokal rikdom.

Midt i alle disse fantastiske kvinnene; komponistene, operaskikkelsene og kvinnesaksforkjemperen, får vi en «Salve Regina», hyllesten til himmelens dronning, til Mariaskikkelsen, denne kvinnen som mer enn andre kvinner har formet menn opp gjennom historien.

«Å, tag mig med»

Det er lengsel og kjærlighet, tragedie, hyllest og kvinners kamp denne kvelden, like før Trondheim tipper over i sommer.

Eva Holm Foosnæs

Eva Holm Foosnæs er oppvokst på Steinkjer i Trøndelag og har siden 2009 hatt utallige oppdrag og engasjementer som dirigent, repetitør, akkompagnatør og pianist. Fra 2018 har hun også vært frilans komponist på fulltid. Hun har nå sin base i Trondheim. Hennes komposisjonsarbeid dreier seg hovedsakelig rundt vokalmusikk, musikkteater og opera, men også større instrumentale orkesterverk. Foosnæs har formell utdanning som komponist gjennom Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet (NTNU), Conservatorio di Musica di Perugia og Robert Schumann Hochschule für Musik.

Hun har skrevet bestillinger for Oslo-Filharmonien, Trondheim Sinfonietta, Alpaca Ensemble, Trondheim Vokalensemble, Opera Østfold, Kilden Vokalensemble osv. Av stipend hun har mottatt er det verdt å nevne RWE Dea / Norges Forskningsråd, Nord-Trøndelag Kunststipend, Trøndelag Fylkeskommune, Tono og vunnet ASAWCA Allmänna Sången & Anders Wall International Composition Award 2019 og Ortus 4th New Music Competition 2020 (Manhattan New York).

Verket Fredrikke er tilegnet foregangskvinnen Fredrikke Marie Qvam (født Gram 1843-1938) fra Steinkjer.

Hun var norsk kvinnesaksforkjemper og pionér i kampen for kvinnelig stemmerett. Hun var sentral i opprettelsen og ledelsen av Norsk Kvinnesaksforening, Kvinnestemmerettsforeningen, Landskvinnestemmerettsforeningen, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norske Kvinners Nasjonalråd. Foruten sitt kvinnepolitiske arbeid var Qvam aktivt med i kampen for unionsoppløsningen i 1905. Hun fulgte også de politiske debattene på Stortinget, og engasjerte seg i diskusjoner med landets stortingspolitikere.

Fredrikke og Anton Qvam fikk fem barn i perioden 1866–79. To av barna døde som små, og bare datteren Louise Qvam levde lengre enn sine foreldre. Sorgen over tapet av barna var en viktig årsak til at hun senere tok initiativet til å grunnlegge Norske Kvinners Sanitetsforening. En sentral del av foreningens arbeid var å bekjempe sykdom, slik at andre mødre skulle slippe den sorgen hun selv hadde opplevd.

Teksten til verket er plukket fra hennes brevvekslinger med Anton Qvam, Ferdaminni (Aa.O. Vinje) og i tillegg fra boken «Fredrikke Marie Qvam, Rabaldermenneske og strateg» av Magnhild Folkvord.

Dette a cappella-verket er skrevet for Trondheim Vokalensemble og er sydd etter deres stemmer og kapasiteter. Det er fokus på det visuelle i historien, og det dyrker fram «øyeblikksbilder» fra hennes barndom, politisk arbeide, sorg og ettermæle. Verket er også komponert med et musikkteatralsk utgangspunkt, hvor stemmen til Fredrikke synges gjennomgående av 1.alt mens de andre kommenterer eller stemmer i opposisjonen.

- Foto: Monika Kolstad

Rebecka Sofia Ahvenniemi

Rebecka Sofia Ahvenniemi er en norsk-finsk komponist og filosof. Hun har studert i Bergen, Berlin, New York og Helsinki. Hun har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Helsinki. I dag er hun stipendiat ved Norges Musikkhøgskole. Krysningspunktene mellom disse fagområdene kommer til uttrykk i hennes musikk, skriftlige arbeid, forskning og undervisning.

Rebecka har også arbeidet med musikk og filosofi fra kulturpolitiske ståsteder; hun var styremedlem i Komponistforeningen fra 2013 til 2018, styreleder i konsertserien Avgarde fra 2019 til 2020 og rådsmedlem i Kulturrådet fra 2020 til 2023. Rebeckas musikk har vært fremført nasjonalt og internasjonalt på ulike festivaler og arenaer.

I 2022 var hun huskomponist for KODE, Komponisthjemmene i Bergen, samt festivalkomponist for Kaustinen Chamber Music Festival i Finland.

Verket Requiem for Mimí and Other Women Who Died in Opera er en messe for kvinnelige karakterer som har blitt “drept” i historiske operaer, med fokus på Mimì, karakteren fra Puccini’s La bohème (1896). I den originale operaen dør Mimì av tuberkulose. Hennes karakter er samtidig en projeksjon av den tidens idealkvinne; hun fremstår som dydig, oppriktig og ufarlig. Hun liker i tillegg vakre ting, for eksempel poesi og blomster. Hennes død fremstår dermed som en tragedie.

Opera som sjanger fremstilles ofte som et format som tematiserer universelle problemstillinger og indre konflikter ved det å være menneske. Historisk sett har likevel bare et lite utvalg individer vært med og skrevet librettoene og komponert musikken til operaene, og dermed definert karakterene og fortellingene. Dette requiemet reiser kritiske spørsmål ved definisjonsmakt og det "universelle formatet" i opera.

Ellen Lindquist

Ellen Lindquist er bosatt på Fosen, men har sine røtter i Nederland og USA. Hun er en aktiv og mye brukt komponist som gjerne komponerer i samarbeid med andre kunstformer, som dans, dikt, teater og musikkteater. Nyere prosjekter er gjerne stedbundne verk i landskapet, som for eksempel det tverrfaglige samarbeidet Trehagen (2022) som var laget til klosterskogen ved Reins kloster, for Trondheim Voices, flettekunst og keramisk slagverk. En dyp respekt for og kjærlighet til naturen er gjenspeilet i hennes musikk.

Ellen er også pianist, har spilt mye kammermusikk og inviterer regelmessig til huskonserter, noe som er et verdifullt bidrag til Trøndelags musikkliv. Hun er medlem i Norsk Komponistforening og er gjesteforeleser i komposisjon på NTNU.

- Foto: Kait Moreno

Caroline Shaw

Caroline Shaw omtales som et bevis på at klassisk musikk fortsatt er en sjanger med en spennende framtid. Hun vant Pulitzer-prisen for musikk i 2013 som 30-åring og tidenes yngste komponist, for stykket Partita for 8 voices, skrevet til oktetten Roomful of Teeth, en vokalgruppe hun selv synger i og som utforsker den menneskelige stemmens utrykkspotensial. Musikken hennes har blitt framført i Hollywood Bowl og på Lincoln Center, blitt spilt i en turnévideo med Beyonce, og Attacca Quartet vant Grammy i 2020 for Orange, en innspilling av hennes strykekvartetter. Det er en produktiv og genreoverskridende komponist, eller «musiker som skriver musikk» som hun selv beskriver seg som, vi her får møte. Og nettopp musiker er hun i bunnen; hun er utdannet fiolinist og bratsjist og urframførte selv sin egen fiolinkonsert, Lo.

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.

Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.

Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:

Nødvendige cookies

Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.

Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.

Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.

Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.

Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.