Puccinis Tosca utspiller seg i løpet av et døgn og spinner rundt et trekantdrama der sangeren Tosca er fanget mellom sin elskede, kunstmaleren Cavaradossi, og den mektige og hensynsløse politisjefen Scarpia. Ingenting kan stoppe Scarpias begjær for Tosca, i et drama der kunstens og kjærlighetens frihet knebles av maktpersoner og menneskets mørke sider.

TSOs oppsetning i Zuzana Gilhuus’ regi fanger kontrastene i operaen; mellom lys og mørke, frihet og fengsel, liv og død, kjærlighet og begjær, og skildrer den politiske kampen og drakampen mellom det mørke og det lyse i mennesket.

Oh, how I love Puccini’s Tosca!

What can I say about the music of Puccini! Brutal, truthful, exciting, dramatic, realistic hence theatrical to the bone, descriptive beyond words. It is such a powerful work of music and drama, the complete Theatre of Life. The Opera opens with crushing 5 notes. This motif represents Scarpia, and with just 5 notes, Puccini tells us so much about Scarpia. His oppressive power over everyone. The authority and might of his position. His ruthless nature and self-serving self-satisfaction. His greed. Shamelessness. Cruelty. And we won’t actually meet him until the end of the First Act!

And I can write on and on about these 5 notes! You see? This is the power of music, and the power of Puccini’s genius. Power of music because what needs so many words to describe, music - SOUND - can do it instantly and so clearly with so many layers of expression. And the moment you hear the sound, you feel it in your guts. It is instinctively communicated. And Puccini’s genius because he created these sounds - this harmony, this rhythm, this color, this texture. Ah, the tension! The oppressiveness! And yet, the excitement that this Opera opens with such power and vigor!

In Puccini’s Tosca, every single note you hear has a meaning and a purpose, and leads the drama. Nothing is to fill the “in between” moments of action. This music does NOT accompany the stage. This Music creates the stage, leads the drama to unfold, lets everything that happens. The fast and unexpected changes of harmony. Absolute fluency in changing the tiny gradations of mood of the situation, the dynamics between the characters’ interactions, and the drive of the action. The scintillating drive of the rhythm. Vivacity of expression and direction of action. The melodies that tug at your heartstrings. Just simply such great moving tunes!

And the music that he assigns to each character and each situation, and how this music develops those characters and situations as the drama unfolds…. Nothing is wasted. Everything, every note is overflowing with purpose, passion, desire and life.

Towards the end of the First Act, Scarpia is given one of the most dramatic and impactful entrances in the history of opera. And how Puccini has him sing of his lust and devious schemes, while the chorus is getting ready to sing a powerful and mighty Te Deum. The contrast and connotations of this music, between one powerful individual and the powerless mass of people, in such a public and vast space as a cathedral getting ready for worship and him singing of his innermost evil thoughts!

And then, there is the pace at which the drama unfolds. The Tempo of Time…. Do you ever notice that when you have so much fun, time “flies”? And when you are in the middle of an uncomfortable or boring situation, time just won’t budge…. And Puccini creates this sensation in his opera. For example, in the second act - when Scarpia is interrogating Cavaradossi - with the off-stage chorus, (oh How I delight in this scene!), The music - already a funeral march, foreshadowing the tragedies to come, creates this unbelievably heavy, uncomfortable, tension filled time on the stage. It does not budge. One must endure this situation. There is no escape. No easy way out. You are face to face suddenly with the single moment that will determine your life for the worse. And there is nothing - absolutely nothing - you can do. One can not rush through this and make light of it. It wouldn’t be possible in real life. The force and weight of this moment of intense importance is so heavy, and it is the music that creates this.

And Puccini painted with his music the most vivid colors! For example, the beginning of the Third Act - as Puccini writes in the score, a clear night with stars shining (Notte. Cielo sereno, scintillante di stelle), and this is all in the music! He does it by strange harmonies, by genius instrumentation, and by the space in the sound. What an enchanting expression of the clear night sky.

Then, the moments before dawn, close-by and far-away bells of Rome ringing in the new day…. And this fresh miracle of a new day, new beginning, new hope - for some people, may be their happiest day - but not in this opera, it is the start of the most tragic day - and this change of perspective and mood, from the City of Rome & the new day full of promise and hope - to the enclosed jail cell of the doomed individual Cavaradossi…. How Puccini expresses all of this and more so poignantly in his music. There are no words for it - and this is the Power of Music.

At the end of the Opera, Cavaradossi’s execution scene unfolds, told with such a banal music, like the music you hear from a street barrel organ. So commonplace, it can even sound cheerful (!), but in Puccini’s hands, and in his slow tempo “Largo con gravita” it brings out the irony of Life, the tragedy of Life, the senseless violence done to all the characters in this Opera… On the one hand, it makes ironic sense of “Life is a Comedy” but how potently this tune contrasts with the realities of the situation unfolding on stage. This is the theatrical genius of Puccini - he knows just how to balance the dark and light, the tragedy and comedy to really drive home the message. For me, this music tells how one precious life can be so senselessly wasted and extinguished. Violence done to one individual is violence done to humanity.

I could write a whole book about the compositional genius of Puccini and how he created his music miracle, Tosca. Every moment is full of sophisticated nuances and delicate gradations, such fine expression of myriad of human emotions. But, let’s remember that Puccini did not compose Tosca so we can dissect it. Tosca is here for you to enjoy, savor, and cherish. You don’t need to think about the notes - just listen to the music and let your instincts and your heart guide you. Your inner self will already know and understand everything Puccini is telling you.

I hope you enjoy our performance!

Han-Na Chang har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester & Opera siden 2017, og før det første gjestedirigent fra 2013. Hun har så langt tatt orkesteret med på en musikalsk reise mot nye høyder, og de mottok stående ovasjoner da de i 2019 turnerte i Changs fødeland, Sør-Korea.

Chang har for lengst blitt lagt merke til internasjonalt, for sin lidenskap og styrke, sitt skarpe intellekt, sin tekniske presisjon og dype innsikt i utøvelsen av sitt kunstneriske virke. Hun har jobbet med orkestre som Sächsische Staatskapelle Dresden, WDR Sinfonieorchester Köln, Bamberger Symphoniker, Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, Minnesota Orchestra, symfoniorkestrene i blant annet Cincinnati, St Louis, Indianapolis, Seattle, Göteborg, Singapore, Tokyo og Toronto, Oslo-Filharmonien, Kungliga Filharmonikerna i Stockholm og Orchestra del Teatro di San Carlo di Napoli. Kommende debuter inkluderer blant annet Concertgebouworkest i Amsterdam, San Francisco Symphony, Rotterdam Philharmonic Orchestra og Danish National Symphony Orchestra.

Hun startet sin musikalske karriere som cellist, og vant i 1994 Den internasjonale Rostropovitsj-konkurransen i en alder av 11 år. I årene som fulgte var hun solist med alle de største orkestrene, som Berliner Philharmoniker, New York og Los Angeles Philharmonic, Boston, Chicago, Bayerischen Rundfunks og London Symphony Orchestras. Hennes EMI-innspillinger er både prisbelønte og bestselgende verden over.

Slovakiske Zuzana Gilhuus er regissør, scenograf, kostymedesigner og produsent og har flere operaproduksjoner for Trondheim Symfoniorkester & Opera bak seg, blant andre Cavalleria Rusticana (2005), Czardasfyrstinnen (2011) og Ridder Blåskjeggs borg (2016). I 2004 ble hun tildelt den prestisjetunge Dosky-prisen for beste kostymer for sin produksjon av Alcina ved Det slovakiske nasjonalteatret, og Lucrezia Borgia ble i 2007 nominert til Dosky-prisen i kategorien Beste regi.

Zuzana studerte scenografi, kostymedesign og operaregi ved Academy of Performing Arts Bratislava (VSMU), og videre studier førte henne til L'École Nationale des Arts Décoratifs i Paris og Hochschule für Bildende Künste i Dresden, i tillegg til mesterklasser i opera-regi ledet av Ruth Berghaus i Berlin. I 2000 og 2001 fungerte hun som kunstnerisk leder for operaen ved Statsteater Košice i Slovakia.

Elisabeth Teige, opprinnelig fra Ålesund, har etablert seg som en av de mest ettertraktede unge dramatiske sopraner i Europa. Hun er kjent for sin varme, vakre klang, intuitive musikalitet og overbevisende scenetilstedeværelse. Hun synger jevnlig ved de store operascenene i Europa og repertoaret hennes inkluderer roller som Elsa (Lohengrin), Cio-Cio-San (Madama Butterfly), Leonore (Fidelio) og tittelrollene i Tosca og Turandot. Elisabeth debuterte som Sieglinde i Die Walküre ved Deutsche Oper Berlin denne sesongen. I løpet av de neste sesongene venter roller som Chrysothemis (Elektra), Ariadne (Ariadne auf Naxos), Elisabeth og Venus (Tannhäuser) og Brünnhilde (Siegfried). I sommer debuterer hun ved Bayreuther Festspiele i sin signaturrolle, Senta!

Den walisiske tenoren Gwyn Hughes Jones har sunget ledende roller ved mange av verdens ledende operahus, inkludert the Royal Opera House Covent Garden, the Metropolitan Opera, og Opéra national de Paris. Rollen som Cavaradossi har han tidligere sunget ved English National Opera, Washington National Opera og Los Angeles Opera med Plácido Domingo som dirigent, Scottish Opera, og Welsh National Opera.

Denne sesongen gjør han sin rolledebut som Otello (Grange Park Opera) i operaen med samme navn. Han synger også Calaf i Turandot for Opéra national de Paris, og debuterer som Tristan i Tristan og Isolde. Til høsten har han rollen som Cavaradossi for the Royal Opera House Covent Garden.

Dario Solari fra Uruguay er en viktig tolker av Verdi og belcanto bariton-repertoar. Han har stått på ledende operascener verden over, som Deutsche Oper Berlin, New Israeli Opera i Tel Aviv, Oper Leipzig, Oper Frankfurt, og Opéra di Monte-Carlo.

Av hans nylige og framtidige roller kan nevnes Amonasro i Aida og tittelrollen i Simon Boccanegra ved Teatro Comunale i Bologna, tittelrollen i Nabucco ved Oper Leipzig, Escamillo i Carmen ved the New Israeli Opera i Tel Aviv, rolledebuten som Scarpia i Tosca ved Oper Frankfurt, Sharpless i Madam Butterfly ved Opera de Nancy, og Dr. Malatesta i Don Pasquale ved Teatro Colón i Buenos Aires.

Den danske tenoren Adam Frandsen er utdannet ved Curtis Institute of Music i Philadelphia, og får internasjonal oppmerksomhet for sin lyriske tenorstemme som er «skinnende, uanstrengt og full av energi».

Av hans nylige og framtidige roller kan nevnes tittelrollen i Don Carlos og tittelrollene i Idomeneo, Peter Quint & Prologue/The Turn of the Screw ved Folkoperan i Stockholm, Junge Diener i Elektra and Narraboth i Salome ved Royal Opera House Covent Garden, og Jenik i Den solgte brud ved Göteborgsoperan.

Barytonen Ole Jørgen Kristiansen var fram til 2014 fast solist ved Den Norske Opera og sang her en rekke store barytonroller, som Escamillo i Carmen, Papageno i Tryllefløyten, Greven i Figaros bryllup, Klingsor i Parsifal, Lescaut i Manon Lescaut og tittelrollen i Rigoletto. Kristiansen har også hatt gjesteopptredener i Tyskland, Østerrike, Sverige, Serbia, Russland og Kina.

Barytonen Håvard Stensvold er utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium og har gjort flere roller ved Den Norske Opera, som Papageno i Tryllefløyten, Guglielmo i Cosi fan tutte, Dr. Malatesta i Don Pasquale og Schaunard i La bohème. Han sang tittelrollen i Don Giovanni med Trondheim Symfoniorkester & Opera i 2013, og har blant annet gjestet Festspiele Innsbruck, Drottningholmsoperan, Operaen i

Barytonen Sverre Johan Aal er utdannet fra NTNU Institutt for musikk. Han har vært solist ved flere konserter og operaoppsetninger, blant annet under Olavsfestdagene, med Trondheim Symfoniorkester & Opera, ved Opera Trøndelag, ved operaen i Kristiansund, Ringsakeroperaen, Opera di Setra og engasjement ved Den Norske Opera i Oslo. I 2015 stiftet han operakompaniet Opera Øvre Kvam i hjembygda i Steinkjer. Sverre sang samme rolle under TSOs oppsetning av Tosca i 2009. Sverre er medlem av Trondheim Vokalensemble.

Bassen Morten Kvaal er utdannet i klassisk sang og sangpedagogikk ved Institutt for musikk, NTNU. Han underviste i sang ved Vinstra videregående skole i en tiårsperiode. Morten er medlem av Trondheim Vokalensemble.

Sopranen Tonje Eero Hove debuterte i 2013 som Arminda i Mozarts La finta giardiniera på Den Norske Opera, og har sunget roller som Fiordiligi i Cosi fan tutte, First Witch i Dido & Aeneas og Helena i En midtsommernatts drøm. Tonje er medlem av Trondheim Vokalensemble.

Trondheim Vokalensemble (TVE) består av profesjonelle sangere og er tilknyttet Nidaros domkirke og Vår Frue menighet (NDVF) og TSO. Ensemblet er viktig for TSOs operasatsning og for Nidarosdomen der de bidrar ved høymesser og begivenheter av nasjonal karakter. TVE arrangerer også konserter i egen regi.

Frank Havrøy er ansatt som leder for kunstnerisk utvikling i Trondheim Vokalensemble, med spesielt ansvar for ensemblets egenvirksomhet. Havrøy er en sanger og komponist bosatt i Oslo og arbeider nå som blant annet fagseksjonsleder for vokal, dirigering og kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole, i tillegg til å være fast medlem av vokalgruppen Nordic Voices.

Ensemblet har per i dag syv fast ansatte sangere, men utvides til både tolv og seksten sangere ved behov. Det rekrutteres blant de beste både lokalt og nasjonalt.

TSO-koret er tilknyttet Trondheim Symfoniorkester & Opera og deltar i TSOs produksjoner av opera og korverk. Koret holder et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar. Denne våren deltar de i en helaften med Ingrid Bjørnov, Mozarts Requiem, Puccinis Tosca, og de skal urfremføre Erlend Skomsvolls Ettertankens messe på Jazzfest 2022.

Dirigent for koret er Urša Lah, som er et kjent og respektert navn, både i nasjonal- og internasjonal korsammenheng.