-
29 apr. 2021Kl 21:30
PUBLIKUM I SALEN OG DIGITAL KONSERT
I tillegg til publikum i salen gjør vi også konserten tilgjengelig for alle digitalt. Konserten vil bli sendt på adressa.no torsdag 29. april kl. 19:30.
VIPPS
Konserten er tilgjengelig for alle. Om du ønsker å gi en gave til TSOs program for barn og unge kan du VIPPSE til 605304. Takk for støtten.
Vi ønsker deg en riktig god fornøyelse!
| Dirigent | Daniel Reith |
| Konferansier | Torodd Wigum |
| Program | |
| Wilhelm Stenhammar | Excelsior! Symfonisk ouverture |
| Max Reger | ‘‘Der geigende Eremit‘‘ fra Fire tonedikt etter Arnold Böcklin |
| Ludvig Irgens-Jensen | Partita sinfonica (Symfonisk suite) |
| Franz Liszt | Les Préludes |
Daniel Reith
Daniel Reith (f. 1992) er vinner av Dirigentløftets lanseringsprogram Opptakt for perioden 2020-2022, som er en del av Talent Norge. Reith tar master i dirigering ved Norges musikkhøgskole under professor Ole Kristian Ruud. Tidligere har Reith studert klaver i Freiburg og Oslo og dirigering i Frankfurt. Han har også gjort seg bemerket som en sterk pianist og kammermusiker, gjennom konserter og i konkurranser.
Stenhammar
In medias res; her er det rett på med intensivt Wagner-stryk og Mendelssohn-blås. Stenhammars ouverture er et stykke dynamisk operadramatikk, et ungdomsverk som er både selvbevisst og vitalt. Tittelen, som betyr ‘’lyskraft’’, knytter an til noen linjer fra Faust der Goethe i idealistisk ånd beskriver menneskets lengsel og streben som ørnen og lerken der de stadig stiger, søkende etter høyere mål.
Reger
Den sveitsisk-tyske symbolistmaleren Arnold Böcklin (1827-1901) inspirerte flere komponister i sin samtid. Han befolker sine landskaper med mytiske naturvesener med fauner, nymfer og najader som i kraft av hans fantasi blir til troverdige og levende naturpersonifikasjoner. På en utstilling i Paris i 1907 lot Max Reger seg inspirere av maleriene til hele fire tonedikt, hvorav det ene var kveldens Der geigende Eremit, Den fiolinspillende eremitt. Reger var en sentral senromantisk komponist og overgangsskikkelse til den moderne musikken.
Irgens-Jensen
Ludvig Irgens-Jensen var som komponist på mange måter både nyskapende og tradisjonsbevarende. Han debuterte i 1920 med sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Et av de få verkene hvor nasjonale trekk er merkbare, er i orkestersuiten Partita sinfonica fra 1937 (revidert i 1939), som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren, og som TSO spilte inn på CD i 2013. Stykket står i stor gjeld til Henrik Ibsens Peer Gynt, og bruker om igjen noen av motivene fra skuespillet. Driftekaren Vraal er derimot inspirert av spelemannen Ola Mosafinn. Musikken er holdt i en moderat moderne og norskfarget tone.
Liszt
På toppen av sin karriere som en av 1800-tallets mest karismatiske og fengslende pianister, bestemte Richard Wagners svigerfar, Franz Liszt, seg plutselig for å slutte å turnere. Han slo seg ned i Weimar som kapellmester ved hoffet der. Tilgangen til et skikkelig orkester gjorde at Liszt viet seg til orkestermusikk. Og det var nå han skapte begrepet ‘’symfonisk dikt’’, musikk som er inspirert av en tekst, et dikt, et maleri, et sted, en stemning, et naturfenomen eller hendelse, og forsøker å fange og beskrive dette i toner. Liszt valgte seg diktet Les Préludes av Alphonse de Lamartine, den franske høyromantikkens mester.
Symfoniske dikt & drama
PUBLIKUM I SALEN OG DIGITAL KONSERT
I tillegg til publikum i salen gjør vi også konserten tilgjengelig for alle digitalt. Konserten vil bli sendt på adressa.no torsdag 29. april kl. 19:30.
VIPPS
Konserten er tilgjengelig for alle. Om du ønsker å gi en gave til TSOs program for barn og unge kan du VIPPSE til 605304. Takk for støtten.
Vi ønsker deg en riktig god fornøyelse!
| Dirigent | Daniel Reith |
| Konferansier | Torodd Wigum |
| Program | |
| Wilhelm Stenhammar | Excelsior! Symfonisk ouverture |
| Max Reger | ‘‘Der geigende Eremit‘‘ fra Fire tonedikt etter Arnold Böcklin |
| Ludvig Irgens-Jensen | Partita sinfonica (Symfonisk suite) |
| Franz Liszt | Les Préludes |
Daniel Reith
Daniel Reith (f. 1992) er vinner av Dirigentløftets lanseringsprogram Opptakt for perioden 2020-2022, som er en del av Talent Norge. Reith tar master i dirigering ved Norges musikkhøgskole under professor Ole Kristian Ruud. Tidligere har Reith studert klaver i Freiburg og Oslo og dirigering i Frankfurt. Han har også gjort seg bemerket som en sterk pianist og kammermusiker, gjennom konserter og i konkurranser.
Stenhammar
In medias res; her er det rett på med intensivt Wagner-stryk og Mendelssohn-blås. Stenhammars ouverture er et stykke dynamisk operadramatikk, et ungdomsverk som er både selvbevisst og vitalt. Tittelen, som betyr ‘’lyskraft’’, knytter an til noen linjer fra Faust der Goethe i idealistisk ånd beskriver menneskets lengsel og streben som ørnen og lerken der de stadig stiger, søkende etter høyere mål.
Reger
Den sveitsisk-tyske symbolistmaleren Arnold Böcklin (1827-1901) inspirerte flere komponister i sin samtid. Han befolker sine landskaper med mytiske naturvesener med fauner, nymfer og najader som i kraft av hans fantasi blir til troverdige og levende naturpersonifikasjoner. På en utstilling i Paris i 1907 lot Max Reger seg inspirere av maleriene til hele fire tonedikt, hvorav det ene var kveldens Der geigende Eremit, Den fiolinspillende eremitt. Reger var en sentral senromantisk komponist og overgangsskikkelse til den moderne musikken.
Irgens-Jensen
Ludvig Irgens-Jensen var som komponist på mange måter både nyskapende og tradisjonsbevarende. Han debuterte i 1920 med sanger som vakte betydelig oppsikt og som den gang virket svært radikale på mange. Et av de få verkene hvor nasjonale trekk er merkbare, er i orkestersuiten Partita sinfonica fra 1937 (revidert i 1939), som bygger på scenemusikken til Hans E. Kincks drama Driftekaren, og som TSO spilte inn på CD i 2013. Stykket står i stor gjeld til Henrik Ibsens Peer Gynt, og bruker om igjen noen av motivene fra skuespillet. Driftekaren Vraal er derimot inspirert av spelemannen Ola Mosafinn. Musikken er holdt i en moderat moderne og norskfarget tone.
Liszt
På toppen av sin karriere som en av 1800-tallets mest karismatiske og fengslende pianister, bestemte Richard Wagners svigerfar, Franz Liszt, seg plutselig for å slutte å turnere. Han slo seg ned i Weimar som kapellmester ved hoffet der. Tilgangen til et skikkelig orkester gjorde at Liszt viet seg til orkestermusikk. Og det var nå han skapte begrepet ‘’symfonisk dikt’’, musikk som er inspirert av en tekst, et dikt, et maleri, et sted, en stemning, et naturfenomen eller hendelse, og forsøker å fange og beskrive dette i toner. Liszt valgte seg diktet Les Préludes av Alphonse de Lamartine, den franske høyromantikkens mester.
Vi bruker informasjonskapsler (cookies)
Som de aller fleste nettsteder bruker vi informasjonskapsler (cookies) for at du skal få en optimal brukeropplevelse. Vi kommer ikke til å lagre eller behandle opplysninger med mindre du gir samtykke til dette. Unntaket er nødvendige informasjonskapsler som sørger for grunnleggende funksjoner på nettsiden.
Vær oppmerksom på at blokkering av enkelte informasjons-kapsler kan påvirke hvilket innhold du ser på siden. Du kan lese mer om bruk av informasjonskapsler i vår personvernerklæring.
Under kan du se hvilke informasjonskapsler (cookies) vi bruker og hvordan du administrerer dem:
Sikrer grunnleggende funksjoner, nettstedet vil ikke kunne fungere optimalt uten slike informasjonskapsler. Disse er derfor vurdert som nødvendige og lagres automatisk uten foregående samtykke.
Skal du benytte skjema på våre nettsider? Øvrige funksjoner på siden påvirkes ikke dersom du lar være å samtykke, men vil kunne gi mindre funksjonalitet ved utfylling og lagring av skjema. Informasjonen blir slettet fra nettleseren etter 90 dager.
Disse informasjonskapslene gir oss innsikt og forståelse av hvordan nettsiden vår brukes av besøkende. Vi bruker analyseverktøyet Google Analytics som blant annet kan fortelle oss hvor lenge en bruker oppholder seg på siden eller hvilken side man kommer fra. Informasjonen vi henter er anonymisert.
Ved å huke av for denne tillater du bruk av tredjeparts-informasjonskapsler, som gjør at vi kan tilpasse innhold basert på det som engasjerer deg mest. Disse hjelper oss å vise skreddersydd innhold som er relevant og engasjerende for deg, for eksempel i form av annonser eller reklamebanner.
Tredjepartsinformasjonskapsler settes av et annet nettsted enn det du besøker, for eksempel Facebook.