Supertorsdag er en del av vår talentsatsing, og arrangeres i samarbeid med Trondheim kulturskole og Talentutviklingsprogrammet for unge musikere (TUP) på NTNU Musikk. Konserten gir ungdommer i alderen 13-20 år anledning til å fremføre orkesterrepertoar side om side med profesjonelle musikere.

Undervisning og gruppeprøver i forkant er en del av prosessen, og ekstra talentfulle elever gis solistoppgaver og solostemmer. God pedagogisk planlegging og tilrettelegging sørger for mestringsfølelse hos hver enkelt, med det mål for øye å skape mersmak så vel som musikalsk utvikling.

Supertorsdag inngår i samarbeidet Talent Trondheim.

Torodd Wigum brenner for å formidle klassisk musikk og startet i 2015 Facebook-gruppa «Sniksymfonisering» etter å ha forsøkt å fylle hatefulle kommentarfelt med vakker klassisk musikk.

Wigum er en allsidig dirigent; han er musikalsk leder for Spelet om Heilag Olav på Stiklestad siden 2024, han er kunstnerisk rådgiver for Ringsakeroperaen og han dirigerer jevnlig orkester, ensemble og forsvarskorps i inn- og utland. Wigum har et hjerte som banker litt ekstra for opera, og har dirigert operaoppsetninger på den Fynske Opera i Danmark, på Ringsakeroperaen, ved Operaen i Kristiansund, med Opera Trøndelag på Steinvikholmen og Stjørdal og Henning Sommerros opera Querini på Røst i Lofoten.

Han dirigerer også gjerne både filmmusikk og spillmusikk og har dirigert flere konserter med James Horners filmmusikk i samarbeid med James Horner Film Music Association og med spesialtillatelse fra Horners enke, Sara Horner.

Wigum er utdannet bratsjist fra Trøndelag Musikkonservatorium (nå NTNU Utøvende musikk) og ved Norges musikkhøgskole. Han studerte direksjon med legendariske Jorma Panula og var assistentdirigent for Neeme Järvi, både i Bergen og i Tallinn.

Ola Kleven sier om det å stå på scenen sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera og få spille Jenkins Euphoniumkonsert: «Det er virkelig en drøm som går i oppfyllelse.»

Kleven er 18 år og går i tredje klasse på musikklinja ved Heimdal videregående skole med Magne Østlie Hjelmervik som lærer. Han begynte å spille euphonium da han var åtte år gammel og har siden spilt i mange ulike korps, som Byneset Leinstrand skolekorps, Trøndelag ungdomskorps, Trøndelag ungdomsbrassband, TK 10-piece, Byneset musikkorps og Ila Brass Band. I tillegg spiller han i både storband og i messingensemble.

Kleven har hatt flere solistoppdrag, blant annet på NMFs landsmøte i Trondheim, og vikariert som solo-euphonium i Ila Brass Band.

Han drømmer om en dag å kunne leve av musikken.

Elin Yujin Wang sier at «Å få stå i Olavshallen sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera og dele både klang og musikk med andre, er en stor drøm som nå har gått i oppfyllelse.»

Wang er 14 år gammel og har spilt cello siden hun var fem. Hun begynte sine cello studier hos Kari Rossbach, og studerer i dag hos Kari Sandnes. Hun er elev ved Trondheim kulturskoles fordypningsprogram Lørdagsskolen, samt Talentutviklingsprogrammet (TUP) NTNU. Wang mottar også undervisning av Øyvind Gimse (TUP), og reiser iblant til Oslo for privat timer med Kari Ravnan.

Wang har deltatt i flere prestisjefylte prosjekter. Blant annet er hun for andre gang med i Ung Filharmoni, hvor hun var fjorårets yngste deltaker. Hun deltar også årlig på Valdres Sommersymfoni, og deltok i fjor på ASTONA – et to ukers internasjonalt sommerkurs i Sveits med seks celloplasser hvert år.

Wang legger stor vekt på å dele musikkglede med andre, og trives svært godt både som solist, kammermusiker og orkestermusiker.

Kaja Kong Halvorsen sier at «konserten med Trondheim Symfoniorkester & Opera er for henne en fin mulighet til å dele noe hun er glad i med publikum.»

Halvorsen er 15 år gammel og har spilt piano siden hun var fem. I dag er hun elev ved Trondheim kulturskole, hvor hun studerer klaver hos Takako Ueno. Som 11‑åring begynte hun på Lørdagsskolen, og året etter ble hun tatt opp i NTNU Talentutviklingsprogrammet (TUP). Siden 2025 har hun også deltatt i Rekruttgruppen ved Nasjonalt Klavertiltak, et tilbud for unge pianister som ønsker å videreutvikle seg både faglig og musikalsk.

Hun har mottatt flere priser og utmerkelser, blant annet gode resultater i Ungdommens Musikkmesterskap (UMM) og UKM, stipender fra Trondheim kulturskole og Trøndelag musikkråd, samt høyeste utmerkelse i Associate of the Royal Schools of Music (ARSM) Piano Performance.

Kaja trives både som solist og i samspill med andre og legger vekt på å formidle musikken på en ærlig og personlig måte.

Tsjajkovskij skrev ballettmusikken til Svanesjøen basert på en gammel tysk legende, og balletten hadde urpremiere på Bolsjoj-teateret i 1877 med koreografi av tsjekkiske Julius Reisinger. Den ble ingen suksess. Balletten var for lang, danserne synes musikken var vanskelig å danse til og publikum var langt fra begeistret. Men etter hans død gjorde Marinskij-teateret i St. Petersburg i 1895 en helt ny versjon av balletten og reviderte librettoen, endret rekkefølgen på musikken og sjefkoreografen Marius Petipa og koreograf Lev Ivanov iscenesatte balletten med ny koreografi. Denne versjonen ble en triumf og la grunnlaget for kommende versjoner av balletten som er blitt den mest populære av de klassiske ballettene.

Orkestersuiten fra Svanesjøen ble også utgitt etter Tsjajkovskijs død, og ingen vet helt sikkert hvem som plukket ut musikken og satte den sammen. 1. Scene suiten, men er hentet fra åpningen av andre akt. Dette er ballettens ‘svanetema’ og stemningen er både magisk og dramatisk. 2. Vals er musikk fra tidlig i første akt og har en helt annen atmosfære – her er festligheter og vals og bursdagsfeiring.

John Williams er filmmusikkens ikon. Han har gitt oss musikalske temaer som for lengst er blitt klassikere og en del av det moderne symfoniorkesterets kjernerepertoar. Med musikk til over 100 filmer og et mangeårig samarbeid med Steven Spielberg inneholder Williams’ imponerende verkkatalog filmer som Jaws, Close Encounters of the Third Kind, E.T., Schindler’s List, Saving Private Ryan, Hook, Indiana Jones-filmene, Star Wars-filmene, de tre første Harry Potter-filmene, Home Alone, Born on the 4th of July, Seven Years in Tibet, Minority Report, Lincoln og The Post.

Theme from Jurassic Park fremkaller bilder av vide gressletter med langsomme fortidsgiganter i luntende flokk – et majestetisk skue i storslått musikalsk drakt.

Jenkins skrev Euphonium Concerto til David Childs i 2009. Childs har vært en foregangsfigur for å få instrumentet fram i lyset, og har bestilt mange nye verk for eufonium gjennom organisasjonen Euphonium Foundation UK, som han selv har grunnlagt.

Jenkins er en svært populær samtidskomponist og en av de mest framførte. Han skriver tilgjengelig og engasjerende, og denne konserten er intet unntak. 1. sats, The Jugglers, har en humoristisk grunnstemning og maner fram bilder av gjøglerens slentrende bevegelser, mens 2. sats, Romanza, er, som tittelen tilsier, overveiende romantisk der solisten kan meske seg i lyriske melodilinjer.

Elgars melankolsk vakre Cellokonsert ble skrevet i 1919 og omtalt som «a lament for Europe» etter 1. verdenskrig. Den er intenst dramatisk, men også romantisk vemodig – en melankolsk, personlig og følelsesladet konsert.

Konserten åpner med resitativ i solocello, og selv om Elgar har skrevet for fullt orkester, har han orkestrert ytterst nennsomt slik at det aldri drukner solistens linjer, men heller framstår transparent og nærmest elegant. Konserten har sine tekniske vanskeligheter for solisten, men er ikke virtuos, heller inderlig, og den berører heller enn imponerer.

Klaverkonsert nr. 2 ble skrevet mens Beethoven var tidlig i tjueårene. Han begynte på den mens han bodde i Bonn, tok den med seg til Wien i 1792 og fortsatte med den til den hadde premiere i Wien i 1895. Selv om konserten her ble særdeles godt mottatt var ikke Beethoven fornøyd, og han fortsatte å flikke på den og skrev til og med en helt ny tredje sats til en framføring i Praha i 1898.

Den dansende tredjesatsen, Rondo, åpnes av solisten som presenterer temaet, lekende rytmisk med glimt i øyet. Temaet alternerer med kontrasterende episoder og avsluttes ertende med kort bravur.

Dvořáks Symfoni nr. 9 ble skrevet under et tre år langt opphold i USA. Her var han ansatt ved National Conservatory of Music i New York for å legge grunnlaget for en egen amerikansk kunstmusikk. Men Dvořák lengtet hjem, og symfonien har derfor påvirkning både fra den bøhmiske folkemusikken og fra Schubert og Beethoven, i tillegg til inspirasjon fra den afrikansk-amerikanske spirituals-tradisjonen med synkoperte rytmer samt elementer fra den nordamerikanske urbefolkningens musikk, som pentaton skala.

Finalesatsen åpner med temaet i messingseksjonen, et majestetisk tema som broderes ut rytmisk før et lyrisk andretema presenteres i klarinett. Satsen er dramatisk og behandler temaer fra de foregående satsene i en stadig skiftende oppbygning av stemninger, tempi og dynamikk mot en triumferende grand finale.

Danzon er en kubansk dans og musikksjanger. Den har sin opprinnelse i danseformene habanera og contradanza (med røtter i engelsk country dance og fransk contredanse). Danzon har spredt seg videre fra Cuba og er veldig populær, spesielt i Mexico og Puerto Rico.

Marquez var tilstede på en danseopptreden i Veracruz i Mexico i 1993 og ble svært fascinert av danzonens rytme, form og melodiske mønster. Han lyttet til gamle innspillinger og komponerte orkesterverket Danzon nr. 2 , som er blitt hans mest populære verk og det mest framførte meksikanske samtidsverket i orkesterrepertoaret verden over.

Han ønsket med dette verket å komme så nær denne dansen som mulig, og dens nostalgiske melodier og ville rytmer. Marquez sier at selv om Danzon nr. 2 på mange måter bryter med dansens intime karakter, dens form og harmoniske språk, er det en personlig og emosjonell hyllest til en populær dans og musikksjanger.