Vi gjentar suksessen og viser Lyder Selvigs ikoniske norgesfilm til nyskrevet musikk av Trygve Brøske.

Storsuksessen og stumfilmen Norge vårt Norge i toner og billeder fra 1929 er et nasjonalt klenodium, som nå får følge av musikk skrevet nesten hundre år senere. Festforestillingen var i 2022 en del av Kosmoramas festivalprogram.

Dette er nemlig en patriotisk hyllest til nasjonen. Filmen er en odyssé gjennom Norge fra sør til nord. Den er også en nydelig filmet kavalkade over virksomhetene nasjonen lever av, som jordbruk, skogbruk, fiske, hvalfangst og industri. Vi er også med på hopprenn i Holmenkollen, og vi får situasjoner med Knut Hamsun og Sonja Henie – scener som har vært ukjente for norsk offentlighet i 90 år.

Norge vårt Norge spilte høsten 1929 tre forestillinger hver dag i fem uker, ledsaget av orkester forsterket med operasanger. Senere hadde filmen suksess i Sverige og USA. Den spesialskrevne musikken av Trygve Brøske består av «gammel» musikk, musikk fra filmens samtid, komplementert med Brøskes egen nyskrevet musikk.

Filmen er delt i to akter på 56 og 45 minutter, med pause mellom aktene.

Til nypremieren i 2022 restaurerte og digitaliserte Nasjonalbiblioteket filmen, og sporet sågar opp glemte scener. Restaureringsarbeidet og nypremieren på Norge vårt Norge i 2022 var et tverrfaglig samarbeide mellom Nasjonalbiblioteket, Kosmorama, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Olavshallen, komponist Trygve Brøske og produsent Dag Hoel.

Norge vårt Norge i toner og billeder er regissert av drammenseren Lyder Selvig (1892-1956). Selvig er for trondhjemmere mest kjent for filmen Det grodde fram (1946), som omhandler den tyske okkupasjonen og motstandskampen i Trondheim. Det er imidlertid gode grunner til å betrakte Norge vårt Norge som Selvigs hovedverk. Om filmen har en hovedperson, er det bilen! Den er frihetens og de gode dagenes pådriver, turistens gode venn. Selvig var da også disponent for AS Benzin og Automobilhuset i Oslo før filmkarrieren.

Norge vårt Norge er et bredt anlagt verk som ikke er skjemmet av beskjedenhet eller sosialrealisme. Det var typisk norsk å være god i 1929! Patriotiske og romantiske hyllester var en populær filmsjanger i mange land i mellomkrigstida. Filmene framstilte nasjonene slik vi ønsket å se dem, med vakker natur og framtidstro – og uten fnugg av økonomisk stagnasjon eller fattigdom som ellers var framtredende i tida. Norge vårt Norge er av filmhistorikere omtalt som den mest vellykkede blant de såkalte Norgesfilmene.

Norge vårt Norge er et referanseverk i filmhistorien og tittelen er kjent for studenter i filmvitenskap, men kun et fåtall mennesker som lever i dag har sett filmen. Den er etter mellomkrigstida sannsynligvis ikke vist for større publikum, foruten én forestilling under festivalen Nordische Filmtage i Lübeck i 2015. Der ble filmen avspilt i urestaurert tilstand og uten lyd.

Med nypremieren på Norge vårt Norge nærmer vi oss det vi mener var Selvigs intensjoner med filmen. Noen tilpasninger er gjort for at filmen skal fungere med publikum anno 2022. Under Selvigs ledelse ble det avholdt forestillinger med mange ulike orkestre og operasolister. Ved enkelte anledninger var det korsang, og Selvig kåserte selv under forestillingene. Manuset fra kåseriene er gått tapt.

Amerikaturnéen i 1930 og 1931 var etter Selvigs vurdering ingen økonomisk suksess. Den sammenfalt med depresjonen etter krakket på børsen i New York og tidene var uregjerlige. Filmen ble likevel sett av 60 000 amerikanere i 50 byer, med til sammen 135 forestillinger. Hvilke andre norske filmer kan vise til tilsvarende distribusjon i Junaiten?

Dag Hoel

Kanskje det mest givande med prosessen med å lage musikk til Norge vårt Norge i toner og billeder har vore kuratorfunksjonen - å få lov til å plukke «gammelmusikk» til å komplementere min eigen musikk. Eg bestemte meg tidleg for å i stor grad bruke musikk frå samme tida som filmen vart laga, samt musikk frå perioden omtrent ein generasjon i forkant (slutten av 1800-talet). Dei fleste norske komponistar på 1920-talet var påverka av den nasjonalromantiske sjangeren, - arven etter Grieg. Og det er sannsynleg at musikken til Grieg i stor grad vart bruka da filmen vart vist rundt 1930. Vi lar han sleppe til denne gongen også - både i orginalform og litt meir fordekt. Elles nokre av hans arvtagarar, - i stor grad Johan Halvorsen, litt Christian Sinding, -etter kvart også David Monrad Johansen og Geirr Tveitt.

Men vi kan ikkje berre dvele med det nasjonalromantiske. Vår einaste modernist frå denne tida, Fartein Valen, skreiv Pastorale samtidig som filmen vart laga, impresjonisten Alf Hurum avslutta si komponistgjerning, Signe Lund hadde enno ikkje komponert Føreren kaller, revyvisa ABC-visen hadde premiere i København og Kristian Hauger fekk pris for sin jazzslager Charleston i Grukkedalen. Det var ei brytningstid der gamle sjangrar blanda seg med nye idear, og trasige økonomiske kår var blanda med optimisme og nasjonsbygging. Det å ha vore i ei komponistboble eit års tid prega av nettopp optimisme og nasjonsbygging, kjennest rart no når det smell som fy i Ukraina. Men det er vel ikkje så dumt å dvele ved optimismen uansett?

Trygve Brøske

Trygve Brøske er pianist og komponist/arrangør bosatt i Trondheim. Som komponist har han markert seg med bestillingsverk til bl.a Alpaca Ensemble, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Oslo Kammerakademi og Trondheim Symfoniorkester & Opera. Han fikk Spellemannsprisen for årets barneplate 2008 som komponist for Trondheim Sinfonietta, og i klassen folkemusikk i 2010 med Unni Boksasp Ensemble. Han har sin utdannelse fra Trøndelag Musikkonservatorium og Conservatoire de Musique de Genève der han gikk ut med Premièr Prix de virtuosité våren 2001. Trygve er ansatt som førsteamanuensis i klaverfag ved NTNU, Institutt for Musikk i Trondheim.

Dag Hoel er filmprodusent, foredragsholder og forfatter. Han har arbeidet med menneskerettigheter i Mellom-Amerika og med utfordringer knyttet til brytninger mellom ulike kulturer. Han har også bakgrunn som fotograf, og er en erfaren kåsør og foredragsholder. I tillegg har han produsert dokumentarfilmer for TV og gitt ut flere bøker. Han har høstet flere priser for sine dokumentarfilmer. I 2008 fikk han Amandaprisen for Blod & ære, som også ble kåret til årets beste nordiske dokumentar.

Nick Davies har dirigentoppdrag i hele Norden og med mange ledende europeiske orkestre. Han dirigerte TSO første gang i 2006 og har siden vært med oss regelmessig. ‘’He nowadays, happily resides here in Trondheim and regards himself as a ‘’practicing’’ Trønder!’’ Nick er sjefdirigent for Vantaa Pops Orchestra i Finland, en stilling han har hatt siden 2011. Han studerte ved Royal College of Music i London, og har mer enn 30 års erfaring som dirigent siden sin symfoniorkesterdebut i 1991 med Royal Philharmonic Orchestra, der han fortsatt er en vel ansett gjestedirigent.

Ola Kvernberg er en norsk fiolinist, multiinstrumentalist og komponist. Han er en av Norges mest anerkjente jazzfiolinister og har et uttrykk som har beveget seg mellom Django Reinhardt-inspirert «string swing», folkemusikk og moderne jazz, ofte med innslag av blant annet rock og filmmusikk. Kvernberg har utgitt en rekke album med egen musikk som spenner i fra moderne jazz til bluegrass. Han mottok Spellemannprisen i kategorien Jazz for albumet Liarbird i 2011. I 2017 gav han ut Steamdome, en utgivelse med progressiv jazz med elementer fra rock, fusion og filmmusikk.

Tenor fra Hommelvik med bred erfaring fra musikk og scene både i Norge og Sverige. De fleste kjenner ham fra operaforestillinger i Opera Trøndelag og i kammeroperaforestillinger som Kommentarfeltet og Krenket.

Sopranen Tonje Eero Hove debuterte i 2013 som Arminda i Mozarts La finta giardiniera på Den Norske Opera, og har sunget roller som Fiordiligi i Cosi fan tutte, First Witch i Dido & Aeneas og Helena i En midtsommernatts drøm. Tonje er medlem av Trondheim Vokalensemble.

TSO har inngått et samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 under tusenårstemaet Musikk i 1000 år. Frem mot 2030 vil vi knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk i fremtiden. Klikk her for å lese mer om TSO mot 2030.

Kanskje disse er noe for deg?