Musikalsk mestermøte

Leif Ove Andsnes
Han er en av de fremste norske pianistene og har en posisjon som en av Norges mest profilerte instrumentalister internasjonalt innen klassisk musikk. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland. Med sine elleve Spellemannpriser er han den mestvinnende innen det klassiske feltet. Med sin imponerende teknikk og nyskapende tolkninger har han vunnet anerkjennelse over hele verden, og Wall Street Journal har beskrevet ham som ‘’en av de mest begavede musikere i sin generasjon’’

Mari Eriksmoen
Fra hun avsluttet sine studier ved Operaakademiet i København i 2010, har Mari Eriksmoen hatt det mange anser for å være en kometkarriere. Den nådde et viktig høydepunkt da hun sang rollen som Waldvogel i Wagners Siegfried ved Teatro alla Scala i Milano i juni 2013. Eriksmoen debuterte ved Den Norske Opera & Ballett allerede som 23-åring i rollen som Adele i Flaggermusen. Hennes store internasjonale gjennombrudd kom da hun på kort varsel overtok rollen som Zerbinetta i Strauss’ Ariadne auf Naxos i Wien.

Tabita Berglund
I 2017 begynte Tabita Berglund på sitt masterstudium i dirigering, etter å ha tatt en mastergrad i cello. Våren 2018 vant hun dirigentkonkurransen som ga henne en plass i programmet Opptakt, en nasjonal dirigentsatsing der målet er å utvikle flere dirigenter til landets profesjonelle musikkliv. Tabitas dirigentkarriere har på kort tid styrket seg med gjesteopptredener med norske orkestre, også internasjonalt.

Chausson
Chanson perpetuelle fra 1898 er et godt eksempel på den retningen Chaussons musikk tok i hans siste leveår; lett desillusjonert.

Sangen er en kjærlighetserklæring for sopran, klaver og strykekvartett om han som begråter sin elskedes altfor tidlige død.

Ravel
Han hadde satt musikk sitt første Stephane Mallarmé dikt, Sainte, i 1896 og vendte tilbake til dikterens arbeid i 1913 med Trois poèmes. Ravel var blitt kjent med Igor Stravinskijs Trois poésies de la lyrique japonaise fra 1913, og var begeistret for hans arrangement med klaver, strykekvartett, to fløyter og to klarinetter som Ravel også benytter, og som finner sin gjenklang i de symbolistiske bildene i de tre Mallarmé-diktene.

Mozart
Hans 23.klaverkonsert er nok den mest poetiske som gjør lytteren myk om hjertet. Denne sjarmerende konserten er tilsynelatende fylt av sorgløshet og livsglede, men den har en eiendommelig vemodig undertone. Mozart kommer lytterne i møte med eleganse, ømhet og inderlighet. Affekt og stor dramatikk møter vi ikke i dette verket.
Ch'io mi Scordi er en konsertarie som Mozart skrev i Salzburg i 1786 samtidig med kveldens klaverkonsert nummer 23 samt operaen Figaros bryl­lup. Mozart skrev flere slike frittstående arier som er så bredt anlagt at de fikk betydning som egne verker.