Lo Speziale - eller Apotekeren - er en komisk opera i tre akter av Franz Josef Haydn med libretto av Carlo Goldoni. Den ble først spilt i 1768 i Ungarn, under åpningen av Esterházy-palassets operahus. Den er av mange kalt Haydn's beste opera, med sin vittige og livlige musikk, og sine komiske karakterer.

Handlingen finner sted i et apotek på en typisk piazza i Venezia. Den gamle apotekeren Sempronio har bestemt seg for å gifte seg med sin unge og attraktive myndling Grilletta. Men hun blir også kurtisert av to andre friere: den stakkars Mengone, som bare jobber i apoteket for å være i nærheten av henne, og den rike og selvbevisste dandyen Volpino.

I denne oppsetningen tar vi apoteket ut på veien - i en ombygd Fiat 500, et 50-tallsikon fra den italienske bilindustrien.

Librettoen - teksten i operaen - er på italiensk, og er tekstet på norsk på skjerm.

Den første som gjenoppdaget Lo Speziale for vår tid var Gustav Mahler, da han var musikalsk leder i operaen i Wien i 1899. Carlo Goldoni skrev opprinnelig Lo Speziale for to nå helt glemte komponister som et dramma giocoso som skulle fremføres under det venezianske karnevalet in 1755.

Haydn skrev sin musikk over en sterkt forkortet versjon av originalen, men heldigvis var alle elementene som er typisk for komisk opera beholdt. Librettoen har Goldonis friske tone, hans finstemte beskrivelser av de fire (av sju) gjenværende karakterene, hans livlige dialoger, hans umiskjennelige sans for det komiske. Og vi får utkledningsfester som notarer og som tyrkere, og skadefryden over Sempronios maniske reaksjon på reising. Musikken til Haydn kontrapunkterer alle deler av handlingen; det skifter gang på gang i rytme, tempo og dynamikk, og det er svært krevende for sangerne, som også må være veldig gode skuespillere, å levere kvaliteten som trengs på denne lille skatten til det fulle.

Ideen til det omreisende apoteket stammer, som publikum skjønner, fra Grilletta. Men Mengone har utført det på en smart måte av sine egne grunner, siden han tydeligvis er mer interessert i medisiner, parfymer og den slags. Sempronio har gått med på, og investert i Grillettas idé, ikke av genuin interesse, men rett og slett fordi han ikke kan nekte henne noe. Han ville heller ha holdt seg der han var, på piazzaen sin i Venezia, der han kunne lese avisen sin mer komfortabelt. Fiat 500-en, liten som den er, har i Mengones dyktige hender har blitt til et mirakel på hjul. Han har blant annet han klart å fylle den med et badekar og en urtehage – han vet absolutt hvordan han skal glede sin hemmelige forlovede Grilletta!

Det blir gradvis klart at Fiat 500-en er intet mindre enn en 5. karakter i forestillingen, en kreasjon tenkt ut av Grilletta, som hjelper henne å få det hun vil: et liv alene uten læremesteren, og med Mengone. Ikke rart at dandyen Volpino blir rasende når han finner ut at han definitivt har tapt denne kampen, og angriper den uskyldige lille bilen og ønsker å ødelegge den.

Grilletta er virkelig en sterk kvinne. Hun trekker i trådene. Og hun drar av sted med Mengone, i hjemmet og bedriften deres på hjul.

Prinsen Esterházy var nok godt underholdt.

Nederlandske Jan Willem De Vriend er spesialist på fremføring av tidlig og klassisistisk musikk. I 1982 grunnla han tidligmusikkensemblet Combattimento Consort Amsterdam, og var musikalsk leder og førstefiolinist frem til 2015. I denne perioden iscenesatte han mange glemte eller sjeldent fremførte operaer, inkludert Händels Agrippina, Antonio Salieris Prima la musica e poi le parole, Mozarts Der Stein der Weisen, Heinrich Ignaz Franz Bibers Arminio, Georg Philipp Telemanns Pimpinone, og sceneopptredener av Bachs Jakdkantate og Kaffekantate. Han har også dirigert mer kjente operaer, som W. A. Mozarts Figaros bryllup, Don Giovanni og Der Schauspieldirektor, G. Rossinis La gazzetta og Haydn's Lo speziale.

I løpet av sin kunstneriske karriere har han vært musikalsk leder for Nederland Symfoniorkester (Het Orkest van het Ooste) i Enschede og Residentie Orkest Den Haag, 1. gjestedirigent for Orquestra Simfonica de Barcelona, Orchestre National de Lille, og Stuttgarter Philharmoniker. Han har i tillegg jevnlige oppdrag for Royal Concertgebouw Orchestra i Amsterdam, Tonhalle Orchester i Zürich, Konzerhausorchester i Berlin, Rotterdam Philharmonic, Stavanger symfoniorkester og Bergen Filharmoniske Orkester.

Sveitsiske Eva Buchmanns produksjoner er scenisk gjennomtenkte, glir godt musikalsk, og fokuserer samtidig på de mellommenneskelige relasjoner mellom karakterene. Oppsetningene hennes er en del av trenden med moderne musikkteater, hvor musikalske og skuespillet sidestilles. Buchmann involverer også ofte medlemmer av orkesteret og publikum i handlingen.

Eva Buchmann debuterte som regissør i 2001 med Flaggermusen av J. Strauss på Concertgebouw i Amsterdam. I løpet av sin regikarriere har hun blant annet regissert G. F. Händels Alcina ved Nikikai Opera Tokyo, G. Rossinis La gazzetta ved Opera Basel, G. Ph. Telemanns Pimpinone på Moskvas Kunstneriske Akademiske Teater og Händels Agrippin med deltagelse av Combattimento Consort Amsterdam ved Grand Theatre - National Opera i Warszawa. Av fremtidige prosjekter planlegges blant annet en oppsetning av Mozarts Der Schauspieldirektor med Bergen Filharmoniske Orkester og Figaros bryllup i Rijeka.

Hun studerte cello ved Hochschule für Musik i Winterthur og musikkterapi og psykologi i Nederland. Siden 2015 har hun vært kunstnerisk leder for Punto Arte Foundation.

Den italiensk - russiske sopranen Marina Zyatkova ble født i Volgograd, Russland, men har i mange år hatt base i Italia. Fra 2004 til 2006 var hun medlem av Opera Studio Nederland i Amsterdam hvor hun sang roller som Mademoiselle Silberklang i Der Schauspieldirektor, Adele i Flaggermusen, Pamina i Tryllefløyten, og Nitocris i Belsazar regissert av Harry Kupfer.

Hun ble uteksaminert fra Moskva Academy of Choral Arts.

Den nederlandske sopranen Renate Arends opptrer jevnlig på konsert- og operascener med et bredt repertoar. Nylig opptrådte hun med Amsterdam Sinfonietta og sang Chants d'Auvergne av Joseph Canteloube og i Mozarts Requiem med Residentie Orchestra. Hun har også sunget i anerkjente operahus som Nationale Opera & Ballet i Amsterdam, Theater an der Wien, Opèra de Lyon, Opèra de Nice, Opèra de Nantes og Scottish Opera og fremført en rekke operaroller.

Arends studerte ved Det Kongelige Konservatoriet i Haag, International Opera Center Nederland og Steans Institute i Chigago.

Tenoren Paweł Żak hadde sin operadebut våren 2019 i studentpremieren på Stanisław Moniuszkos opera Flis, i rollen som Franek. I 2020 deltok han i Joseph Haydns opera Lo Speziale på Grand Theatre i Lodz, i rollen som Mengone. I fjor sang han rollen som Ecclitico i Haydns Il Mondo Della Luna med TSO.

Han deltok i konsertserien Bachs 200 kantater til 200-årsjubileet for universitetet i Warszawa og 5. Bach Marathon in Lodz, og har sunget Bachs kantater BWV 8 og BWV 140. I 2021, under festivalen TRZY-CZTE-RY, deltok han i premieren på den konsertante versjonen av miniatyroperaen Report on the state of the planet av Ryszard Alzin. Paweł Żak er student ved Grazyna and Kiejstut Bacewicz University of Music i Lodz.

Enrico Marabelli er født i Pavia i Italia. Marabelli debuterte i Falstaff (Ford) i Como med ASLICO. Siden har han sunget på internasjonalt anerkjente teatre over hele verden i oppsetninger som Don Giovanni, Barbereren i Sevilla og La bohème for å nevne noen.

Av nylige oppsetninger kan nevnes Gianni Schicchi på Maggio Musicale Fiorentino og på Carlo Felice Theatre i Genova; Barbereren i Sevilla ved NCPA Beijing; Carmen i Bangkok på turné med Teatro San Carlo i Napoli og Den glade enke ved Teatro Filarmonico i Verona.

Forestillingen er produsert av Punto Arte