En ung kvinne banker på døren til en loftsleilighet i Stockholms gamleby. En ung forfatter åpner, og en av musikkhistoriens største kjærlighetshistorier begynner.

Kveldens oppsetning er en helt egen skandinavisk La bohème skrevet for Kungliga Operan i Stockholm i 2015 av tenoren, regissøren og dirigenten, argentinske José Cura. Inspirert av Edvard Munchs fargesterke og emosjonelle malerier, Hans Jægers levende skildring av Kristianiabohemen og August Strindbergs samfunnskritiske og satiriske Röda rummet, har han flyttet handlingen fra Latinerkvarteret i Paris til Gamla Stan i et fiktivt Stockholm. Dermed er det også naturlig at karakterene skifter gestalt og navn; forfatteren Rudolfo er her nettopp August Strindberg (eller «Augusto»), maleren Marcello er «Eduardo» Munch, filosofen Colline er Søren Kierkegaard, komponisten Schaunard er Edvard Grieg og kabaretsangeren Musetta er Tulla Larsen («Tulletta»), kvinnen Munch hadde et stormfullt forhold til. Restauranten Momus er forøvrig byttet ut med Berns salonger og her ligger det opprinnelige «röda rummet» fra Strindbergs roman.

Scenografien er gjennomtenkt og mye mindre spartansk og symbolsk enn det vi gjerne er vant til i nordiske oppsetninger; her befinner vi oss virkelig i et kvistværelse bebodd av bohemer i Gamla Stan mot slutten av 1800-tallet. Scenografien forsterkes også ved at den er bygd opp rundt Munchs malerier. Disse projiseres på bakre vegg av scenen og understøtter dermed stemningen, tidskoloritten og miljøet i tillegg til selve grunnhandlingen i operaen.

«En av anledningarna till att miljöombytet i José Curas gripande och charmerande produktion fungerar så bra är att det påminner oss om att tid och plats är flyktiga och flytande, att den glädje, vånda, passion och förtvivlan som gör oss alla till människor är lika kännbara var vi än bor. Det spelar ingen roll om det är Paris eller Stockholm, vår dyrbara tid är begränsad och får inte slösas bort» - Michael Cavanaugh, operasjef ved Kungliga Operan, 2015

Første akt
Julaften. Det er iskaldt på loftet der en ung forfatter, August Strindberg (Augusto), og hans venn, maleren Edvard Munch (Eduardo), bor. Ved pianoet sitter en lovende ung komponist, Edvard Grieg, og komponerer. Eduardo kjemper med de siste detaljene i et maleri. Modellen hans begynner å bli utålmodig og krever betaling. Men Eduardo har ikke ett øre. Augusto og Grieg klager på kulden når filosofen Søren Kierkegaard plutselig dukker opp. Trioen diskuterer livet og været når Grieg kommer tilbake med mat og drikke. Han har akkurat fått betalt for privattimer til sønnen av en millionær. Når de løfter sine glass til en skål, kommer husverten Benoit inn i rommet og krever dem for husleie. De fire unge mennene lykkes i å prate seg ut av den prekære situasjonen. Søren, Grieg og Eduardo forlater loftsværelset for å nyte litt juleglede på byen, mens Augusto blir igjen for å få avsluttet en artikkel. Men forfatteren finner ikke den riktige inspirasjonen. En lett banking på døren distraherer ham, og han åpner døren for en ung kvinne han aldri har sett før.

Andre akt
Julaftens kveld på Stortorget. Eduardo har akkurat vist fram sitt nyeste maleri, Gamla Stan i solnedgang. Butikkene bugner av mennesker, familier trenges sammen i gatene og gateselgere roper. Eduardo observerer dem; de er alle skapt av ham, hentet ut fra hans malerier, og han blir veldig rørt av å se dem i levende live. Eduardos venn, forfatteren Hans Jæger, lovpriser maleriet og kjøper det av ham.

På Berns salonger har Eduardos venner lykkes i få tak i et bord. Tulla Larsen (Tulletta) ankommer med en rik bankier, Alcindoro. Hun har akkurat kranglet med Eduardo, og hennes plan er å gjøre ham vanvittig sjalu. Det lykkes. Hun skjemmer ut den rike bankieren og gjenforenes med Eduardo i en lidenskapelig omfavnelse. Vennene toger ut og overlater regningen til bankieren.

Pause

Tredje akt
Ett år har gått. Eduardo og Tulletta jobber for en bordelleier. Han maler portretter og hun underholder gjestene. Eduardo skisserer på maleriet Aske med Tulletta og sin sovende venn Grieg som modeller. Mimì ankommer, hun forstår ikke hvorfor Augusto avviser henne, og ber om Eduardos råd. Når Eduardo presser Augusto erkjenner han at han elsker henne høyere enn noe annet på jorden, men hun er dødssyk og han er for fattig til å hjelpe henne. Mimì hører Augustos bekjennelse fra sitt gjemmested. Hun konfronterer ham og foreslår at de skal gå hver sin vei slik at han kan få fortsette å leve sitt liv, men Augusto faller bedrøvet sammen. Mens de tar farvel med hverandre gjenopptar Eduardo og Tulletta krangelen sin.

Fjerde akt
Oppe på kvistværelset, flere måneder seinere, setter Eduardos nye maleri, Skrik, stemningen. Eduardo sørger over sin Tulletta og Augusto over sin Mimì. Mens maleren portretterer forfatteren, kommer Grieg og Søren inn, og de har med seg noen magre matbiter. For å holde ut i den desperate situasjonen, spiller de komedie; et innbilt måltid med overklassen de så ofte kritiserer, men som de så gjerne skulle vært en del av. Komedien forvandles til liksom-tragedie når en av dem, tilsynelatende forurettet av en kommentar, utfordrer til duell. Idet liksom-krangelen eskalerer kommer Tulletta brasende inn i rommet. Mimì er svært syk og kommer seg ikke opp trappene. Dette tvinger vennene tilbake til den brutale virkeligheten, og de innser at de ikke kan hjelpe den dødssyke unge kvinnen.

Den italienske dirigenten Massimo Zanetti var fram til utgangen 2022 sjefdirigent for Gyeonggi Philharmonic Orchestra i Seoul. Hans internasjonale karriere har ført ham til de mest anerkjente operahusene og konsertsalene i verden. I 2023 dirigerte han blant annet La Traviata og Don Carlo ved Opera de Monte-Carlo, og han fortsatte sitt samarbeid med Staatsoper Unter den Linden i Berlin, der han dirigerte Don Carlo og La bohème som en del av deres tjueårige samarbeid.

I 2024 blir han altså å se her under La bohème, etter de flotte tidligere samarbeidene i Otello og La Traviata. Han vil deretter returnere til Teatro Lirico of Cagliari med L'Italiana in Algeri, og han vil åpne den 70. Puccini-festivalen i Torre del Lago på komponistens hundreårsdag med en nyproduksjon av Le Villi og Edgar.

Victoria Bomann-Larsen jobber som regissør ved DNO&B. Hun startet sin karriere som regiassistent ved Mainfranentheater i Würzburg i 2006 hvor hun også debuterte som regissør med barneoperaen Der unglaubliche Spotz i 2009. I 2010 begynte hun i Operaen hvor hun har vært fast ansatt siden 2013. Hun har assistert rundt 25 regissører i til sammen ca. 35 produksjoner, og har gjenoppsatt en rekke store forestillinger av internasjonalt anerkjente regissører, som Eugen Onegin (Christof Loy), Rigoletto (Ole Anders Tandberg), La Traviata (Tatjana Gürbaca) og Tosca og Carmen (Calixto Bieito) m.fl.

Siden 2016 har hun vært tilknyttet Operahøyskolen hvor hun bl.a regisserer, underviser og har vært sensor for masteroppgaver.

”Man setter ofte grenser for seg selv før de er reelle,” sier Elsa Dreisig. Dette er absolutt ikke sant for den fransk-danske sangeren, som raskt har etablert seg som en av dagens mest fengslende lyriske sopraner.

Siden hun begynte i Berlins statsoperas studio i 2015 og gikk videre til å bli ensemblemedlem, har hun debutert på ledende operahus over hele Europa, fra Paris til Zürich, fra Wien til London.

Som en eksklusiv plateartist med plateselskapet Erato, ga Elsa i januar 2022 ut sitt tredje album, Mozart x 3, med arier fra Mozarts tre Da Ponte-operaer og hans tre opera seriaer.

Operalia-prisvinner Stefan Pop er en etterspurt tenor internasjonalt, spesielt i det italienske repertoaret, fra bel canto til Verdi og Puccini.

Denne sesongen synger han blant annet Don Carlo og Pinkerton i Madama Butterfly på Staatsoper Unter den Linden i Berlin, og på Royal Opera House Covent Garden i London er han å se som Duca i Rigoletto samt Rodolfo i La bohème - den samme rollen som han har her og også under Tokyos vårfestival.

Stefan Pop ble født i Bistrita (Romania). Han er uteksaminert fra musikkhøgskolen ”Ghoerghe Dima” i Cluj-Napoca.

Den amerikanske barytonen John Chests ”tilstedeværelse og levering komplementerer de mørke, rike fargene i stemmen hans” (Opera Now).

Nylige og kommende roller inkluderer Demetrius i En midtsommernattsdrøm på Teatro Carlo Felice i Genova og i Muscat (Oman), Guglielmo i Così Fan Tutte ved Opera Theatre of St. Louis, Figaro i Barberen i Sevilla på Belcanto Opera Festival Rossini i Wildbad og med Krakow-filharmonien.

I 2017 representerte Chest USA under BBC Cardiff Singer of the World Competition. Samme år ble han tildelt et karrierestipend av Richard Tucker Music Foundation. Han er utdannet ved Bayerische Staatsoper Opernstudio, og har en Master of Music fra Chicago College of Performing Arts ved Roosevelt University.

Lina Johnson debuterte med rollen som Despina i Guy Joostens Così van Tutte ved Den Kongelige Danske Opera i 2011, og har nå en operakarriere med soubrette-, lyrisk koloratur- og belcanto-repertoar, samt konsertrepertoar som Mozart-konsertarier, Händels Messias og Orffs Carmina Burana. Hun er blitt beskrevet som en sanger med naturlig scenetilstedeværelse og en vakker, klar og uttrykksfull lyrisk koloraturstemme.

Lina er utdannet ved Musikkonservatoriet på NTNU, Statens Musikkhøgskole i Oslo, Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København, og Operahøgskolen i København.

Den nordnorske barytonen Magnus Berg ble uteksaminert fra Det Kongelige Teaters Young Artist Programme for unge operasangere i København våren 2023, og har den kommende sesongen flere spennende debuter, blant annet som Papageno i Barry Kosky’s populære produksjon av Mozarts Tryllefløyten og Publio i Clemenza di Tito på Det Kongelige Teater i København

Han var med på turnéen med Querinioperaen sammen med Arktisk filharmoni til Bodø, Tromsø og Venezia, og vil også portrettere hovedrollen Kong Knud i den nyskrevne familieoperaen Time’s Up, Kong Knud! av Siobhan Presencer på Copenhagen Operafestival.

Den finske bassen Petri Lindroos har opptrådt på operahus i de store europeiske byene som Helsinki, Stockholm, København, Oslo, Brussel, Luxembourg, Paris, London, München, Milano, og Roma.

Nylige høydepunkter inkluderer: Ferrando i Il Trovatore og Verdis Requiem med Auckland Philharmonic; Bachs juleoratorium med Copenhagen Phil; Marcel i Les Huguenots ved den ungarske nasjonaloperaen; Dikoj i Kátia Kabanová, og bassrollen i den nye danske operaen Manualen ved Den Kongelige Danske Opera; og Sarastro i Tryllefløyten med Nederlandse Reisopera.

Petri Lindroos er også en tolker av de store pasjonene og messene.

Tenor Ola Marius Ryan har studert klassisk sang ved NTNU i Trondheim, og avsluttet i 2007 sin mastergrad i opera ved Operahøgskolen i Oslo.

Han har medvirket i La traviata ved operaen i Kristiansund, og i 2008 gjorde han Tamino i Tryllefløyten ved Opera Trøndelag. Vinteren 2009 hadde han sin debut ved Den Norske Opera som Dr. Blind i Flaggermusen. Han har hatt flere engasjement ved Bergen Nasjonale Opera. Sist vi så ham i Trondheim var i Fredkulla i 2021. Ola Marius er en ettertraktet konsertsanger og har mange kirkemusikalske verk på repertoaret.

Han har også medvirket som sanger i Trondheim Vokalensemble.

Arnstein Morken er en tenor fra Verdal. Han begynte i ung alder å synge; først i det lokale kirkekoret, så i diverse gospelkor, før veien gikk videre til bl.a. progrock og tungmetall. Sang innenfor alle mulige sjangere var alltid en kjær hobby for Arnstein, frem til han i 2018 begynte å synge i Trondheim Symfoniorkesters Operakor under kormester Ursa Lah.

I operakoret oppdaget Arnstein en ny verden, noe som førte til at han søkte seg inn på bachelorstudiet i utøvende klassisk sang ved NTNU. Der har han studert under Carsten Stabell og Kåre Bjørkøy og startet høsten 2023 på det avsluttende året av sin bachelorgrad.

I tillegg til å være student er Arnstein fast ansatt i Trondheim Vokalensemble.

Giacomo Puccini ble født inn i en musikalsk familie der generasjoner av Puccini-musikere hadde satt sitt preg på Lucca, en liten, historisk og vakker by i Nord-Italia. Å være kapellmester i San Martino-katedralen gikk i arv i Puccini-familien, men da Giacomo bare var fem år gammel, døde hans far Michele. Onkelen, Fortunato Magi, overtok Giacomos musikkundervisning i begynnelsen, men etter hvert tok Carlo Angeloni, farens student, over. Bare ti år gammel ble Giacomo organist i nonneklosteret til Benediktinerordenen i Lucca.

Som 16-åring begynte han å studere musikk ved Instituto Musicale Pacini i Lucca. Etter å ha sett en oppsetning av Verdis Aida i Pisa var han overbevist; det var operakomponist han skulle bli! Men da måtte han til Milano for å studere, og familien hadde ikke penger. Moren hans skrev dermed et brev til dronning Maria, og hun ga ham et stipend som gjorde at han kunne dra til Milano og studere ved konservatoriet der. Pengene rakk ikke til alle tre årene, og Giacomo levde et fattigslig liv, et bohemliv, den siste tida av studiene.

Puccinis operadebut, Le villi (1883), ble komponert til en operakonkurranse mens han var student. Den vant ikke, men ble likevel satt opp ved Teatro del Verme i 1884. Forleggeren Giulio Ricordi ble så begeistret at han ga Puccini et stipend til en ny opera. Edgar var ferdig fem år seinere og dette ble starten på et langt og fruktbart samarbeid; Ricordi skulle bli både nær venn og en av Puccinis viktigste støttespillere.

Gjennombruddet, både nasjonalt og internasjonalt, kom med Manon Lescaut i 1893, og Puccini ble nå hyllet som arvtageren etter den store Giuseppe Verdi. Også den neste operaen, La bohème (1896), ble en suksess, og med denne var Puccinis pengeproblemer definitivt over – han var nå en rik mann. Han fulgte opp med Tosca (1899) og Madama Butterfly (1901), og disse tre er fremdeles blant de mest populære operaoppsetningene verden over.

De senere operaene La fanciulla del West (1910), La Rondine (1917) og Il trittico (tre enaktere; Il trabarro, Suor Angelica og Gianni Schicchi, 1918) har ikke oppnådd samme popularitet, men hans siste storverk, Turandot, er et av de mest respekterte. Puccini rakk ikke å bli ferdig med denne operaen før han døde i 1924; store deler av siste akt var ikke ferdigskrevet. Men han etterlot seg grundige skisser, og den yngre komponisten Franco Alfano fullførte operaen på bakgrunn av disse.

Puccinis egenartede komposisjonsstil forener Wagners Gesamtkunstwerk og vektlegging av orkesterets rolle med den italienske sangtradisjonen. Teksten er sidestilt med musikken og et forståelig og enkelt handlingsforløp med hurtig utvikling og stigende spenning er «typisk» Puccini. Hos ham stopper musikken aldri opp, den er handlingsdrevet og derfor realistisk; han dveler aldri ved en arie løsrevet fra det dramaturgiske forløpet. Men den dramatiske strukturen er perfekt balansert og, som i livet, finner vi øyeblikk av ettertenksomhet og ro. Musikalsk er det melodien som er tyngdepunktet, i god italiensk tradisjon, mens harmonisk er Puccini i stadig utvikling. Han studerer samtidige operaer av Debussy, Strauss, Schönberg og Stravinskij, og fargelegger med rik orkesterklang som Strauss eller forfinet og raffinert som Debussy - for eksempel er hans siste opera den eneste italienske opera i impresjonistisk stil.

La bohème
I årene 1847–49 skrev den franske forfatteren Henri Murger (1822–61) en serie episodiske tekster som seinere ble samlet i romanen Scènes de la Vie de Bohème. Denne dannet grunnlaget for operaen La bohème. Puccinis librettister, Giuseppe Giacosa (1847–1906) og Luigi Illica (1857–1919) var kommet inn i siste fase av arbeidet med Manot Lescaut, og disse to skulle også samarbeide med Puccini på de to etterfølgende operaene, Tosca og Madama Butterfly. Giacosa var dramatiker og tok seg av selve handlingen og handlingsforløpet, mens dikteren Illica var ansvarlig for selve ordene – dialogen. De tre valgte sammen ut fire scener fra Murgers roman og la til fra Puccinis egne erfaringer som fattig student i akt to og tre, og resultatet ble en troverdig opera om fattige kunstnere, kjærlighet, sykdom og død.

Musikalsk er denne operaen preget av lyriske melodier, små trinn og nesten umerkelige alterasjoner. De små trinnene karakteriserer både «småfolket» som Puccini kalte dem, og hverdagslivets små trivialiteter. Alterasjonene i melodien kan endre en tanke eller en følelse, eller en melodibevegelse, en akkord eller et intervall kan peke fram i handlingen eller tilbake som et minne om. Som når Augusto/Rudolfo introduseres for oss og han synger en tonerekkefølge som virkelig skal få utbrodere seg i den store tenorarien seinere i første akt (Che gelida manina). Eller når Mimi og Augusto/Rudolfo møtes første gang og hun synger om blomstene som gir henne følelse av ungdom og vår, mens en kort og skarp h-mollakkord høres i orkesteret. Dette er akkorden hun til slutt skal dø til i siste scene.

La bohème hadde premiere i Teatro Regio i Torino, 1. februar 1896.

Sopran: Tonje Eero Hove, Rannveig Helen Lægreid

Alt: Maria Moen Nohr, Oda Fredriksen

Tenor: Sigmund Lahn, Arnstein Morken, Marius Berg

Bass: Sverre Johan Aal, Iver Bogen Griffiths, Masis Aram Gözbek

Sopran: Ingeborg Nygaard, Maria Meland Christensen, Ine-Louise A. Formo, Hanne D. Seter, Anja Dekens, Claire Judic, Kjersti Skappel Price, Julie Prestmo, Signe Bach Waage, Tora Tveiten

Alt: Chatharina Rolseth Seem, Venke Schiøll Larsen, Vår Sollien Skar, Tuva Wille, Hanne Marit Breivold, Wenche Haugnes, Kathinka Hveem Johannessen, Lou-Anne Massard, Kristin Engås, Merita Thoralfsdatter Reinaas

Tenor: Frode Reinertsen, Aslak Trønsdal Lyngstad, Snorre Sletten, Eirik Myra, Kristoffer Nergård

Bass: Tom Erik Fjær, Sigurd Nyland, Sander Elias Andersen, Håvar Knutsen Brennhagen, Ørjan Stokland, Helge Lund Kolstad, Sigbjørn Berg Aastebøl

Penelope Ofstad, Johannes Turcina, Vårinn Ness Råen, Freya Loveland, Ildrid Dahle Kolstad, Magnus Potter Krogsrud, Felix Potter Krogsrud, Wilfred Potter Krogsrud, Victoria Nordmark, Samuel Bootn, Fred Bootn, Johana Havlova, Fama Rabås Ndir, Andrea Koch, Kristin Torp Schjelderup, Annsofie Lea Schellewald, Pernille Rosvold Christensen, Iren Kuyucu, Carlotta Lobaccaro, Nora Cantero Hevia, Marielle Hellan Gården, Lilly Marlen Normann Lødemel.

Lars Magnus Krogh Utne

Produsenter: Frank Runar Gansmo, Charlotte Winsnes
Teknisk produsent: Sune Schjelderup
Inspisient: Ingeborg Ugland
Regiassistent: Julie Sofie Storemyr
Scenemester: Martin Aasen
Sceneteknikere: Simon Woldmo Gullikstad, Per Erik Korssjøen, Eirik Johansen, Vidar Rosenvinge, Vegard Schjelderup Wigum, Julian Bekkadal, Ingrid Abelsen, Syver Åmli Vestmo, Torstein Eiken
Podieinspisienter: Odd Kåre Vold og Pål Gaupseth
Lysbordoperatører: Sindre Hansen, Knut G. Estensen
AV-tekniker - Thomas Hovstad
Lystekniker - Ingrid Øinæs Eriksen
Snorloftsmester - Marius Kjelstad
Scenemester Olavshallen - Henrik Torgersen
Tekstmaskinoperatør: Malu Gabard

Hovedrekvisitør: Ida Eilertsen
Rekvisitører: Maia Reppe, Katrine Wisth, Lars Magnus Krogh Utne, Synne Fersum, Thea Brix, Sander Kjelstad, Eline Øinæs Eriksen

Repetitører: Stefan Ibsen Zlatanos, Knut Erik Jensen, Mona Spigseth

Skredder/søm: Astrid Sliper
Frisør/sminkeansvarlig: Lisa-Marie Kamsvåg, Karianne Brandal
Kostymekoordinator: Emilia Winsnes
Påkleder: Lina Bulling, Tara Fitzgerald
Påkleder/barnepasser: Anita Bulling Overaa, Margit Seland
Hår-/sminkeassistenter: Emilie Moe, Romèe Dahlen, Hanna Hjelpseth, Ylva Halsen