Senaillé tilhørte den nye generasjonen av franske fiolinvirtuoser tidlig på 1700-tallet som lot seg påvirke av impulser fra Italia. I Frankrike var den rådende smak i instrumentalmusikk på denne tiden dominert av dansemusikk og suiter, og fiolinister som introduserte virtuose italienske former ble noe nedlatende omtalt som «sonatister». Det er likevel interessant hvordan Senaillé kombinerer erketypiske franske stiltrekk med passasjer i umiskjennelig Corellistil. Han skrev mer enn 80 fiolinsonater.

Vi vet at Bach selv var en dyktig fiolinist, og at han spilte sine egne verker. Men når det gjelder de få sonatene for fiolin og basso continuo han etterlot seg, er det usikkert hvem han skrev dem for. Han hadde nær kontakt med Pisendel, som var den ledende fiolinvirtuosen ved hoffet i Dresden, og de to har åpenbart påvirket hverandre. Det eiendommelige med disse sonatene er at besifringen i continuostemmen er langt mer spesifikt notert enn vanlig, noe som gjenspeiler den frodige og intrikate harmoniske strukturen i Bachs egenartede stil.

Froberger skrev flere lamentasjoner til avdøde kollegaer, kongelige og til og med én til sin fremtidige død. Han var en av de mest betydningsfulle utøverne og komponistene i sin generasjon, og virket primært ved hoffet i Wien. Men han var også en bereist musiker og hadde pleiet kontakt med den store Girolamo Frescobaldi i Italia og Louis Couperin i Frankrike.

Couperin var en del av et stort musikerdynasti i Frankrike på 16- og 1700-tallet, han var onkelen til den enda mer kjente François Couperin. Han virket som organist i Paris, men skrev en mengde cembalomusikk, deriblant denne Passacagliaen, et verk i Rondeauform der den harmonisk saftige åpningen stadig vender tilbake avløst av ulike mellomspill som binder det hele sammen.

Tartini må regnes som den mest innflytelsesrike fiolinisten på 1700-tallet, mellom Corelli på 1600-tallet og Paganini på 1800-tallet. Han skrev 135 fiolinkonserter og minst 200 sonater, og var som internasjonalt ledende pedagog gjennom 50 år den betydeligste premissleverandør til fiolintradisjonen fram til langt inn på 1800-tallet. For eksempel kopierte Leopold Mozart deler av Tartinis lærebok i ornamentikk ordrett inn i sin egen «Versuch einer gründlichen Violinschule» fra 1756, sammen med en «bruksanvisning» til Tartinis kjente Djevletrillesonate. Tartinis eiendommelige stil kan knyttes til hans livslange tilknytning til fransiskanerordenen, og hans langsomme, meditative og sterkt ornamenterte satser er ment som musikalske tekstlesninger på et språk alle mennesker kan forstå.

Konserten arrangeres av TSOs Venner i samarbeid med Trondheim Folkebibliotek og Trondheim Symfoniorkester & Opera.

TSOs Venner har i lang tid vært en stor støttespiller for TSO. De hjelper til før og under konserter og arrangement, i tillegg til at de bidrar økonomisk. Ønsker du å gi et bidrag til TSOVs arbeid, bruk VIPPS 537402. For medlemskap se www.tsov.no.