Kveldens konsert favner alle elementene; fra jord og luft til vann og ild. Og jorda, den representeres av en urframføring!

A Web of Reciprocity er et nyskrevet verk av Ellen Lindquist, bestilt av TSO til denne konserten. Verket er inspirert av måten trærne kommuniserer med hverandre på.

Anna Clynes livlige og fargerike Weathered er skrevet til den svenske klarinettvirtuosen, Martin Fröst, og har norsk premiere denne kvelden. Stykket utforsker klarinettens vide spekter, fra det varme melodiøse til det skarpt skrikende, og Clyne har samarbeidet tett med Fröst i arbeidet med stykket. At Fröst kommer til Trondheim er en stor begivenhet - han er regnet som en superstjerne innenfor den klassiske musikken!

Med Rautavaaras Cantus Arcticus beveger vi oss mot det frosne landskapet i en konsert for fuglesang og orkester. Her veves orkesterets tekstur tett sammen med lydopptak av fugler fra det nordlige finske myrlandskapet.

Vi avslutter kvelden med Stravinskijs fantastiske orkestersuite fra balletten Ildfuglen. Balletten er basert på russiske folkeeventyr og musikken er også inspirert av russiske folkemelodier krydret med skarpe synkoperte rytmer og magiske klanger.

Hoving vant i 2021 finske kritikeres pris for Årets nykommer innen kunst. Hun har blitt omtalt som en dirigent som kombinerer det luftige, pustende med en lidenskapelig kraftfullhet, og betegnes som en av de mest spennende av dagens unge finske dirigenter.

Hun har, sammen med Helsinki filharmoniske orkester, engasjert seg i arbeidet med å hente fram verk av ikke bare glemte, men også oversette finske komponister fra forrige århundre.

Hoving har nylig hatt sin operadebut med Tryllefløyten ved Opera North i Newcastle og kommende oppdrag er med Royal Scottish National Orchestra, Kungliga Filharmonikerna i Stockholm og Adelaide Symphony Orchestra. Hun har tidligere gjestet orkester som Sveriges Radio, Göteborgs Symfoniker, KORK, Nederlands Radiofilharmoniske Orkester, Royal Philharmonic Orchestra, Tonkünstler-Orchester Wien, Bournemouth Symphony Orchestra, Orquesta Castilla y Leon og Yomiuri Nippon Symphony Orchestra.

Hun startet som pianist og klarinettist, men begynte med direksjonsstudier i 2015 under Jorma Panula ved Sibelius-akademiet. Hun startet karrieren som assistentdirigent ved Finsk radioorkester under Hannu Lintu i 2019 og fortsatte ved Radio France under Mikko Franck i årene 2020-22.

Fröst er anerkjent som en verdensledende utøver på sitt instrument. Han er nyskapende og søker stadig nye måter å utfordre og utvide den klassiske musikkscenen, både musikalsk og scenisk.

I 2014 ble han, som første klarinettist noensinne, tildelt en av verdens høyeste musikalske utmerkelser - Léonie Sonning Music Prize – og i 2022 ble han av International Classical Music Awards kåret til Artist of the Year.

Han er sjefdirigent for Svenska Kammarorkestern, turnerer med, dirigerer og leder førende ensembler og orkestre verden over. Samtidig er han både solist og konferansier med alt fra Mozart via Artie Shaw til klezmermusikk og folkemusikk på repertoaret. Han samarbeider også tett med dansere og har initiert flere prosjekt der musikk og dans er nært knyttet sammen. Gjennom dette samarbeidet har han utviklet en spesielt levende og original formidling med helt nye perspektiver på forholdet mellom nettopp musikk og bevegelse.

Fröst har grunnlagt en stiftelse som har til formål å gi barn og unge verden over tilgang til musikkinstrument og til musikkundervisning. Selv er han utdannet ved blant andre Kungliga Musikhögskolan i Stockholm og Hochschule für Musik und Theater i Hannover.

Lindquist har alltid vært fascinert av kompleksiteten i den tettvevde kommunikasjonen som foregår i skogen mellom trær som deler informasjon både gjennom skogbunnen og i lufta. I 2018 snublet hun over Richard Powers roman The Overstory og har siden lest mange bøker om emnet. Den som nok har gjort mest inntrykk er Finding the Mother av kanadiske Dr. Suzanne Simard. Hennes livsverk har vært å undersøke ulike tresorters kommunikasjonskanaler gjennom et nettverk av sopptråder. Her deles ikke bare næringsstoffer, karbon og vann, men nettverket brukes også til å formidle følelser som kjærlighet og smerte. Akkurat dette er inspirasjonskilden til dette verket for stort orkester, A Web of Reciprocity.

Noe av det mest slående ved Simards forskning var å oppdage at ulike tresorter som bjørk og gran, som man tidligere har trodd konkurrerte mot hverandre om tilgang til sollys og andre ressurser, tvert imot samarbeider og støtter hverandre. De responderer på hverandres behov og samarbeidet dem imellom bidrar til at begge artenes vekstvilkår bedres og trærne «blomstrer».

A Web of Reciprocity reflekterer over dette fenomenet, skogens omfattende system av tverr-artlig kommunikasjon, samarbeid og bistand som en metafor på menneskehetens behov for mangfold for å sikre et sunt og bærekraftig samfunn.

Verket er bestilt av Trondheim Symfoniorkester & Opera og får sin urframføring på denne konserten, og er er bestilt med støtte fra Kulturdirektoratet.

Les komponistens programnotater på engelsk.

Clyne og Fröst har samarbeidet tett om denne klarinettkonserten – Clyne forteller om lange seanser på Zoom der Fröst demonstrerte ulike spilleteknikker, og der hun etter hvert presenterte skisser på hver av de fem satsene etterfulgt av gode fruktbare diskusjoner. Resultatet beskrives i Opera Magazine som «en av de mest melodiske samtidskomposisjoner jeg har hørt».

Weathered er satt sammen av fem femminutterlange satser som hver utforsker et element som har blitt utsatt for vær og vind. Første sats, Metal, beskriver en rusten bro og åpner med kirkeklokker. Utover i satsen bruker Clyne flere perkusjonsinstrumenter av metall. Heart omhandler et knust hjerte og her ønsket hun å utforske ekspressiviteten i klarinettens mørkere leie med ekko i strykernes droneliknende underlag. I Stone framstilles en værutsatt steinborg og materialet stein behandles livlig og lekent, som å kaste flyndre og se steinen sprette og skli bortover vannoverflata. Mot slutten av satsen får vi en improvisert kadens der solisten synger i instrumentet mens han spiller. Wood maler fram bildet av en storslått skog gjennom bruk av marimba og treblås, og i Earth møter vi en stadig varmere planet. I denne sistesatsen bindes elementer fra alle de foregående satsene sammen og den åpner fanfareliknende som for å vekke oss til handling.

Weathered ble urframført i Amsterdam 5. Januar 2023 med Royal Concertgebouw Orchestra under ledelse av Jaap van Zweden.

Rautavaara anses som en av de mest sentrale finske komponister i generasjonen etter Jean Sibelius. På 1950- og 60-tallet etablerte han seg som en av Finlands mest radikale komponister, men beveget seg ganske snart mot et mer personlig tonespråk med innflytelse fra romantikk og mystisisme.

I 1972 mottok Rautavaara en bestilling fra Universitetet i Oulu i Nord-Finland til deres første doktorgradsseremoni. Han ønsket opprinnelig å skrive en kantate, men kunne ikke finne en passende tekst. Resultatet ble da også noe ganske annerledes: hans mest populære verk, en “konsert for fugler og orkester”, som fikk tittelen Cantus arcticus. I dette orkesterverket kombinerer Rautavaara symfoniorkester med lydopptak av fugler. Han foretok selv opptakene i myrlandskapet Liminka i Oulu-regionen og fra andre områder rundt Polarsirkelen, omtrent 20 mil nord for Oulu.

Verket består av tre satser og første sats, Myra, åpner med to glidende, sirklende fløytestemmer. Gradvis får de selskap av andre blåseinstrumenter og av myrfugler i vårstemning. Strykerne og messingblåserne spiller en langsom hymneaktig melodi som Rautavaara selv sa kunne tolkes som “stemmen og stemningen til en person som vandrer gjennom villmarka.” I andresatsen, Melankoli, er opptak av fjellerke senket to oktaver, noe som ifølge komponisten får den til å høres spøkelsesaktig ut som en “spøkelsesfugl”. Strykerne spiller en neddempet melodi som gradvis vokser i styrke.

I tredjesatsen, Svanene trekker, er det sangsvaner som innleder musikken. Sangsvanen er for øvrig Finlands nasjonalfugl. Opptakene blir lagt i flere lag utover i satsen, og skaper et inntrykk av at fuglene blir flere og flere, samtidig som orkestermusikken blir stadig mer intens. Vi får også et gjenhør med hymnen fra første sats. Cantus arcticus avsluttes med at både fuglene og orkesteret forsvinner i det fjerne.

Stravinskijs store gjennombrudd kom med balletten Ildfuglen. Den er satt sammen av flere russiske folkeeventyr og finner sted i den forheksede hagen til den onde trollmannen Kaschei. En ung prins, Ivan Tsarevitsj, har forvillet seg inn i hagen i sin jakt på den magiske fuglen ildfuglen. Han fanger den, men slipper den fri etter å ha tatt en av halefjærene dens. Trollmannen har røvet tretten prinsesser og disse kommer nå ut i hagen for sitt daglige danserituale. Prinsen forelsker seg i én av dem, Tsarevna, og følger etter henne inn i palasset der han blir tatt til fange. Kaschei har forvandlet alle unge menn som forsøker å redde prinsessene til stein, og dette har han også tiltenkt Ivan, men den snarrådige prinsen påkaller ildfuglen med fjæra. Ildfuglen forhekser trollmannen og hans hjelpere med en vill dans etterfulgt av en søvndyssende vuggesang. Samtidig avslører den for Ivan hvor han kan finne Kascheis hjerte og ødelegge det – i et gullegg i hagen. Når hjertet er knust, forvandles steinene tilbake til menn og alle danser av glede.

Ballettkompaniet Ballets Russes under ledelse av impressarioen Sergej Djagilev hadde begynt å gjøre seg bemerket i Paris og han ønsket å krone suksess-sesongen 1910 med et nyskrevet verk. Stravinskij var da et relativt ubeskrevet blad, men Djagilev hadde nylig hørt hans orkesterverk Fyrverkeri, og oppsøkte Stravinskij som ved en innskytelse (etter å ha blitt avvist av flere mer kjente russiske komponister). Stravinskij tente straks på ideen og var i gang med komponeringen allerede før Djagilev formelt bestilte balletten av ham.

Han benytter flere russiske folkemelodier i det musikalske materialet, og også folkedansen khorovod. Disse «enkle» melodiene følger menneskene i eventyret, mens de magiske skikkelsene trollmannen og ildfuglen kjennetegnes av kromatiske motiv. Men selv om Stravinskijs senere varemerker – de irregulære rytmene og hurtig skiftende taktartene – allerede er til stede her, er de ikke like gjennomgående og revolusjonerende som de skal bli i den senere skandaleomsuste balletten Vårofferet.

Premieren fant sted i selve Pariseroperaen 25. juni 1910 (mens orkestersuiten vi får høre er fra 1919), og Ildfuglen gjorde stor suksess – det parisiske publikummets sans for østlig eksotisme ble virkelig imøtesett og dette møtet mellom øst og vest, mellom russiske folketoner, europeisk senromantikk og fransk impresjonisme, satte for alvor Ballets Russes, Djagilev og Stravinskij på kartet.

Camilla Rusten

Her er flere konserter vi spiller denne sesongen som du kanskje vil like!