Kleibergs ferskeste symfoni urframføres denne kvelden i spennende tospann med Griegs ikoniske a-mollkonsert.

Vi får et etterlengtet gjenhør med Griegs klaverkonsert i a-moll, en konsert som var en umiddelbar suksess allerede på urpremieren. Seinere har den gått sin seiersgang over verden, og er, ved siden av Peer Gynt-suiten, hans mest kjente og spilte verk. For mange er dette selve «lyden av Norge» og det er da også det mest suksessrike norske orkesterverket gjennom tidene. Solist er ingen ringere enn Håvard Gimse, en av Norges fremste pianister.

Sommeren 1825 forlater skipet Restauration Stavanger med kurs mot Amerika. Tre måneder seinere går de første norske emigrantene i land i New York. Utvandringen fra Norge har begynt. I sin tredje symfoni har Kleiberg valgt å fokusere på den norske utvandringen til USA på 18- og 1900-tallet. Symfonien er en del av oppbyggingen mot Nasjonaljubileet i 2030, der tema for 2025 er migrasjon og identitet. Her vil norsk utvandringshistorie stå sentralt, og symfonien er tenkt urfremført som del av «Nasjonalt utvandrerjubileum 2025».

«Over hav mot en høyere himmel» har tre satser, der hver sats knytter an til et natur- eller landskapsbilde; 1. Hei, 2. Hav og 3. Himmel, og den narrative oppbygningen av symfonien blir dermed "Fra hei over hav, mot en høyere himmel".

Har du lyst til å vite mer om hva klassisk musikk er? Ønsker du å utforske denne rike og varierte musikksjangeren? Da inviterer vi deg til Klassisk vorspiel i forkant av konserten. Her vil du få muligheten til å lære mer om musikken som skal fremføres, komponistene bak verkene, og de historiske kontekstene som har formet dem. Alle er hjertelig velkommen til å delta, enten du er en erfaren lytter eller helt ny til klassisk musikk.

Sted: Foajeen utenfor Store sal i 3. etasje.
Tid: kl. 18:45 (varighet 15-20 minutter).

Klikk her for å lese mer om Klassisk vorspiel.

Peter Szilvay slo gjennom med et brak på sin egen eksamenskonsert med KORK i 1996. Han betegnes som en energisk og karismatisk dirigent, med et stort hjerte for den norske samtidsmusikken.

Szilvay startet som så mange andre dirigenter som musiker, nærmere bestemt som fiolinist. Han byttet etter hvert fiolinen ut med bratsjen og var utøvende musiker i flere år før han igjen byttet, denne gangen fra bratsjgruppa til dirigentpodiet.

Han var dirigentstipendiat i Stavanger symfoniorkester i to år før Mariss Jansons hentet ham til Oslofilharmonien som sin assisterende dirigent. Senere har han dirigert samtlige større norske orkestre og militærkorps, flere skandinaviske symfoniorkestre samt St. Petersburg-filharmonien, Orchestre Philharmonique de Radio France og Det kongelige Kapel.

Szilvay har utviklet en lidenskap for opera og å arbeide med sangere, og har dirigert produksjoner ved blant andre Den Norske Opera & Ballett, Opera Sør og ved operaen i Würzburg i Tyskland.

I 2010 fikk Peter Szilvay hederstittelen "Årets utøver" av Norsk Komponistforening for sin innsats for norsk musikk. Han underviser i direksjon ved Universitet i Stavanger.

Håvard Gimse framholdes som en interessant og inspirerende musiker som spiller med en uforutsigbar lekenhet. Hans særlige forkjærlighet for norsk og skandinavisk repertoar gjør ham til en av våre mest innflytelsesrike musikere.

Han er en særs ettertraktet solist og kammermusiker, og mange av våre fremste klassiske utøvere foretrekker ham som akkompagnatør på sine solokonserter.

Gimse har gjort omfattende turneer i Skandinavia, gjestet de ledende orkestrene i Norden samt symfoniorkestre i blant andre Baltimore, Birmingham, London, Liverpool, Tokyo, Praha, Frankfurt og Berlin.

Han er utnevnt til æresborger i sin hjemby Kongsvinger, har mottatt utallige prestisjefylte priser og utmerkelser, som Diapason d’Or og Gramophone’s Editor’s Choice, Lindeman-prisen, Grieg-prisen og Sibelius-prisen, og spilt inn mer enn 30 album. Gimse er professor ved Norges musikkhøgskole, og gir i tillegg jevnlige masterclasser i inn- og utland. Gimse er utdannet ved Norges musikkhøgskole, Mozarteum i Salzburg og Hochschule der Künste Berlin, med lærere som Hans Leygraf og Jiri Hlinka.

15 år gammel satt Grieg i en konsertsal i Leipzig og hørte Clara Schumann framføre Robert Schumanns klaverkonsert i a-moll. Denne gjorde uutslettelig inntrykk på den unge nordmannen som nyllig var kommet dit for å studere. Ti år seinere skriver han sin egen klaverkonsert, også den i a-moll, inspirert av Schumanns, men også helt sin egen med kraftige islett fra norsk folkemusikk.

Klaverkonsert i a-moll ble urframført i København 3. april 1869 med Edmund Neupert, en norsk pianist, som solist. Grieg kunne selv ikke være til stede, men Neupert skrev i brev til ham etter premieren at publikum var i ekstase.

Men selv om publikum møtte konserten med begeistring, fortsatte Grieg å flikke på den resten av livet. Han reviderte den hele sju ganger, den siste var ferdig bare noen uker før hans død i 1907, og han utførte til sammen rundt 300 små og større endringer på de tre satsene.

Den Trondheimsbaserte norske komponisten Ståle Kleiberg har hatt stort gjennomslag internasjonalt, og har skrevet bestillingsverk til ledende orkester, ensembler og utøvere. Han er en av våre mest spilte samtidskomponister og betegnes da også som en av vår tids mest sentrale.

Kleiberg skriver i en romantisk stil med et ektefølt, personlig uttrykk som kanskje spesielt kommer til syne i hans store vokalverk, for eksempel i Requiem – for the victims of Nazi persecution, et av hans mest framførte verk.

Videre har han skrevet et bredt utvalg kammermusikk, symfonier og konserter. De to første symfoniene Klokkeskjæret: Symfoni nr. 1 og Kammersymfoni: Symfoni nr. 2 er fra henholdsvis 1991 og 1996,

Klokkeskjæret: Symfoni nr. 1 var et bestillingsverk fra Stavanger Symfoniorkester. Stavanger Domkirkes klokker havnet på havets bunn da et dansk skip gikk på et skjær i 1537, og i ettertid het det at man tidvis kunne høre klokkene fra havet. Derfor fikk skjæret navnet Klokkeskjæret. Historien inspirerte Stavangermannen Kleiberg og det ramsalte verket forteller om avskjed, forlis og klokkeklang fra havets dyp. Kammersymfoni: Symfoni nr. 2 ble spesialbestilt til Trondheims tusenårsjubileum i 1997.

Symfoni nr. 3 Over hav mot en høyere himmel har temaet utvandringen fra Norge på 1800- og 1900-tallet. Denne konserten er den del av oppbyggingen mot Nasjonaljubileet 2030 – der temaet i 2025 er migrasjon og identitet.

TSO har inngått et samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 under tusenårstemaet Musikk i 1000 år. Frem mot 2030 vil vi knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk for fremtiden. Klikk her for å lese mer om TSO mot 2030.