Vi presenterer en festforestilling i Olavshallen med visning av stumfilmen "Norge vårt Norge i toner og billeder" (1929). Musikken er nyskrevet av Trygve Brøske og blir framført av TSO og gjestende solister. Nasjonalbiblioteket har restaurert og digitalisert filmen, og har sågar sporet opp glemte scener. Lyder Selvig, Trondheims tidligere kinosjef, sin ikoniske norgesfilm møter nå et nytt publikum, over nitti år etter braksuksessen i 1929. Konserten er en del av Kosmorama - Trondheim internasjonale filmfestival.

Filmen er ikonisk i norsk filmhistorie – en patriotisk hyllest til nasjonen. Norge vårt Norge spilte høsten 1929 tre forestillinger hver dag i fem uker, ledsaget av orkester forsterket med operasanger. Senere hadde filmen suksess i Sverige og USA.

Filmen er delt i to akter på 56 og 45 minutter, med pause mellom aktene.

Kanskje det mest givande med prosessen med å lage musikk til Norge vårt Norge i toner og billeder har vore kuratorfunksjonen - å få lov til å plukke «gammelmusikk» til å komplementere min eigen musikk. Eg bestemte meg tidleg for å i stor grad bruke musikk frå samme tida som filmen vart laga, samt musikk frå perioden omtrent ein generasjon i forkant (slutten av 1800-talet). Dei fleste norske komponistar på 1920-talet var påverka av den nasjonalromantiske sjangeren, - arven etter Grieg. Og det er sannsynleg at musikken til Grieg i stor grad vart bruka da filmen vart vist rundt 1930. Vi lar han sleppe til denne gongen også - både i orginalform og litt meir fordekt. Elles nokre av hans arvtagarar, - i stor grad Johan Halvorsen, litt Christian Sinding, -etter kvart også David Monrad Johansen og Geirr Tveitt.

Men vi kan ikkje berre dvele med det nasjonalromantiske. Vår einaste modernist frå denne tida, Fartein Valen, skreiv Pastorale samtidig som filmen vart laga, impresjonisten Alf Hurum avslutta si komponistgjerning, Signe Lund hadde enno ikkje komponert Føreren kaller, revyvisa ABC-visen hadde premiere i København og Kristian Hauger fekk pris for sin jazzslager Charleston i Grukkedalen. Det var ei brytningstid der gamle sjangrar blanda seg med nye idear, og trasige økonomiske kår var blanda med optimisme og nasjonsbygging. Det å ha vore i ei komponistboble eit års tid prega av nettopp optimisme og nasjonsbygging, kjennest rart no når det smell som fy i Ukraina. Men det er vel ikkje så dumt å dvele ved optimismen uansett?

Norge vårt Norge i toner og billeder er regissert av drammenseren Lyder Selvig (1892-1956). Selvig er for trondhjemmere mest kjent for filmen Det grodde fram (1946), som omhandler den tyske okkupasjonen og motstandskampen i Trondheim. Det er imidlertid gode grunner til å betrakte Norge vårt Norge som Selvigs hovedverk. Om filmen har en hovedperson, er det bilen! Den er frihetens og de gode dagenes pådriver, turistens gode venn. Selvig var da også disponent for AS Benzin og Automobilhuset i Oslo før filmkarrieren.

Norge vårt Norge høstet overveldende kritikker i Sverige og USA foruten Norge. Den er et bredt anlagt verk som ikke er skjemmet av beskjedenhet eller sosialrealisme. Det er typisk norsk å være god i 1929! Patriotiske og romantiske hyllester var en populær filmsjanger i mange land i mellomkrigstida. Filmene framstilte nasjonene slik vi ønsket å se dem, med vakker natur og framtidstro – og uten fnugg av økonomisk stagnasjon eller fattigdom som ellers var framtredende i tida. Norge vårt Norge er av filmhistorikere omtalt som den mest vellykkede blant de såkalte Norgesfilmene.

Norge vårt Norge er et referanseverk i filmhistoria og tittelen er kjent for studenter i filmvitenskap, men et fåtall mennesker som lever i dag har sett filmen. Den er etter mellomkrigstida sannsynligvis ikke vist for større publikum, foruten én forestilling under festivalen Nordische Filmtage i Lübeck i 2015. Der ble filmen avspilt i urestaurert tilstand og uten lyd.

Med nypremieren på Norge vårt Norge, etter at Nasjonalbiblioteket nå har restaurert filmen, og med et lydbilde skapt av Trygve Brøske, forsøker vi å nærme oss det vi mener var Selvigs intensjoner med filmen. Noen tilpasninger er gjort for at filmen skal fungere med publikum anno 2022. Under Selvigs ledelse ble det avholdt forestillinger med mange ulike orkestre og operasolister. Ved enkelte anledninger var det korsang, og Selvig kåserte selv under forestillingene. Manuset fra kåseriene er gått tapt.

Amerikaturnéen i 1930 og 1931 var etter Selvigs vurdering ingen økonomisk suksess. Den sammenfalt med depresjonen etter krakket på børsen i New York og tidene var uregjerlige. Filmen ble likevel sett av 60 000 amerikanere i 50 byer, med til sammen 135 forestillinger. Hvilke andre norske filmer kan vise til tilsvarende distribusjon i Junaiten?

Samarbeidsprosjekt

Restaureringsarbeidet og nypremieren på Norge vårt Norge er et tverrfaglig samarbeide mellom Nasjonalbiblioteket, Kosmorama, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Olavshallen, komponist Trygve Brøske og produsent Dag Hoel.

Ut over partnernes egen finansiering, er prosjektet finansiert av Det norske komponistfond, Norsk kulturfond bestillingsverk og musikkproduksjon, Trondheim kommunes kulturfond, Trøndelag fylkes kulturtiltak, Sparebankstiftelsen og Midtnorsk Filmsenters kulturtiltak. Vi takker Trøndelag Veteranvognklubb, Cinemateket, NTNU Institutt for musikk, Museene i Sør- Trøndelag, professor Bjørn Sørenssen, Terje Bratberg og Arne Asphjell for bidrag til 1929- festivalen som arrangeres av Olavshallen i tilknytning til forestillingen av Norge vårt Norge.

Norge vårt Norge ble etter premieren i november 1929 bearbeidet flere ganger av Lyder Selvig. Filmen har derfor møtt publikum i ulike versjoner. Det foreligger i dag ikke nok informasjon om den originale versjonen av filmen til at denne kan rekonstrueres med nøyaktighet. Den herværende rekonstruksjonen er basert på informasjon fra klippe- og tekstelister tilhørende «Amerika-kopiene» av filmen fra 1930. Bildematerialet i rekonstruksjonen er i hovedsak hentet fra en ukomplett, tintet original fra 1929. Savnet materiale er i noen utstrekning gjenfunnet og implementert i filmen i henhold til klippelistene til «Amerika-kopiene». Dette supplerende materialet er digitalt etterbehandlet for å ligne den originale visningskopien. Hovedsakelig er gjenfunnet materiale hentet fra et duplikatnegativ på acetat av den svenske versjonen av filmen. Den het «Det vackra Norge» (1930). Resterende materiale er hentet fra originalt produksjonsmateriale på nitratfilm.

Etter suksessen med Trondheimsreisen, spurte jeg produsenten, Dag Hoel, om han hadde nye gamle filmer under arbeid? Da fortalte han om Norge vårt Norge i toner og billeder, et mesterverk fra mellomkrigstiden som sto i fare for å bli glemt. Vi ble enige om at dette ikke måtte skje, og i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, Trondheim Symfoniorkester & Opera, Olavshallen og Trygve Brøske, presenterer Kosmorama nå et ikonisk verk fra norsk filmhistorie.

Amerikaturnéen til Norge vårt Norge startet i Academy of Music Auditorium i Brooklyn, New York. Der var 3000 publikummere, og dette var, ifølge Selvig, den første norske, helaftens filmforestilling i USA. Filmen er en odyssé gjennom Norge fra sør til nord. Den er også en nydelig filmet kavalkade over virksomhetene nasjonen lever av; jordbruk, skogbruk, fiske, hvalfangst og industri. Vi er med på hopprenn i Holmenkollen og vi får situasjoner med Knut Hamsun og Sonia Henie – scener som har vært ukjente for norsk offentlighet i 90 år.

Med tverrfaglig innsats fra mange aktører i kultursektoren kan det nasjonale klenodiet Norge vårt Norge nå ha nypremiere under Kosmorama – i form av en festaften à la 1929.

Trygve Brøske er pianist og komponist/arrangør bosatt i Trondheim. Som komponist har han markert seg med bestillingsverk til bl.a Alpaca Ensemble, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester, Oslo Kammerakademi og Trondheim Symfoniorkester & Opera. Han fikk Spellemannsprisen for årets barneplate 2008 som komponist for Trondheim Sinfonietta, og i klassen folkemusikk i 2010 med Unni Boksasp Ensemble. Han har sin utdannelse fra Trøndelag Musikkonservatorium og Conservatoire de Musique de Genève der han gikk ut med Premièr Prix de virtuosité våren 2001. Trygve er ansatt som førsteamanuensis i klaverfag ved NTNU, Institutt for Musikk i Trondheim.

Dag Hoel er filmprodusent, foredragsholder og forfatter. Han har arbeidet med menneskerettigheter i Mellom-Amerika og med utfordringer knyttet til brytninger mellom ulike kulturer. Han har også bakgrunn som fotograf, og er en erfaren kåsør og foredragsholder. I tillegg har han produsert dokumentarfilmer for TV og gitt ut flere bøker. Han har høstet flere priser for sine dokumentarfilmer. I 2008 fikk han Amandaprisen for Blod & ære, som også ble kåret til årets beste nordiske dokumentar.

Nick Davies har dirigentoppdrag i hele Norden og med mange ledende europeiske orkestre. Han dirigerte TSO første gang i 2006 og har siden vært med oss regelmessig. ‘’He nowadays, happily resides here in Trondheim and regards himself as a ‘’practicing’’ Trønder!’’ Nick er sjefdirigent for Vantaa Pops Orchestra i Finland, en stilling han har hatt siden 2011. Han studerte ved Royal College of Music i London, og har mer enn 30 års erfaring som dirigent siden sin symfoniorkesterdebut i 1991 med Royal Philharmonic Orchestra, der han fortsatt er en vel ansett gjestedirigent.

Stian Carstensen er en av verdens fremste mulitinstrumentalister. Han trakterer bl.a trekkspill, gitar, banjo, sekkepipe, bulgarsk fløyte, pedal steel gitar, fiolin og leirgjøk. Han er kanskje mest fra bandet Farmers Market, men har også markert seg som soloartist, solist og konferansier. Stians repertoar består av en miks av hjemmelagede og importerte musikalske elementer med hovedvekt på jazz, balkansk folkemusikk, bluegrass, country, og klassisk musikk. Han har mottatt to spellemannpriser, og Telenors kulturstipend for grenseløs kommunikasjon.

Ola Kvernberg er en norsk fiolinist, multiinstrumentalist og komponist. Han er en av Norges mest anerkjente jazzfiolinister og har et uttrykk som har beveget seg mellom Django Reinhardt-inspirert «string swing», folkemusikk og moderne jazz, ofte med innslag av blant annet rock og filmmusikk. Kvernberg har utgitt en rekke album med egen musikk som spenner i fra moderne jazz til bluegrass. Han mottok Spellemannprisen i kategorien Jazz for albumet Liarbird i 2011. I 2017 gav han ut Steamdome, en utgivelse med progressiv jazz med elementer fra rock, fusion og filmmusikk.

Tenor fra Hommelvik med bred erfaring fra musikk og scene både i Norge og Sverige. De fleste kjenner ham fra operaforestillinger i Opera Trøndelag og i kammeroperaforestillinger som Kommentarfeltet og Krenket.

Sopranen Tonje Eero Hove debuterte i 2013 som Arminda i Mozarts La finta giardiniera på Den Norske Opera, og har sunget roller som Fiordiligi i Cosi fan tutte, First Witch i Dido & Aeneas og Helena i En midtsommernatts drøm. Tonje er medlem av Trondheim Vokalensemble.

Bakgrunn som journalist i NRK, medforfatter og skuespiller. Har siden 1996 vært tilknyttet Trøndelag Teater – både som skuespiller og medforfatter. Nå er hun aktuell i Astrid Lindgrens Mio, min Mio og i Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj.

Alle verk som er oppgitt uten navn på komponist, er nyskrevne verk av Trygve Brøske.

Første akt

1. Norsk Festouverture (J. Halvorsen, 1899)
2. I begynnelsen var Norge
3. Lux illuxit (Fra Olavsmusikken, siste del av 1100-tallet)
4. For Kronprinspar, Storting og Fedreland (Valsefantasi over marsjer av Oscar Borg)
5. Oslo, Norges hovedstad (Melodi, Two-Step og Marsj)
6. Turistlandet Norge
7. I full fart 1929
8. Bruremarsjen som eg drøymde (D. M. Johansen, 1922)
9. Bergensiana (J. Halvorsen, 1921)
10. Ompa til du dør (Kaizers Orchestra/Janove Ottesen, 2001)
11. Idyll 1: Sørland
12. Nordafjells (Rammeslått fra Setesdal)
13. Mot Trondheim – Chanson (A. Hurum, 1911)
14. Trøndertoner (Sinfonia (J. D. Berlin), Olsok (P. Okkenhaug) og Polsdans fra Innherad)
15. Sørover igjen!
16. Intermezzo improvisata
17. Ensom Vandrer (E. Grieg, 1886)
18. There’s something rotten in the state of Møre
19. Rensdyr (D. M. Johansen, 1918)
20. Den evige is
21. I full fart - reprise
22. Dei gamle fjell i syningom (Folketone fra Geiranger)
23. I Prillar-Guri og Villvettenes rike (Hornsignal, Humoreske og OL-floke)
24. Stavkyrkje-stev (G. Tveitt, ca 940 e.V.f.s)
25. Vals i C
26. Pan (D. M. Johansen, 1939)
27. Mot fedrenes fjell (D. M. Johansen, 1918)
28. Kan du glemme gamle Norge («Utvandrervise», start 1900-tall)

Andre akt

1. Poco Andante fra Symfoni nr 3 (J. Halvorsen, 1928)
2. Tømmer, shanty, hvalfangst og 5000 fiskerbåter Bols vise (L. Irgens-Jensen,1938)
3. Brislingen og Laksen
4. Mange bekker små gir kraft og stor Å (Toccata-fantasi over bekke-temaer av E. Grieg)
5. Den evige storindustri
6. ABC-visen (Fra Nørrebros Teaters revy `På Ho´det`, 1929)
7. Grande Marche et Polonaise norvégienne héroique Pastorale (F. Valen, 1929)
8. De Store Norske Kunstnermenn (over småstubber av Grieg og Kjerulf)
9. Petite Valse coquette (Signe Lund, 1890)
10. Notturno (E. Grieg, 1891)
11. Frühlingsrauschen – Vårslepp på Bislett (C. Sinding, 1895)
12. Idyll 2: Badeliv
13. Med motor og med seil Norge
14. Vintersportens land
15. Med litte granne humør (H. Woode/J. Book-Jensen, 1935)
16. Det sner og det sner (A. Hurum, 1920)
17. Charleston i Grukkedalen (Kristian Hauger, 1927)
18. Finale i Holmenkollen Vals i C – reprise