Gjør deg klar for en festkveld med schwung! TSO og NTNU inviterer alle byens studenter til en festkonsert med mektige musikkopplevelser fra scene og film, storslåtte mesterverk fra noen av musikkhistoriens største bautaer og mange klassiske perler og høyt elskete musikkstykker.

Denne konserten er et samarbeid med NTNU og studenter fra Institutt for musikk er både solister og medspillere i orkesteret.

Festkonserten for studenter gir deg en mektig musikkopplevelse og en etterlengtet kunstpause i ei ellers hektisk Fadderuke.

Ta med deg en venn gratis på studentkonserten!
Er du ny som student? Eller har du allerede vært student i Trondheim noen år? Uansett, nå har du mulighet til å ta med deg en venn på konsert og bli enda bedre kjent. Gjør noen glad og gi bort en gratis billett til festkonserten. Vi tilbyr alle studenter 2 for 1.

Vi har studentpris på de aller fleste av våre konserter. I tillegg har vi også innført "siste liten"-billett for studenter på våre konserter som inngår i Gullrekka.

"Siste liten"- billetten dukker opp i billettsystemet kl. 09:00 samme dag som konserten er. Det er en begrensning på 30 stk. så det gjelder å være rask! Billettene koster kr 90 inkl. billettavgift.

Husk studentbeviset når du skal på konsert.

Aage Richard Meyer, f. 1994 har mastergrad og Postgraduate Diploma i dirigering fra Universitet i Stavanger der han har studert under Peter Szilvay og Bjarte Engeset. Han tok bachelorgrad i dirigering ved Norges Musikkhøgskole med Ole Kristian Ruud.

Siden 2018 har Aage vært en del av Dirigentløftets elitesatsning, Dirigentforum, hvor han har fått deltatt jevnlig på masterclass med noen av de fremste lærerne innenfor faget og med flere av Norges orkestre. Aage ble også valgt ut til å delta i topp-programmet Opptakt i 2020. I løpet av 2021-2023 skal han dirigere alle Norges symfoniorkestre, samt få veiledning av mentorer under dette programmet.

Aage var inntil nylig assistentdirigent for Bergen Filharmoniske Orkester. I 2018 hadde han sin internasjonale debut i Dvorak-salen i Rudolfinum, Praha, med Moravian Philharmonic.

Signe er 20 år gammel og begynner nå sitt andre år på NTNU institutt for musikk. Hun er oppvokst på Hamar, og har spilt fiolin siden hun var 4 år gammel. Før studiene har hun gått i kulturskolen, på musikklinje og deltatt på Unge Talenter ved Barrat Due musikkinstitutt. Signe sier hun stortrives i Trondheim og gleder seg til årene hun har foran seg. Hun gleder seg også spesielt til å spille med et profesjonelt symfoniorkester for første gang - og ekstra stas er det når medstudenter også sitter i orkesteret.

Arnstein er en tenor fra Verdal. Han begynte i ung alder å synge, først i det lokale kirkekoret, så i diverse gospelkor, før veien gikk videre til bl.a. progrock og tungmetall. I 2018 ble han med i Trondheim Symfoniorkesters Operakor og oppdaget at opera var veldig gøy, noe som førte til at han søkte seg inn på bachelorstudiet i utøvende klassisk sang ved NTNU. Han starter denne høsten på fjerde året av sin bachelor ved NTNU.

Arnstein ble også nylig ansatt som tenor i Trondheim Vokalensemble.

Peter er en 23 år gammel komponist og jazztrompetist fra Kristiansand. Våren 2023 fullførte han en bachelor i utøvende jazzmusikk ved NTNU, og til høsten skal han frilanse som musiker i Trondheim. På trompeten utforsker han ulike musikalske uttrykk og stilarter med en tydelig forankring i tradisjonell jazz-improvisasjon, og som komponist jobber han med å forene spente harmonier sammen med lyriske melodier. Under konserten i kveld skal han fremføre orkesterstykket «Nowhere» som han komponerte for Kristiansand Symfoniorkester i 2022.

John Williams er filmmusikkens ikon. Han har gitt oss musikalske temaer som for lengst er blitt klassikere og en del av det moderne symfoniorkesterets kjernerepertoar. Men han har også skrevet en symfoni, en sangsyklus, flere konserter og kammermusikk.

Olympic Fanfare and Theme ble skrevet på bestilling av OL-komiteen til OL i Los Angeles i 1984 og er umiskjennelig «John Williamsk». Han har selv sagt om denne fanfaren at han ønsket å gi lagånden, enkeltprestasjonene og alt forarbeidet den enkelte legger ned en hyllest i musikalsk form.

Johan Halvorsen var og er en bauta i norsk musikkhistorie – han var både fiolinist, komponist og dirigent og kjent langt utenfor landets grenser. Med nesten 200 verk i kofferten er det nok Bojarenes inntogsmarsj, Ønskekonsertens kjenningsmelodi, som er aller best kjent.

Norsk dans nr. 1 og nr. 2 fra 1896 er norsk nasjonalromantikk på sitt beste, med spretne bukkesprang, brusende fossefall og lekne dansetrinn, men også vemod og ettertenksomhet.

Gisle Kverndokk er meste kjent for sine operaer og musikaler, men har også skrevet musikk for mange ulike besetninger. Da Stavanger symfoniorkester ønsket seg et stort orkesterverk basert på folkemusikken til de ulike nasjonalitetene som bor i Stavanger-området til Grunnlovsjubileet i 2014, var ikke Kverndokk tung å be.

Lekre Vals fra Symfoniske Danser er inspirert av folketoner fra Madagaskar, Norge, Kina og Sverige, og selv om melodiene har svært ulik karakter, har Kverndokk mesterlig smeltet dem sammen i en fargerik orkesterpalett.

Den russiske giganten Pjotr Tsjajkovskijs nydelige melodier og mesterlige bruk av orkesterets ulike klangfarger er det mest framtredende ved hans musikk. Og i operaen Eugene Onegin er det nettopp denne følsomheten som har gjort den til hans mest populære opera. Eugene Onegin omhandler dandyen Eugene Onegin, hans venn, dikteren Lenskij, og søstrene Tatjana og Olga Larina. Tatjana forelsker seg i Onegin og han svarer med å flørte uhemmet med Olga, som er forlovet med Lenskij. Den impulsive Lenskij utfordrer ham til duell.

I den berømte arien Kuda, kuda vï udalilis («Hvor, og hvor har du blitt av [min vårs gyldne dager]») står Lenskij på duellplassen og tar farvel med livet og alle dets gleder. Han blir drept av Onegin i duellen.

Igor Stravinskij var en enfant terrible i parisiske kretser på begynnelsen av 1900-tallet. Hans svært kontroversielle komposisjonsteknikker; hans måte å bruke kromatikk (halvtone-skalaer) på, hans forkjærlighet for irregulære rytmer og hans hang til melodiske og rytmiske repetitive mønster for å bygge opp spenningen og intensiteten i stykket var nærmest skandaløse i samtiden, og både begeistret, trollbandt og forarget. Stravinskij fikk sitt gjennombrudd med balletten Ildfuglen i 1910. Han omarbeidet senere scenemusikken til en orkestersuite (1919).

Ildfuglen er et russisk eventyr om den unge prinsen Ivan Tsarevitsj, som fanger en magisk ildfugl. Han slipper den løs mot å få en av fuglens halefjær. Prinsen er forelsket i skjønne Tsarevna, som er fanget av den onde trollmannen Kaschei, sammen med tolv andre prinsesser. Ivan vil befri dem, men blir oppdaget, og idet trollmannen skal forvandle ham til en stein, kommer ildfuglen ham til unnsetning og tvinger trollmannen og hans demoner inn i en voldsom dans (Danse infernale) der demonene til slutt dør av utmattelse. Så følger en voggevise (Berceuse) som får trollmannen til å falle i søvn, mens Ivan graver fram et skrin som inneholder trollmannens sjel fanget i et gigantisk egg. Ivan knuser egget, trollmannen forsvinner og alle hjerter gleder seg (Finale).

George Walker var pianist og komponist, og den første afrikansk-amerikaneren som vant Pulitzerpris i musikk (1996). Walker komponerte mer enn 90 verk men hans første, Strykekvartett nr. 1 fra 1946, er fremdeles et av hans mest framførte. 2. satsen fra denne strykekvartetten ble skrevet til minne om hans kjære bestemor, og ble senere omarbeidet for strykeorkester og fikk tittelen Lyric for Strings.

Lyric for Strings er både sorgfull og vakker, og musikken bygger seg langsomt ut, både i harmonikk og intensitet før den avslutter stille og fredfylt.

Peter Wallem Anundsen fra Kristiansand er nylig uteksaminert bachelor fra jazzlinja ved NTNU. Han er trompetist og komponist, og utforsker ulike musikalske uttrykk og stilarter på trompeten, men med en tydelig forankring i tradisjonell jazz-improvisasjon. Som komponist jobber han med å forene spente
harmonier med lyriske melodier.

Stykket Nowhere ble skrevet til Symfonisk nabofest, en samarbeidskonsert mellom Knuden – Kristiansand kulturskole og Kristiansand symfoniorkester / Kilden teater og konserthus under kulturskolens åpningsuke i 2022. Stykket fokuserer spesielt på det enorme rytmiske og harmoniske potensialet som ligger i orkesterbesetningen. Rytmiske stemmer hos strykerne og blåserne flettes sammen med perkussive lyder fra slagverk-seksjonen, og i skjæringspunktet mellom jazz og klassisk improviserer trompetsolisten over de ulike temaene, med orkesterets motiviske kommentarer og klanglige fargelegginger som motsats.

Legendariske Leonard Bernstein var dirigent, komponist, pianist og formidler, og musikalen West Side Story fra 1957 var hans første store verdenssuksess som komponist. West Side Story er en moderne Romeo og Julie der gjengene er The Jets og The Sharks, og der kjærligheten mellom Maria og Tony er den umulige. Bernstein omskrev musikken til en orkestersuite i 1961, og den er et av hans mest populære verk.

Prologue omhandler den økende rivaliseringen mellom de to tenåringsgjengene The Jets og The Sharks. I en drøm, Somewhere, er gjengenes rivalisering blitt til vennskap, og de bryter ut av bymurene og befinner seg i en stor lekende verden fylt av luft og sol (Scherzo). Mens Mambo tar oss tilbake til virkeligheten og fiendtlighetene.

Britiske John Barry er kanskje mest kjent for musikken til James Bond-filmene, men han har også skrevet filmmusikken til Midnight Cowboy (1969), Body Heat (1981), Enigma (2001), og vunnet Oscar for Born Free (1966), The Lion in Winter (1968), Dances with Wolves (1990) og Out of Africa (1985).

Out of Africa er basert på den danske forfatteren Karen Blixens memoarer. Barrys musikk bygger oppunder lidenskapen mellom Karen og Denys (spilt av Meryl Streep og Robert Redford) og maler samtidig det majestetiske afrikanske landskapet med bred pensel. Hovedtemaet Main Title – I Had a Farm in Africa har vært en av Barrys mest populære filmmusikktemaer.

Vi avslutter konserten som den begynte, med musikk av John Williams. Denne gangen med Raider’s March, hovedtemaet i Raiders of the Lost Ark fra 1981 og også hovedtemaet i de påfølgende Indiana Jones-filmene. Dette er satt sammen av to temaer; et heroisk som er Indianas ledemotiv, og et romantisk, også kalt Marions tema (fra den første filmen). Raider’s March er et av de mest spilte filmmusikktemaene på orkesterscener verden over!

Camilla Rusten

Her er et lite utvalg av konserter vi skal ha denne sesongen. Håper vi sees!