Gjør dere klare for en festkveld med schwung! TSO og NTNU inviterer alle byens studenter til festkonsert med mektige musikkopplevelser fra scene og film, storslåtte mesterverk fra noen av musikkhistoriens største bautaer og mange klassiske perler og høyt skattede musikkstykker.

Konserten er et samarbeid med NTNU, og studenter fra Institutt for musikk er både solister og medspillere i orkesteret.

En festkonsert for studenter som vil gi en annen og mektig opplevelse i ei ellers hektisk Fadderuke.

Ta med deg en venn gratis på studentkonserten!
Er du ny som student? Eller har du allerede vært student i Trondheim noen år? Uansett, nå har du mulighet til å ta med deg en venn på konsert og bli enda bedre kjent. Gjør noen glad og gi bort en gratis billett til festkonserten. Vi tilbyr alle studenter 2 for 1.

Olavstorget gir deg 15 % på mat og drikke hele konsertdagen. Bruk kode STUDENT.

Vi har studentpris på de aller fleste av våre konserter. I tillegg har vi også innført "siste liten"-billett for studenter på våre konserter som inngår i Gullrekka.

"Siste liten"- billetten dukker opp i billettsystemet kl. 09:00 samme dag som konserten er. Det er en begrensning på 30 stk. så det gjelder å være rask! Billettene koster kr 100 inkl. billettavgift.

Husk studentbeviset når du skal på konsert.

Trond Husebø er en anerkjent norsk dirigent, kjent for sin allsidighet og sine hyppige opptredener med norske orkestre. I løpet av det siste tiåret har han samarbeidet med orkestre som Oslo-Filharmonien, Arktisk Filharmoni og Stavanger Symfoniorkester, samt debutert internasjonalt med Malmö Symfoniorkester, Orquesta Sinfónica Nacional de Colombia og Danmarks Radios Symfoniorkester. Husebø startet sin karriere som assisterende dirigent for Bergen Filharmoniske Orkester under Andrew Litton, noe som raskt førte til nye engasjementer både i Norge og internasjonalt.

Han er også en av Norges mest erfarne dirigenter innen filmmusikk, med flere nominasjoner for sine innspillinger. Husebø studerte ved Musikkhøgskolen i Oslo og har tatt mesterklasser med blant annet Neeme Järvi og Bernhard Haitink.

Dina er 22 år gammel fra Rånåsfoss. Denne høsten begynner hun på sitt 3. år på studiet, og er dermed halvveis i den 4-årige bachelorgraden på utøvende klassisk ved NTNU. Det har vært to innholdsrike år med dyktige lærere og medstudenter, og hun gleder seg mye til fortsettelsen.

Dina begynte å spille klarinett da hun var 7 år gammel i Blaker skolemusikkorps. Hun har gått i kulturskolen, musikklinje og vært konsertmester i Hans Majestet Kongens Garde. Å få spille og formidle musikk er det beste Dina vet, og hun synes det er utrolig stas å få gjøre nettopp det sammen med oss.

Elise er 23 år gammel og kommer fra Røyken (i Asker kommune). Nå begynner hennes fjerde og siste år på bacheloren i utøvende klassisk musikk ved NTNU.

Elise startet med fiolinundervisning ved kulturskolen i Røyken da hun var seks år. Året etter begynte hun med piano og fortsatte med undervisning i begge instrumentene frem til hun begynte på Toneheim folkehøgskole. Hun har spilt masse i orkester, men da som fiolinist. Dette blir hennes første gang som pianist i orkester - og hun kunne ikke gledet seg mer!

Mikkel er opprinnelig fra Oslo, og begynner nå siste året på jazzlinja ved NTNU. Han har bakgrunn fra klassisk musikk, og begynte gradvis å skifte over til jazz og improvisert musikk da han gikk på musikklinja på videregående. Som jazzmusiker har han en ekstra interesse for store ensembler; storband, jazzorkestre av diverse format, som han både spiller i og skriver for.

Til denne konserten kombinerer han den klassiske bakgrunnen sin med seg selv som improviserende musiker ved å fremføre et showstykke som ble popularisert av trompetist Rafael Mendez, hvor det er plass til å gjøre en improvisert kadens.

I 1926 skrev ungarske Kodály en komisk opera, Háry János, om en fattig bondegutt som drømmer om store bragder og ville eventyr. I hans fantasiverden blir keiserinne Marie Louise, Napoleons kone, forelsket i ham, og tar ham med seg til Wien. Napoleon går til krig mot Østerrike, og vår helt, som nå er utnevnt til general, overvinner den franske hæren på egen hånd.

Kodály skrev om musikken fra operaen til en orkestersuite, og Det keiserlige hoffs inntog er suitens siste sats. Her blir Háry presentert for den østerrikske keiseren og hans hoff i en festfinale som hos oss er selve åpningsraketten i kveldens festkonsert.

Vidunderbarnet Lili Boulanger kom fra en meget musikalsk familie, og ble i 1913 den første kvinnen som vant den prestisjefulle komposisjonsprisen Prix de Rome.

D'un matin de printemps er et energisk og på samme tid elegant verk som feirer våren. Boulanger fanger her vårens «galskap» gjennom stadig skiftninger av stemninger og tempi. Dette var noe av det siste hun skrev, fullført bare et par måneder før hun døde i 1918, bare 24 år gammel.

von Weber var venn med den store klarinettvirtuosen Heinrich Baerman, og dette vennskapet resulterte i mange av de mest betydningsfulle verk i klarinettrepertoaret. Klarinettkonsert nr. 1 i f-moll ble bestilt av en begeistret Kong Maximilian I av Bayern etter en konsertframførelse av Concertino, det første verket han skrev til Baerman.

Klarinettkonserten ble etter sigende komponert i løpet av én måned, og det sies at von Weber skrev første sats på kun én dag. Første sats er dramatisk og stormfull med vakre melodiske passasjer i soloklarinett.

Richard Wagners romantiske opera Den flygende hollender fra 1841 er basert på en legende blant sjøfarere. Legenden forteller om en hollandsk skipper som ble dømt til å seile hvileløst med et spøkelsesskip på de syv hav, men med muligheten til å bli fri hvert syvende år hvis han finner en kvinne som vil elske ham trofast til døden. Operaen ble skrevet etter at Wagner og hans kone måtte søke nødhavn i Sandvika i Tvedestrand mens de var om bord på skonnerten «Thetis».

Den flygende hollender settes opp i sin helhet i Olavshallen til våren med premiere 13. februar. Operaen er produsert i samarbeid med Kristiansand Symfoniorkester.

Naturen var en viktig inspirasjon for Geirr Tveitt. Hundrad Hardingtonar bygger på folkemusikk fra hans eget landskap. Tveitt oppsøkte vanlige folk rundt Hardangerfjorden, og noterte det de sang i form av mer enn tusen toner og fragmenter. Han arrangerte dem for orkester og kalte dem Hardingtonar. Hardingtonane gjorde stor suksess hos orkestre og publikum helt fra den første suiten ble uroppført på 1950-tallet. Samlingen vokste etter hvert til fem suiter med 15 toner i hver. Materialet til suite nr. 3 gikk tapt da Tveitts hjem brant ned i 1970, så vi står igjen med 60 stykker. Hundrad er altså ikke et eksakt antall, men en indikasjon på overflod, en mengde som ikke har ende.

Flere av Hardingtonane er knyttet til hjemsted og berører det private området og familien. Vélkomne med Æra ble sunget på gården Tveitt og ingen andre steder. Guds Godhet og Guds Storhet er en salme som familien sang hjemme på julekvelden. I noen av folketonene imiterer sangerne instrumenter. Flyteljod er vokal «fløyting» uten tekst. Galskap, hjemmebrygg og maskulint overmot er et annet gjennomgangstema. I Storskrytarstev danser hovedpersonen blant bryllupsgjestene, før han ramler ned under bordet og tar meg seg duk og glass i et brak.

(Tekst av Nils Henrik Asheim hentet fra Lawos utgivelse "Grieg og Tveitt til orgelet", 2018)

Sommerro er en av våre meste allsidige komponister med en formidabel verkliste bestående av musikk til teater, ballett og film, utallige verk innen kirkemusikk, orkestermusikk og kammermusikk i tillegg til verk for kor og operaer. Han har også gitt ut flere samlinger med folkemusikk som han har hentet først og fremst fra Romsdal og Nordmøre.

Triquarta Concertino for piano og orkester er i tre satser, og siste sats, Toccata, er bygd på en folkemelodi fra Surnadal – Klava-konas marsj 3. dag i bryllaupet.

Den musikalske impresjonismens «far» ble en gang spurt om hvilke komposisjonsteknikker og -regler han brukte, hvorpå han ubeskjedent skal ha svart: «Min egen smak» («Mon plaisir»).

Suite bergamasque er en pianosuite i fire satser der tredje sats er Claire de lune (Måneskinn). Opprinnelig kalt Promenade sentimentale og inspirert av diktet av samme navn av symbolistdikteren Paul Verlaine, beskriver diktet charmante masques et bergamasques, altså maskerader i den gamle italienske teatertradisjonen fra byen Bergamo. Diktet inneholder også teksten au calme clair de lune triste et beau («det fredelige måneskinnet, så trist og vakkert»), der den nåværende tittelen er hentet fra.

Claire de lune er drømmende, melankolsk og fargelagt med uvant harmonikk – et gjennomskinnelig, elegant stykke som nærmest flyter ut av tangentene.

Prokofjevs fantastiske ballettmusikk til Shakespeares Romeo and Juliet ble i 1935 ansett som umulig å danse til av dansekompaniet ved Bolsjoiteateret i Moskva. Prokofjev skrev om musikken til to orkestersuiter som ble umåtelig populære, og reviderte så ballettmusikken. Da den ble urframført ved Bolsjoiteateret i 1946 ble den hyllet som en av de flotteste produksjonene ved teateret noensinne.

Montagues og Capulets består av to scener fra balletten: den langsomme truende musikken som akkompagnerer fyrstens ordre om at de to rivaliserende familiene må slutte fred, og ballscenen med den lettere klønete Soldatenes dans, der de klomsete gestene og tunge dansetrinnene avslører at rustningen fremdeles er på…

Cowell var ansett som en av Canadas mest fremragende trompetister, i tillegg til en populær komponist og arrangør.

La Virgen de la Macarena er en tradisjonell tyrefektermelodi og Cowell arrangerte denne for solo trompet og orkester i et skikkelig virtuost og halsbrekkende stykke.

The Lord of the Rings er en av historiens mest suksessrike filmer med 17 Oscars, hvorav tre for det musikalske lydsporet. Howard Shore skrev musikken til alle tre filmene i tillegg til Hobbit-trilogien og tittelmelodien til tv-serien The Lord of the Rings: The Rings of Power. Han har videre skrevet musikk til over 100 filmer, blant andre Silence of the Lambs, Mrs Doubtfire, Seven, The Aviator og Hugo.

Main Theme fra The Fellowship of the Ring i Nic Raines arrangement består av to av de mest spilte temaene av mer enn 100 små motiv og melodiske temaer som utgjør det mange timer lange musikksporet til de tre filmene. Det heroiske horntemaet som følger nettopp de ni følgesvennene og det mer pastorale fløytetemaet som illustrerer de fredelige hobbitene, hensetter oss i en deilig forventningsfull, men fredelig stemning.

John Williams er filmmusikkens ikon. Han har gitt oss musikalske temaer som for lengst er blitt klassikere og en del av det moderne symfoniorkesterets kjernerepertoar. Med musikk til over 100 filmer og et mangeårig samarbeid med Steven Spielberg inneholder Williams’ imponerende verkkatalog filmer som Jaws, Close Encounters of the Third Kind, E.T., Schindler’s List, Saving Private Ryan, Hook, Indiana Jones-filmene, Star Wars-filmene, de tre første Harry Potter-filmene, Home Alone, Born on the 4th of July, Seven Years in Tibet, Minority Report, Lincoln og The Post.

Theme from Jurassic Park fremkaller bilder av vide gressletter med langsomme fortidsgiganter i luntende flokk – et majestetisk skue og et verdig punktum for vår festkonsert.

Camilla Rusten

Her er et lite utvalg. Kanskje disse er noe for deg?