Richard Wagners romantiske opera Den flygende hollender fra 1843 er basert på en legende blant sjøfarere. Legenden forteller om en hollandsk skipper som ble dømt til å seile hvileløst med et spøkelsesskip på de syv hav, men med muligheten til å bli fri hvert syvende år hvis han finner en kvinne som vil elske ham trofast til døden. Operaen ble skrevet etter at Wagner og hans kone måtte søke nødhavn i Sandvika i Tvedestrand mens de var om bord på skonnerten «Thetis».

Operaen er produsert i samarbeid mellom Trondheim Symfoniorkester & Opera og Kilden teater & konserthus i Kristiansand hvor den vil bli fremført i mars. I Trondheim fremføres operaen som en fullscenisk versjon.

Hvert syvende år blir Den flygende hollender, som er fordømt til å streife hvileløst på havet for å ha utfordret Gud, kastet i land og kan søke forløsning. Bare kjærligheten til en trofast kvinne, villig til å ofre livet sitt for ham, kan frigjøre ham fra forbannelsen. Fristet av hans rikdom - og uvitende om hans skjebne - går en norsk sjømann ved navn Daland med på å gi Den flygende hollender hånden til datteren Senta i ekteskap. Senta er allerede forlovet med Erik, men hun er fascinert av legenden om Den flygende hollender. Da faren hennes introduserer henne for den fremmede, lover hun umiddelbart å være trofast mot den mystiske mannen for alltid. Imidlertid fører Eriks bitre krangel med Senta til at dette nye forholdet rakner. Overbevist om at han har blitt forrådt, avslører Den flygende hollender forbannelsen sin før han seiler avgårde på sitt spøkelsesskip i sitt evige søk etter forløsning. Fortvilet forelsket kaster Senta seg selv i havet, og redder dermed Den flygende hollenders sjel.

Før hver forestilling inviterer vi til Klassisk vorspiel i foajeen i 3. etasje kl. 18:15. Her får du høre mer om Wagner og operaen Den flygende hollender. Alle er hjertelig velkommen til å delta, enten du er en erfaren lytter eller helt ny til klassisk musikk og opera.

Sted: Foajeen utenfor Store sal i 3. etasje.
Tid: kl. 18:15 (varighet 15-20 minutter).

Med Den flygende hollender fikk Richard Wagner sitt definitive gjennombrudd som operakomponist. Verket bærer preg av tradisjonelle operagrep, men introduserer også de musikalske kjennetegnene som skulle gjøre ham banebrytende.

Den flygende hollender er en relativt tradisjonell opera som er inspirert av Carl Maria von Weber, en av de fremste tidlig-romantiske komponistene. Men vi får likevel kimen til det som skal bli Wagners musikalske kjennetegn. Her blir vi presentert for de tre gjennomgående ledemotivene i ouverturen. De lange melodiske linjene er på plass, og den rike orkesterteksturen finner vi også i fullt monn. Wagner skrev opprinnelig operaen som én lang uavbrutt akt, men gjorde den om til en mer konvensjonell treakter før premieren i Dresden 2. januar 1843.

Ouverturen er skrevet til slutt og presenterer hele operaen i en briljant tettpakket utgave. Den åpner med den flygende hollenders fanfareliknende tema og et frådende hav med hvite skumtopper. Sentas myke kjærlighetstema spilles av treblås, mens messingen får representere de lystige norske sjømennenes korsang.

Sentas ballade er sentral og ble av Wagner karakterisert som selve juvelen i operaen. Hennes selvoppofrende kjærlighet blir symbolet på frelsen, og tema fra denne finner vi både i stormen og flere andre steder i operaen for riktig å understreke de kontrastfylte motivene ‘forbannelse’ og ‘frelse’.

Legenden om den flygende hollender har inspirert mange forfattere, og Wagners libretto er bygd på Heinrich Heines Aus den Memoiren des Herrn von Schnabelewopski (1831). Men også i populærkulturen finner vi spor av legenden, kanskje aller tydeligst i Pirates of the Caribbean-kvintologien. Og Wagners forbilledlige ledemotivbruk fant tidlig sin vei inn i filmmusikkens univers. Det er for eksempel ingen tvil om hva som venter oss når to enkle basstoner spilles i Haisommer, eller når The Imperial March akkompagnerer et romskip som sakte glir over lerretet.

Richard Wagner (1813–83) står som en bauta i operahistorien – kontroversiell, og svært innflytelsesrik. Han revolusjonerte sjangeren med sine episke og stort anlagte operaer og la med det grunnlaget for modernismens inntog i musikkverdenen.

Til forskjell fra de fleste operakomponister skrev han sine egne librettoer som gjerne hadde handling fra sagn, legender og mytologi, og han utviklet sitt Gesamtkunstwerk – en kunstart der han søkte å sette sammen poesi, musikk, drama og scenografi til et større hele. Den dramatiske handlingen består her av det sungne ord, som er det ytre uttrykket, og musikken, som er handlingens indre uttrykk. Disse to likestilles og sangen flettes inn i orkestervevnaden. Av musikalske nyvinninger og videreutviklinger er Wagners utstrakte bruk av ledemotiv – musikalske tema som er knyttet til en person, en handling eller et objekt – og sammen med en tettvevd orkesterstruktur, raske tonale skiftninger, utstrakt bruk av kromatikk, lange musikalske linjer og kontinuerlig musikalsk forløp var dette avgjørende for den videre utviklingen av kunstmusikken på 1800- og 1900-tallet.

Wagner var hovedsakelig autodidakt som komponist og musiker. Han var en ivrig konsert- og teatergjenger og lærte seg klaver så å si på egen hånd ved å spille teaterouverturer på øret. Komposisjon lærte han seg først og fremst ved å studere de gamle mesterne, særlig Beethoven og hans strykekvartetter og symfonier. I 1833 fikk han framført sin første symfoni, og samme år fullførte han sin første opera, Die Feen, som viser hvor inspirert han var av de ledende tyske operakomponistene Giacomo Meyerbeer (1791–1864) og Carl Maria von Weber (1786–1826). Samtidig begynte han å skrive tekster om kunst og musikk. Han ble i 1837 ansatt som dirigent for det lokale operaorkesteret i Riga, men bare to år seinere måtte han og familien flykte på grunn av stor gjeld. På vei til London havner de i en storm og må søke nødhavn langs norskekysten. Det er visstnok her Wagner skal ha blitt fortalt legenden om Den flygende hollender av norske sjømenn.

Wagner og familien dro videre til Paris og der skrev han både Rienzi, en politisk opera satt til Romerriket, og Den flygende hollender. Begge disse to sammen med Tannhäuser og Lohengrin (som ble skrevet etter at Wagner vendte tilbake til Dresden i 1842) regnes som starten på reisen han foretar, fra operaer til musikkdramaer og das Gesamtkunstwerk. Men Wagners politiske aktiviteter i Dresden gjorde at i 1849 måtte de igjen flykte, denne gang til Sveits. Her skriver han sine musikkteoretiske verk, formulerer Das Gesamtkunstwerk og skriver syklusen Niebelungenringens første operaer; Rhingullet og Valkyrien. Tristan og Isolde komponeres også i denne perioden og nå tar vi det første skrittet inn i modernismen: dette musikkdramaet ses gjerne på som et omdreiningspunkt i musikkhistorien. Her er modernismens gjennombrudd, der den tradisjonelle funksjonsharmonikken (forholdet mellom de ulike toneartene) nærmest går i oppløsning.

13 år seinere vender Wagner tilbake til Tyskland og blir snart tatt under Kong Ludwig 2 av Bayerns vinger. Det er Ludwig som gjør Bayreuth til virkelighet. Wagner har drømt om et operahus som møter alle hans krav til den nye kunstarten Gesamtkunstwerk, og 13. august 1876 står huset ferdig til premieren på syklusen Ringen, der også Edvard Grieg er tilstede i publikum. Festspillene i Bayreuth har siden vært en årlig foreteelse, en Wagner-festival der Wagner-tilhengere av alle nasjonaliteter samles for å oppleve noen av verdens største Wagner-sangere i mesterens udødelige musikkdramaer.

Østerrikske Sascha Goetzel er kjent som en framoverlent og karismatisk dirigent som gjerne eksperimenterer med ulike orkesterklanger og framføringspraksiser.

Han har vært tilknyttet det norske Dirigentløftet som mentor, og har der også, sammen med Eivind Gullberg Jensen, stått bak webinar-serien Be prepared.

Han er sjefdirigent for Orchestre National des Pays de la Loire i tillegg til NYO-CAN, National Youth Orchestra of Canada, første gjestedirigent for Sofia filharmoniske orkester og kunstnerisk leder for Orchestra for Peace (El Sistema Tyrkia). Han har vært sjefdirigent for Borusan Istanbul filharmoniske orkester i elleve sesonger. Videre har han gjestet orkester som London Philharmonic Orchestra, Dresdner Philharmonie, Yomiuri Nippon Symphony Orchestra, Nederlands Radio Filharmonisch Orkest, Orchestre National de France, NHK Symphony Orchestra Toyko, Orchestre National de Bordeaux-Aquitaine og Vancouver Symphony Orchestra, i tillegg til operahus som Wiener Staatsoper, Marinskij-teateret og Zürich Opera.

Sascha er utdannet fiolinist, men hadde sine første direksjonstimer som elleveåring, med Richard Österreicher. Senere har han studert med Jorma Panula ved Sibelius-akademiet, og med Seiji Ozawa, Riccardo Muti, Andre Previn, Zubin Mehta og Bernhard Haitink.

Britiske John Ramster har i 24 år vært dramalærer for operasangere ved alle de store musikkhøyskolene i London.

Han jobber nå ved Guildhall School of Music and Drama og har tidligere også jobbet med operasangere ved Birmingham Conservatoire, Royal Conservatoire of Scotland, Royal Northern College of Music, Casa da Música i Porto og ved Syddansk Musikkonservatorium.

John er regissør, pedagog og forfatter og har gitt ut romanen Ladoes’ Man som er oversatt til sju språk og en bok om skuespill for operasangere. Han jobber for tiden med et historisk mordmysterium satt til Händels London.

Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har her regissert over tjue produksjoner. Utenfor Storbritannia har han blant annet gjort Tryllefløyten i Turku, Finland, Lucia di Lammermoor i Beograd, Don Giovanni for Opera Faber i Portugal, Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera.

Han er utdannet ved Cambridge University der han studerte historie. Hans regissørkarriere startet ved Crucible Theatre i Sheffield under Clare Venables før han gjorde mer enn tjue produksjoner ved Glyndebourne Festival.

Kanadiske Bridget Kimak er kritikerrost for sin scenografi og sine kostymer som vitner om formsans, vidd og nytenkning.

Hun har de senere årene hatt et utstrakt samarbeid med John Ramster og John Wiltshire og hun har blant annet gjort Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera i tillegg til en rekke produksjoner for Guildhall School of Music and Drama, Royal Academy of Music, Royal College of Music, Royal Northern College of Music og Royal Conservatoire of Scotland.

Bridget er utdannet skulptør, scenograf og kostymedesigner, og har designet scenografi og kostymer for teatre og operaer verden over.

Britiske Jake Wiltshire bruker sine lysdesign til å uttrykke musikkens følelser og rytme.

Han ble tidlig interessert i lysdesign gjennom søsterens dramagruppe. På ungdomsskolen og videregående var han med i det elevdrevne scenearbeider-crewet for skuespilloppsetninger og konsertkvelder.

Jake har ingen formell utdannelse, men har jobbet seg fra scenetekniker og produksjonselektriker til teknisk sjef ved Royal Academy Opera. Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har satt lysdesign for produksjoner ved alle de store musikkhøyskolene i Storbritannia. Som freelance lysdesigner har han nå gjort produksjoner for blant andre English National Opera, Welsh National Opera, Royal Academy Opera og Royal Northern College of Music samt Royal Opera House, Irish National Opera, New Zealand Opera, St. Galler Festspiele og Kilden Opera.

Engelske Mark Stone har høstet stor anerkjennelse for sine Wagner-roller og er en såkalt Heldenbaryton, en dramatisk bass-baryton, eller ‘helte-baryton’, som gjerne forbindes med Wagners operaer. Han har gjort Alberich i Das Rheingold, tittelrollen i Siegfried, Gunther i Götterdämmerung og sto så å si klar på scenen som Wotan i TSOs oppsetning av Valkyrien i 2020 da landet stengte ned.

Denne sesongen gjør han Klingsor i Parsifal og tittelrollen i Den flygende hollender med TSO her i Olavshallen. Men Mark har større register enn kun Wagner. Videre denne sesongen gjør han også roller som il Mostro i Venere e Adone (Salvatore Sciarrino) ved Hamburische Staatsoper og The Protector i Written on Skin (George Benjamin) ved Deutsche Oper Berlin. På konsertscenen har han denne høsten gjort Totentanz (Thomas Adès) med Gewandhaus Orchester under ledelse av komponisten selv i Leipzig, Brittens War Requiem i Westminster Cathedral med Philharmonia Orchestra og The Bach Choir dirigert av David Hill, samt en semi-konsertant versjon av M. Butterfly (Ruo Huang) med BBC Symphony Orchestra og Carolyn Kuan.

Mark er utdannet ved Guildhall School of Music and Drama og mottok i 1998 Decca Prize under Kathleen Ferrier Awards.

Den sør-afrikanske sopranen, Johanni van Oostrum, er hyllet for sine tolkninger av Wagner, Strauss og Janáček, og kommende vår står rollene Sieglinde i Valkyrien (Wagner) i Philharmonie de Paris og Elsa i Lohengrin i Semperoper Dresden for tur, i tillegg til Senta i TSOs og KSOs oppsetning av Den flygende hollender.

Tidligere denne sesongen har hun gjort rollen som Ellen Orford i Peter Grimes (Britten) ved Dutch National Opera Ballet og sunget Mahlers Symfoni nr. 8 med Wiener Symphoniker og dirigent Philippe Jordan.

Johanni er utdannet ved University of Pretoria under Dr Mimi Coertse. Hun vant førstepris i Erna Spoorenberg Dutch Vocal Competition i 2005 og mottok Fleur du Cap Theatre Award i 2018 for Best Female Performance.

Finske Petri Lindroos er kjent som en stødig malmbass med stort uttrykk og stor stemmekraft.

Hans kommende oppdrag er rollene som Timur i Puccinis Turandot og som Jaakko Högman i Kokkonens The Last Temptations ved Savonlinna operafestival. Han har nylig hatt roller som Oroveso i Bellinis Norma ved Opera på Skäret, Baronen i Strauss’ Rosenkavaleren ved Litauen Nasjonalopera og Ballett, Cesare Angelotti i Puccinis Tosca under Åland Operafestival, og ikke minst som Colline i TSOs oppsetning av La bohéme sist sesong.

Han har sunget ved de største operahusene i Europa, som og er også en ettertraktet pasjons- og oratoriesanger.

Petri er utdannet ved Sibeliusakademiet i Helsinki og underviser i sangteknikken hans egen far, den berømte tenoren Peter Lindroos, utviklet.

Kjetil Støa fra Verdal opererer hovedsakelig i Skandinavia, og regnes som en av de mest interessante tenorene vi har i dag.

Kjetil debuterte som Wagner-tolker ved GöteborgsOperan i fjorårets sesong i rollen som nettopp Erik i Den flygende hollender. Han har nylig gjort roller som Pinkerton i Madama Butterfly ved Opera Trøndelag, Spoletta i Puccinis Tosca under Festspillene i Bergen og Števa Buryja i Janáčeks Jenůfa.

I Trondheim har vi sist sett ham i rollen som Kong Magnus i konsertversjonen av Fredkulla med TSO i 2021, og som Wagner i Boitos Mefistofele i 2015.

Kjetil er utdannet ved NTNU Institutt for musikk og ved Operahögskolan i Stockholm, og var solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett sesongen 2010/2011. Han debuterte sommeren 2009 i rollen som Nils Lykke i operaen Olav Engelbrektsson. Han har mottatt flere stipend og priser, blant andre Nord-Trøndelags fylkes kulturstipend og Kungliga Musikaliska Akademiens stipendium.

Siv Oda Hagerupsen fra Sørfold i Nordland har etablert seg i Norge med solistroller ved alle de ulike regionsoperaene og som solist med alle landets ledende orkester.

Hennes siste roller har vært som Marcellina i Figaros bryllup ved Opera Nordfjord, Gláša i Janáčeks Kát’a Kabanová og Kuchtik i Dvořáks Rusalka ved Bergen Nasjonale Opera.

Hun har tidligere gjestet L’Opéra de Montréal i Canada, gjort roller som Suzuki i Madama Butterfly og Eboli i Verdis Don Carlo ved Opera på Skäret i Sverige og i Trondheim har hun gjort Marthe i Gounods Faust og Emilia i Verdis Otello.

Siv Oda er utdannet ved Statens operahøgskole og ved Nordnorsk musikkonservatorium og debuterte ved Den Norske Opera & Ballett i 1999 som tredjedame i Mozarts Tryllefløyten.

Jostein Fahre fra Skien i Telemark er nylig uteksaminert fra Operahøgskolen ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Han har allerede rukket å gjøre flere roller i ulike operaprosjekter i Norge og utlandet som Basilio i Figaros bryllup, Nadir i Perlefiskerne, Lurcanio i Ariodante i Riga, Latvia og Joab i David og Batsheba (Kleiberg) med TSO i Norge og Polen. Han har også spilt Rodolfo i La bohème ved Bergen Nasjonale Opera, og Olav Den Hellige i Kommandanten på Oscarsborgoperaen.

I 2022-2023 mottok Jostein talentstipender fra Wilhelmsen foundation, G.B Rieber fond, Sine Butenschøns fond og Sparebank1.

Sopran: Tonje Eero Hove, Ranveig Helen Lægreid

Alt: Oda Fredriksen, Silje Vatne Heggem

Tenor: Arnstein Morken, Sigmund Lahn, Aarni Eemil Hyökki

Bass: Morten Kvaal, Iver Bogen Griffiths, Miha Bole

Sopran: Margitte Narvesen, Tuva Marie Njå Sverkeli

Tenor: Paul Kirby, Marius Berg, Kristian Sødal, Edward Thatcher Haavaldsen

Bass: Brynjar Onsøien, Aleksander Skovly, Carl-Christian Kure, Odin Jakhelln Dawson

Sopran: Ingeborg Nygaard, Vilde Marie Eikmo, Grethe Aalberg Nilssen, Sofie Glaser, Mari Raunsgard, Anja Dekens, Borghild Bjørkøy, Oda Linnea Linett Eidem, Penelope Ofstad, Åse Malene Lauvsnes Oddekalv, Matilda Volchenkova, Solveig Johnsen

Alt: Chatharina Rolseth, Merita Reinaas Thoralfsdatter, Venke Schiøll Larsen, Marie Martinsen, Vår Sollien Skar, Ingrid Kummeneje, Hanne Marit Breivold, Wenche Haugnes, Kathinka Hveem Johannessen, Kristin Engås, Katarina Lindblad, Linda Marie Pätzold

Tenor: Fredrik Schjerve, Nicolas Louis Zerbe, Aslak Trønsdal Lyngstad, Snorre Sletten, Eirik Myra, Jon Magne Ofte, Isak Lerum

Bass: Tom Erik Fjær, Åge Røe, Samuel Booth, Christer Heimtoft, Sigurd Nyland, Sander Elias Bae Andersen, Ørjan Stokland, Sigbjørn Berg Aastebøl, Finn Kortner

Produsent: Frank Runar Gansmo

Teknisk produsent: Sune Schjelderup

Scenemester: Martin Aasen

Inspisient: Alice Strøm Nilssen

Regiassistent: Molly Owen

Rekvisitør: Katrine Wisth

Rekvisitørassistent: Maia Reppe

Assistentdirigent: Daniela Musca

Repetitør: Knut Erik Jensen

Tekstmaskinoperatør: Ludvig Florin

Stage Engineer: Eirik Johansen

Sceneteknikere: Simon Woldmo Gullikstad, Raphael Hosea, Vidar Rosenvinge, Vegard Schjelderup Wigum

Loftsoperatør: Marius Kjelstad

Lysbordoperatør: Sindre Hansen

Systemtekniker lys: Viktor Heggdal Lyster

Grafisk arbeid/Foliering: Jørgen Dahl

Maskedesigner: Natalia Davadi

Maskører: Isabell Palomino Gladsø, Victoria Palomino Gladsø, Jeanette Hansen

Kostymekoordinator: Jenny Hilmo Teig

Påkledere: Cecilie Nore, Astrid Sliper, Emilia Winsnes

TSO har inngått et samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 under tusenårstemaet Musikk i 1000 år. Frem mot 2030 vil vi knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk for fremtiden.

I 2025 er temaet for nasjonaljubileet Migrasjon og identitet. Den flygende hollender har vi derfor valgt å knytte opp mot Nasjonaljubileet 2030 som et symbol på skipsfartens betydning for migrasjon. I den kulturelle konteksten knyttet til Nasjonaljubileet 2030, fungerer Den flygende hollender som et symbol på de mytiske og historiske aspektene ved skipsfart og migrasjon. Operaen reflekterer idéen om bevegelse, hjemlengsel og identitet i møte med nye omgivelser – temaer som er like aktuelle i dag som de var for flere hundre år siden. Slik kan musikk og kunst bli en bro mellom historien og nåtiden, og belyse hvordan skipsfarten har formet, og fortsatt former, Norges identitet og rolle i verden. Gjennom nasjonaljubileets tema om migrasjon og identitet vil Den flygende hollender også kunne reflektere over hvordan de som kommer til Norge, og de som drar ut, bidrar til å forme et stadig mer mangfoldig samfunn.

Klikk her for å lese mer om TSO mot 2030.