Richard Wagners romantiske opera Den flygende hollender fra 1841 er basert på en legende blant sjøfarere. Legenden forteller om en hollandsk skipper som ble dømt til å seile hvileløst med et spøkelsesskip på de syv hav, men med muligheten til å bli fri hvert syvende år hvis han finner en kvinne som vil elske ham trofast til døden. Operaen ble skrevet etter at Wagner og hans kone måtte søke nødhavn i Sandvika i Tvedestrand mens de var om bord på skonnerten «Thetis».

Operaen er produsert i samarbeid mellom Trondheim Symfoniorkester & Opera og Kilden i Kristiansand hvor den vil bli fremført i mars. I Trondheim fremføres operaen som en fullscenisk versjon.

Hvert syvende år blir Den flygende hollender, som er fordømt til å streife hvileløst på havet for å ha utfordret Gud, kastet i land og kan søke forløsning. Bare kjærligheten til en trofast kvinne, villig til å ofre livet sitt for ham, kan frigjøre ham fra forbannelsen. Fristet av hans rikdom - og uvitende om hans skjebne - går en norsk sjømann ved navn Daland med på å gi Den flygende hollender hånden til datteren Senta i ekteskap. Senta er allerede forlovet med Erik, men hun er fascinert av legenden om Den flygende hollender. Da faren hennes introduserer henne for den fremmede, lover hun umiddelbart å være trofast mot den mystiske mannen for alltid. Imidlertid fører Eriks bitre krangel med Senta til at dette nye forholdet rakner. Overbevist om at han har blitt forrådt, avslører Den flygende hollender forbannelsen sin før han seiler avgårde på sitt spøkelsesskip i sitt evige søk etter forløsning. Fortvilet forelsket kaster Senta seg selv i havet, og redder dermed Den flygende hollenders sjel.

Britiske John Ramster har i 24 år vært dramalærer for operasangere ved alle de store musikkhøyskolene i London.

Han jobber nå ved Guildhall School of Music and Drama og har tidligere også jobbet med operasangere ved Birmingham Conservatoire, Royal Conservatoire of Scotland, Royal Northern College of Music, Casa da Música i Porto og ved Syddansk Musikkonservatorium.

John er regissør, pedagog og forfatter og har gitt ut romanen Ladoes’ Man som er oversatt til sju språk og en bok om skuespill for operasangere. Han jobber for tiden med et historisk mordmysterium satt til Händels London.

Han er æresmedarbeider ved Royal Academy of Music og har her regissert over tjue produksjoner. Utenfor Storbritannia har han blant annet gjort Tryllefløyten i Turku, Finland, Lucia di Lammermoor i Beograd, Don Giovanni for Opera Faber i Portugal, Figaros bryllup for Íslenska óperan i Reykjavik og Den flygende hollender ved Bergen Nasjonale Opera.

Han er utdannet ved Cambridge University der han studerte historie. Hans regissørkarriere startet ved Crucible Theatre i Sheffield under Clare Venables før han gjorde mer enn tjue produksjoner ved Glyndebourne Festival.

Engelske Mark Stone har høstet stor anerkjennelse for sine Wagner-roller og er en såkalt Heldenbaryton, en dramatisk bass-baryton, eller ‘helte-baryton’, som gjerne forbindes med Wagners operaer. Han har gjort Alberich i Das Rheingold, tittelrollen i Siegfried, Gunther i Götterdämmerung og sto så å si klar på scenen som Wotan i TSOs oppsetning av Valkyrien i 2020 da landet stengte ned.

Denne sesongen gjør han Klingsor i Parsifal og tittelrollen i Den flygende hollender med TSO her i Olavshallen. Men Mark har større register enn kun Wagner. Videre denne sesongen gjør han også roller som il Mostro i Venere e Adone (Salvatore Sciarrino) ved Hamburische Staatsoper og The Protector i Written on Skin (George Benjamin) ved Deutsche Oper Berlin. På konsertscenen har han denne høsten gjort Totentanz (Thomas Adès) med Gewandhaus Orchester under ledelse av komponisten selv i Leipzig, Brittens War Requiem i Westminster Cathedral med Philharmonia Orchestra og The Bach Choir dirigert av David Hill, samt en semi-konsertant versjon av M. Butterfly (Ruo Huang) med BBC Symphony Orchestra og Carolyn Kuan.

Mark er utdannet ved Guildhall School of Music and Drama og mottok i 1998 Decca Prize under Kathleen Ferrier Awards.

Den sør-afrikanske sopranen, Johanni van Oostrum, er hyllet for sine tolkninger av Wagner, Strauss og Janáček, og kommende vår står rollene Sieglinde i Valkyrien (Wagner) i Philharmoonie de Paris og Elsa i Lohengrin i Semperoper Dresden for tur, i tillegg til Senta i TSOs og KSOs oppsetning av Den flygende hollender.

Tidligere denne sesongen har hun gjort rollen som Ellen Orford i Peter Grimes (Britten) ved Dutch National Opera Ballet og sunget Mahlers Symfoni nr. 8 med Wiener Symphoniker og dirigent Philippe Jordan.

Johanni er utdannet ved University of Pretoria under Dr Mimi Coertse. Hun vant førstepris i Erna Spoorenberg Dutch Vocal Competition i 2005 og mottok Fleur du Cap Theatre Award i 2018 for Best Female Performance.

Finske Petri Lindroos er kjent som en stødig malmbass med stort uttrykk og stor stemmekraft.

Hans kommende oppdrag er rollene som Timur i Puccinis Turandot og som Jakko Håogman i Kokkonens The Last Temptations ved Savonlinna operafestival. Han har nylig hatt roller som Oroveso i Bellinis Norma ved Opera på Skäret, Baronen i Strauss’ Rosenkavaleren ved Litauen Nasjonalopera og Ballett, Cesare Angelotti i Puccinis Tosca under Åland Operafestival, og ikke minst som Colline i TSOs oppsetning av La bohéme tidligere i år.

Han har sunget ved de største operahusene i Europa, som og er også en ettertraktet pasjons- og oratoriesanger.

Petri er utdannet ved Sibeliusakademiet i Helsinki og underviser i sangteknikken hans egen far, den berømte tenoren Peter Lindroos, utviklet.

Kjetil Støa fra Verdal opererer hovedsakelig i Skandinavia, og regnes som en av de mest interessante tenorene vi har i dag.

Kjetil debuterte som Wagner-tolker ved GöteborgsOperan i fjorårets sesong i rollen som nettopp Erik i Den flygende hollender. Han har nylig gjort roller som Pinkerton i Madama Butterfly ved Opera Trøndelag, Spoletta i Puccinis Tosca under Festspillene i Bergen og Števa Buryja i Janáčeks Jenůfa.

I Trondheim har vi sist sett ham i rollen som Kong Magnus i konsertversjonen av Fredkulla ned TSO i 2021, og som Wagner i Boitos Mefistofele i 2015.

Kjetil er utdannet ved NTNU Institutt for musikk og ved Operahögskolan i Stockholm, og var solistpraktikant ved Den Norske Opera & Ballett sesongen 2010/2011. Han debuterte sommeren 2009 i rollen som Nils Lykke i operaen Olav Engelbrektsson. Han har mottatt flere stipend og priser, blant andre Nord-Trøndelags fylkes kulturstipend og Kungliga Musikaliska Akademiens stipendium.

Siv Oda Hagerupsen fra Sørfold i Nord-Troms har etablert seg i Norge med solistroller ved alle de ulike regionsoperaene og som solist med alle landets ledende orkester.

Hennes siste roller har vært som Marcellina i Figaros bryllup ved Opera Nordfjord, Gláša i Janáčeks Kát’a Kabanová og Kuchtik i Dvořáks Rusalka ved Bergen Nasjonale Opera.

Hun har tidligere gjestet hun L’Opéra de Montréal i Canada, gjort roller som Suzuki i Madama Butterfly og Eboli i Verdis Don Carlo ved Opera på Skäret i Sverige og i Trondheim har hun gjort Marthe i Gounods Faust og Emilia i Verdis Otello.

Siv Oda er utdannet ved Statens operahøgskole og ved Nordnorsk musikkonservatorium og debuterte ved Den Norske Opera & Ballett i 1999 som tredjedame i Mozarts Tryllefløyten.

Jostein Fahre fra Skien i Telemark er nylig uteksaminert fra Operahøgskolen ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Han har allerede rukket å gjøre flere roller i ulike operaprosjekter i Norge og utlandet som Basilio i Figaros bryllup, Nadir i Perlefiskerne, Lurcanio i Ariodante i Riga, Latvia og Joab i David og Batsheba (Kleiberg) med TSO i Norge og Polen. Han har også spilt Rodolfo i La bohème ved Bergen Nasjonale Opera, og Olav Den Hellige i Kommandanten på Oscarsborgoperaen.

I 2022-2023 mottok Jostein talentstipender fra Wilhelmsen foundation, G.B Rieber fond, Sine Butenschøns fond og Sparebank1.

TSO har inngått et samarbeid med Nasjonaljubileet 2030 under tusenårstemaet Musikk i 1000 år. Frem mot 2030 vil vi knytte en rekke konserter og nyskapende prosjekter opp mot nasjonaljubileet. Disse konsertene vil være en hyllest til Norges rike musikalske arv, og hvordan vi med arven i ryggen former symfonisk musikk for fremtiden.

I 2025 er temaet for nasjonaljubileet Migrasjon og identitet. Den flygende hollender har vi derfor valgt å knytte opp mot Nasjonaljubileet 2030 som et symbol på skipsfartens betydning for migrasjon. I den kulturelle konteksten knyttet til Nasjonaljubileet 2030, fungerer Den flygende hollender som et symbol på de mytiske og historiske aspektene ved skipsfart og migrasjon. Operaen reflekterer idéen om bevegelse, hjemlengsel og identitet i møte med nye omgivelser – temaer som er like aktuelle i dag som de var for flere hundre år siden. Slik kan musikk og kunst bli en bro mellom historien og nåtiden, og belyse hvordan skipsfarten har formet, og fortsatt former, Norges identitet og rolle i verden. Gjennom nasjonaljubileets tema om migrasjon og identitet vil Den flygende hollender også kunne reflektere over hvordan de som kommer til Norge, og de som drar ut, bidrar til å forme et stadig mer mangfoldig samfunn.

Klikk her for å lese mer om TSO mot 2030.