Carl Orff kalte sitt verk Carmina Burana en scenisk kantate, hvor han så for seg verket framført med scenografi, koreografi og storslagen scenisk aktivitet. Orff var opptatt av begrepet Teatrum Mundi, verden som scene, teatersyn vi finner hos de gamle grekerne, i renessansen og barokken (Shakespeares «All the world´s a stage...»), og i moderne tid.

Til Carl Orff sin 80-årsdag laget regissøren Jean–Pierre Ponelle Carmina Burana som film i samarbeid med komponisten. Filmen er burlesk, leken og fantasifull i sitt uttrykk. Oftest hører vi Carmina Burana i konsertsalen hvor det musikalske står i sentrum; vi vil også utforske den sceniske siden: i Pirbadet finner vi et eventyrlig landskap hvor middelalder-poesien om sterke lengsler, kjærlighet, lidenskap og brennende følelser kan utfolde seg: på land, i vann, i luft; i lykkegudinnen Fortunas og fantasiens verden.

I Pirbadet er det 29 grader og høy luftfuktighet, så kle deg som om sommeren lever i beste velgående. Dersom man er inn og ut av bassengene, kan Pirbadet oppleves som kjølig, men det er ikke det samme å sitte i tribunen.

Det blir satt opp en garderobe ved cafeen i 2. etasje, men vi oppfordrer publikum til å legge igjen verdisaker hjemme. Du trenger ikke å kjøpe billett til selve Pirbadet, konsertbilletten dekker inngang, og dermed blir det heller ikke anledning for publikum å ta seg en dukkert.

MERK: Billettsalget avsluttes 1 time før forestilling. Det vil ikke bli billettsalg i døra.

Gregor Bühl slo for alvor gjennom internasjonalt da han dirigerte Wagners Ring des Niebelungen-syklus ved Kungliga Operan i Stockholm, en produksjon som ble begeistret mottatt av publikum og kritikere. Han har de siste sesongene vært gjestedirigent ved Hamburgische Staatsoper, Staatstheater Hannover og Staatsoper Stuttgart i produksjoner som Cenerentola, Rigoletto, Pique Dame, Elisir d’Amore, Les Contes d’Hoffmann, tysk premiere på Manfred Trojahns Orest, La Traviata og Tosca. Tidligere engasjement har ført ham til Semperoper Dresden, Deutsche Oper Berlin, Opera Leipzig, Opéra National de Montpellier, Canadian Opera Company Toronto og Teatro Colon i Buenos Aires.

Som konsertdirigent har han gjestet radioorkestrene i Berlin, Hamburg, Hilversum, Hannover, Helsinki, København og Oslo, og også Israel Philharmonic Orchestra, Gewandhaus Leipzig, Staatskapelle Weimarm Staatsphilharmonie Rheinland Pfalz. og Düsseldorfer Sinfoniker. Han har flere ganger gjestet Trondheim Symfoniorkester.

Bühls diskografi omfatter mange innspillinger, blant annet en serie med Walter Braunfels verk, og tidligere i år mottok han Preis der deutschen Schallplattenkritik for sin siste innspilling av dennes musikk med ORF Radio-Symphonieorchester Wien på Naxos.

Bühl studerte med blant andre Ferdinand Leitner og Gary Bertini i Salzburg og med Gerd Albrecht i Berlin. Han var Albrechts assistent ved operaen i Hamburg, og fra 1995 til 2001 kapellmester i Hannover. I 1995 var han prisvinner ved den renommerte Nikolai Malko internasjonale dirigentkonkurranse i København. Han er ansatt som professor i opera ved Operahøgskolen/KHiO fra april 2016.

Slovakiske Zuzana Gilhuus er regissør, scenograf, kostymedesigner og produsent og har flere operaproduksjoner for Trondheim Symfoniorkester & Opera bak seg, blanta andre Cavalleria Rusticana (2005), Czardasfyrstinnen (2011) og Ridder Blåskjeggs borg (2016). Hennes produksjoner er kritikerroste, både i hjemlandet og internasjonalt, og her trekkes særlig fram originaliteten og særegenheten ved hennes visuelle uttrykk, der alle elementer har en metaforisk dimensjon og lavmælt underbygger dramatikken og forholdet mellom rollefigurene i stykket.

Gilhuus står bak mange bemerkelsesverdige produksjoner de siste årene, og blant disse kan nevnes Mozarts Figaros bryllup (1998, Košice), Puccinis La bohème (2000, Košice og 2008, Trondheim), Verdis Nabucco (1999, Det slovakiske nasjonalteateret i Bratislava), Bellinis I puritani (2001, Banská Bystrica, Slovakia), Mascagnis Cavalleria rusticana (2005, Trondheim), Händels Rodelinda (2003, Oslo) og Alcina (2004, Bratislava) og Donizettis Lucrezia Borgia (2007, Bratislava). For hennes produksjon av Alcina ved Det slovakiske nasjonalteatret ble hun i 2004 tildelt den prestisjetunge Dosky-prisen for beste kostymer, og Lucrezia Borgia ble i 2007 nominert til Dosky-prisen i kategorien Beste regi.

Zuzana Gilhuus kommer fra Bratislava i Slovakia og bor for tiden i Norge. Hun studerte scenografi, kostymedesign og operaregi ved Academy of Performing Arts Bratislava (VSMU), og videre studier førte henne til L'École Nationale des Arts Décoratifs i Paris og Hochschule für Bildende Künste i Dresden, i tillegg til mesterklasser i opera-regi ledet av Ruth Berghaus i Berlin. I 2000 og 2001 fungerte hun som kunstnerisk leder for operaen ved Statsteater Košice i Slovakia.

Beate Mordal er en ny stjerne på den norske sopranhimmelen. I 2020 debuterte hun ved Stockholmsoperaen som Marie i Prima Donna av Rufus Wainwright, og neste år debuterer hun ved den Norske Opera og Ballett. Hun har et langstrakt samarbeid med festivalen i in Aix-en-Provence både som stipendiat og solist, siste gang med en rolle i Sofi Oksanens og Kaija Saariahos nye opera Innocence sist sommer.

I Norge har hun vært «Artist in residence» ved Bergen Nasjonale Opera og har sunget ved flere regional- og distriktsoperaer i Norge. I Bergen hoppet hun inn med stor suksess som Vitellia i Mozarts La Clemenza di Tito i en produksjon som gikk viralt verden over under korona-pandemien. Mordal skal tilbake til Bergen å synge Valencienne i Den Glade Enke med premiere neste år.

Beate Mordal er også virksom som konsertsangerinne med mange oppdrag i inn- og utland. Siste sommer sang hun Saariahos Cinq Reflets de l’Amour de Loin
med London Symphony Orchestra og sommerkonsertsolist med Bergen Filharmoniske Orkester, som vil ha henne tilbake allerede i desember som sopransolist i Bachs Juleoratoriet, under ledelse av Willem de Vriend.

Neste høst venter et stort eventyr: Hun skal synge hovedrollen Maria i Bernsteins West Side Story i en kjempeproduksjon på Det Kongelige Teater i København, og samme år debuterer hun med KORK.

Mordal er utdannet fra Operaakademiet i København i 2015, og før hun ble ferdig der, debuterte hun som Papagena iTryllefløyten ved Det Kongelige teater.

“You will probably never see or hear a better countertenor” - Herald Sun

Kontratenor David Hansen har et fantastisk stemmeomfangog en fleksibilitet i stemmen som er få forunt, Etter Europa-debuten ved Festival d’Aix-en-Provence i Purcells Dido og Aeneas i 2004 har han sunget i ledende konserthus og på operascener og festivaler som Santa Fé, Innsbruck, Oslo, La Monnaie – De Munt, Glyndebourne og Staatsoper Berlin.

Som konsertsanger har Hansen blant annet gjort Carmina Burana med Sir Simon Rattle og Berliner Philharmoniker, tittelrollen i Händels Solomon med Orchestra of the Age of Enlightenment under ledelse av René Jacobs, Händels Parnasso in Festa, Messiah og Giulio Cesare med Andrea Marcon, Fabio Biondi og Emmanuelle Haïm og Benjamin Brittens Canticles ved Wiener Konzerthaus.

Nylige høydepunkter inkluderer rollen som Ruggiero i Händels Alcina på Bolshoi-teateret i Moskva, på Theater an der Wien og på Händel-Festspiele Karlsruhe, Nerone i Poppeas kroning ved Opernhaus Zürich, Hasses Artaserse ved Pinchgut Opera, Sydney, og Telemaco i Monteverdis Odyssevs' hjemkomst ved både Den Norske Opera og Innsbrucker Festwochen der Alten Musik.

David Hansen er australsk, og han studerte sang med Andrew Dalton ved Sydney Conservatorium of Music, og fortsatte studiene med James Bowman, David Harper og Graham Pushee.

Walisiske David Kempster omtales som en Verdi-baryton, og ble for alvor kjent ved de engelske og walisiske nasjonale operaene i roller som Marcello (La bohème), Lescaut (Manon Lescaut), Conte di Luna (Il Trovatore), Poacher (The Cunning Little Vixen) og Teddy Foran (The Silver Tassie, verdenspremiere), tittelrollene i Don Giovanni, Wilhelm Tell og Nabucco, i tillegg til hertugen av Nottingham (Roberto Devereux), Sir Riccardo Forth (I Puritani), Thoas (Iphigenie en Tauride) og Iago (Otello).

Kempster har sunget med alle de store britiske operaselskapene og vært del av solistensemblet ved Den Kongelige Danske Opera i København. Her han har sunget tittelrollen i Rigoletto, Sharpless i Madam Butterfly, Jack Rance i La fanciulla del West, Iago i Otello og Alberto Roc i The Exterminating Engel. Han har samarbeidet med blant andre Glyndebourne Festival Opera, Opera North, Scottish Opera, Buxton Festival, Dallas Opera, Chelsea Opera Group, Florida Grand Opera, Den Jyske Opera, the Royal Opera, Covent Garden og Opera Theatre Company i Dublin. Han har vært solist på BBC Proms og med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra, The
Hallé, BBC National Orchestra of Wales, The Ulster Orchestra og The London Mozart Players.

Nylige høydepunkter er tittelrollen i Rigoletto, Sharpless i Madama Butterfly, Jack Rance i La fanciulla del West, Alberto Roc i The Exterminating Angel, Scarpia i Tosca, Chou En Lai i Nixon in China, Escamillo i Carmen, George Germont i La Traviata og tittelrollen i Sweeney Todd. Sesongen 2022-23 er David tilbake på Den Jyske Opera.

David ble født i Wales og studerte ved Royal Northern College of Music i Manchester.

TSO-koret er tilknyttet Trondheim Symfoniorkester & Opera og deltar i TSOs produksjoner av opera og korverk. Koret holder et høyt musikalsk nivå, og har et variert og spennende repertoar. I sesongen 2021/22 vil de delta i produksjoner av Mozarts Requiem, Puccinis Tosca, og Martin Andreas Udbyes Fredkulla (den første norske opera). De skal også urfremføre Erlend Skomsvolls Ettertankens messe på Jazzfest 2022, ha konserter med kjente operakorstykker og samarbeide med anerkjente solister.

Dirigent for koret er Urša Lah, som er et kjent og respektert navn, både i nasjonal- og internasjonal korsammenheng. Lah har innstudert kveldens korverk.

Carmina Burana betyr Sanger fra Beuren. Beuren er et benediktinerkloster i Bayern, der det i 1803 ble funnet noen håndskrifter med profane dikt og sanger fra 1200-tallet som munkene hadde samlet. Her er både høy poesi og grove viser. Håndskriftene som Carmina Burana bygger på er en av de mest verdifulle dokumentasjoner som finnes av middelalderdiktning. Diktene er skrevet av omstreifende studenter, frafalne prester og avdankede munker; det vi med et annet ord kaller vagantdiktning. De fleste var asosiale individer som ikke var så nøye med eiendom eller ære. De levde for spill, vin og flyktig kjærlighet. Sangene er skrevet dels på vulgærlatin, dels på middelhøytysk, men med en inspirerende friskhet i uttrykket som gjør dem til vakker poesi. Her finner vi påvirkning fra så vel kirkelige hymner som tidens folkelige poesi.

Det var i 1936 at Carl Orff fra denne samlingen valgte ut sanger til en scenisk kantate som han sammenstilte i tre deler: De som priser våren med sine danseviser og leker, de som utfordrer skjebnen, klager over livet, parodierer kirken og besynger vinen og beruselsen og de som hyller kjærligheten. Først og sist i verket anroper komponisten Fru Fortuna, Skjebnens gudinne, som mennesket er så hjelpeløst avhengig av der vi valser av gårde fra side til side på livets vei mellom vuggen og graven. Orff gikk radikalt til verks i sin musikk med korte, kraftfulle melodier, en enkel harmonisk korsats og medrivende rytmer.

I Carmina Burana har komponisten avholdt seg fra å historisere og skrive i en middelalderlig musikkstil, men med moderne midler søkt å gjenskape tekstenes frodige atmosfære. Verkets undertittel er, hold dere fast, Cantiones profanae cantoribus et choris cantandae comitantibus instrumentis atque imaginibus magicis, som betyr Profane eller verdslige sanger til å bli sunget av solister og kor med ledsagelse av instrumenter og magiske bilder.

Thomas Ramstad