Urframføring av Eivind Buenes hørespill I dag og i morgen, i spennende tospann med Sibelius’ tettvevde Symfoni nr. 2 krydret med Debussys lille perle Faunens ettermiddag.

Eivind Buene er en av våre fremste komponister i dag. Han er også forfatter, og bestillingsverket I dag og i morgen er et «orkesterteater» der musikk og tekst er likeverdige – ingen av dem kan fortelle historien alene. Vi møter far og datter på kjøkkenet mens de lager middag. Radioen står på, og en konsertsending fra Olavshallen kommenterer samtalen og relasjonen mellom de to. Et spennende live hørespill er kveldens urframføring denne torsdagen, med Anders Danielsen Lie i rollen som far Elli Rhiannon Müller Osborne som datter.

Sibelius' andre symfoni er hans mest populære og har blitt «beskyldt» for å beskrive både det værharde finske landskapet og den finske uavhengighetskampen mot Russland med sine uforglemmelige melodilinjer og sin heroiske karakter.

Konserten åpner med Debussys vakre tonedikt om en fauns søvnige ettermiddag, et av historiens mest spilte orkesterstykker.

Taavi Oramo er kjent for sin innovative musikkstil og har fått anerkjennelse for sin nyskapende tilnærming til musikk. Han har tidligere jobbet med Tapiola Sinfonietta og har vært kunstnerisk leder for VocalEspoo siden 2020. Oramo dirigerer både klassisk musikk og moderne verk.

Høydepunkter i 2022/23 inkluderer Oramos debutter i Asia med Hong Kong Philharmonic, i Storbritannia med Hallé, og i Frankrike med Orchestra of the Opéra de Rouen. Han er lidenskapelig opptatt av å utvide kulturelle muligheter for unge mennesker, og i april 2022 samarbeidet han med musikere fra European Union Youth Orchestra, studenter fra Sibelius Academy og Tempo Oulu El Sistema Orchestra som en del av en felles kulturdag i Helsingfors.

Anders Danielsen Lie, norsk lege, musiker og skuespiller, startet sin filmkarriere med "Herman" i 1990. Etter 16 års pause kom han tilbake med "Reprise" i 2006, og dette ble hans store gjennombrudd sammen med regissør Joachim Trier. Lie har også spilt i filmer som "Skjult" (2009), "Tomme tønner" (2010), "Personal Shopper" (2016) og TV-serier som "Koselig med peis" (2011), "Mammon" (2016) og "Nobel" (2016).

I tillegg til sin norske karriere har Anders Danielsen Lie hatt betydelige roller i franske filmer, inkludert "Ce sentiment de l'été" i 2015, "Rodin" i 2017 der han spilte Rainer Maria Rilke, "La nuit a dévoré le monde" i 2018, en zombiefilm, og "Allons enfants" i 2018, som handlet om forsvunnede barn.

I 2018 spilte Anders Danielsen Lie rollen som terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik i Paul Greengrass' kontroversielle film "22 July", basert på Åsne Seierstads bok "En av oss" fra 2014, som omhandler terrorangrepene i Norge den 22. juli 2011.

Elli Rhiannon Müller Osborne, født den 28. februar 2001, er en talentfull norsk skuespiller opprinnelig fra Nordstrand i Oslo. Hun startet sin skuespillerkarriere som ung, bare 16 år gammel, da hun portretterte karakteren Emilie i filmen "Utøya 22. juli" fra 2018. Året etterpå fikk Osborne en av hovedrollene i filmen "Psychobitch," som ble regissert av Martin Lund. Denne filmen ble tildelt Amandaprisen for både beste barnefilm og beste manus, og den vant også flere prestisjefylte priser ved europeiske filmfestivaler.

Osborne har siden den gang fortsatt å imponere med sitt talent. I 2022 spilte hun hovedrollen som Ida i Viaplay-dramaserien "Ida tar ansvar." I tillegg, i 2023, har hun inntatt rollen som prinsesse Margrethe i Netflix-filmserien "Royalteen: Prinsesse Margrethe."

1880-årene så framveksten av symbolismen, en retning i litteratur og billedkunst som skulle være en motvekt til naturalismen. Ved hjelp av symboler skulle man tale til intuisjon og følelser, og forsøke å uttrykke ideene som lå bak den ytre sanseverden. De franske dikterne Stéphane Mallarmé, Charles Baudelaire, Arthur Rimbaud og Paul Verlaine var sentrale skikkelser innenfor den franske symbolismen, og Mallarmé holdt soareer hjemme hos seg på tirsdager. Som 25-åring begynte Debussy å delta på disse soareene, der han i tillegg til dikterne blant annet møtte billedkunstner Auguste Rodin, maleren Claude Monet og forfatteren Marcel Proust.

Debussy ble svært grepet av Mallarmés dikt En fauns ettermiddag. Diktet ble utgitt i en diktsamling i 1876, illustrert av Monet. Det omhandler en skogsgud, faunen, som har falt i søvn en trykkende het ettermiddag. Han bråvåkner fra en drøm fylt av vakre najader og nymfer der han selv spiller panfløyte. Han forsøker å fange disse drømmebildene, men de unnslipper. Til slutt sovner han igjen og faller i dyp søvn. Debussy forsøker å fange diktets vaghet gjennom akkorder og harmonisering som ikke fulgte datidens funksjonsharmoniske konvensjoner. Stykkets åpning med den nå så berømte fløytesoloen etterfulgt av horn og harpeglissandi var den gang noe som aldri hadde vært hørt i en orkestersal før. Stykket ble urframført 22. desember i 1894 i Paris, og skulle bli et av de sentrale verkene i den impresjonistiske perioden.

Debussy hadde egentlig planer om å skrive tre stykker med fellestittelen Faunens ettermiddag og ga derfor dette første stykket tittelen Prelude à l'Après-midi d'un faune. De to andre stykkene så aldri dagens lys, men Debussy beholdt likevel Prelude i tittelen.

I dag og i morgen er et live hørespill, der publikum møter to skuespillere på scenen sammen med Trondheim Symfoniorkester & Opera. Verket kombinerer tekst og musikk i en form for orkesterteater – ikke teatralt i betydningen av bevegelse eller scenografi, men som en historie som fortelles både i tekst og musikk. Min ambisjon er at musikken og teksten blir likeverdige partnere, som begge er med på å fortelle den historien som lytteren opplever – og hvor ingen av elementene kan fortelle historien alene.

Teksten springer ut av mitt arbeide som forfatter: I 2022 ga jeg ut romanen Konfirmasjon, som handler om forholdet mellom en far og en datter. Denne relasjonen er utgangspunktet for I dag og i morgen: Vi møter far og datter hjemme på kjøkkenet, hvor de forbereder middag og lytter til en konsertsending fra Olavshallen (med TSO, selvsagt!) Gjennom samtalen over grytene får vi innblikk i relasjonen deres, og hvordan ulike livshendelser setter spor og gjør forholdet mellom foreldre og barn til noe veldig sårbart, en relasjon som former oss og følger oss – enten vi er voksne eller barn.

Musikken veksler mellom sitater og lek med den store klassiske musikkarven – som har sin naturlige plass et sted som Olavshallen – samtidig som nyskapende klanger gir farge og perspektiv til historien som utspiller seg. Lydformene veksler mellom det velkjente og det utforskende, ettersom samtalen mellom far og datter utspiller seg. Jeg håper forestillingen kan være til glede for både unge mennesker og garvede konsertgjengere, enten man er i Olavshallen for første gang eller man har fulgt orkesteret gjennom et langt liv.

Eivind Buene

I 1808 ble Finland erobret av Russland og fikk status som et autonomt storfyrstedømme, men mot slutten av århundret hadde Russland noen harde russifiseringsprogram som virkelig fikk fart på den finske nasjonalismen og nasjonalfølelsen. I 1899 urframførte Sibelius sin første symfoni og sangen Atenarnes sång for guttekor og orkester, og sistnevnte ble umiddelbart tatt til inntekt for den finske patriotismen og Sibelius fikk status som nasjonalhelt.

På senvinteren i 1901 tok han med seg familien sin til et opphold i Italia, først i Rapallo, så i Firenze. Her ble noen musikalske skisser til, blant annet et tema i d-moll som han kalte Døden (etter møtet mellom Don Juan og Døden), og et tema i C-dur som fikk tittelen Kristus. Disse to skulle komme til å utgjøre det tematiske materialet i den langsomme andresatsen. Etter hjemkomsten til Finland, begynte han på arbeidet med sin andre symfoni, og 8. mars i 1902 ble den urframført i Helsinki under ledelse av komponisten selv. Symfonien var en umiddelbar suksess, og de tre påfølgende konsertene ble spilt for smekkfulle saler. De lyse og optimistiske første- og sistesatsene var akkurat det det finske folket trengte.

Første sats åpner med en enkel melodi som skal danne grunnlaget for hele symfonien, men det lette solskinnet blir snart erstattet av en isnende vind. Den samtidige Robert Kajanus, dirigent og grunnlegger av Helsinki-filharmonien, beskrev andresatsen som «en av de mest dystre og sørgmodige protester mot undertrykkelse», mens tredjesatsen gir et bilde av frenetisk forberedelse. Siste sats avslutter i en triumferende finale som gir framtidstro og håp. Sibelius avviste enhver form for programmatisk innhold, men symfonien skulle likevel få tilnavnet Uavhengighetssymfonien.

Camilla Rusten