Kvinner har alltid komponert musikk, men i århundrer har de møtt motstand når det gjelder å få verkene sine fremført offentlig. Alt for lenge har både utøvere og publikum blitt fratatt gleden av å spille og høre musikk skrevet av kvinner. Denne stillheten har berøvet oss halvparten av genialiteten, halvparten av historien – og ikke minst halvparten av gleden i vår musikalske arv!

For å markere mars som måneden for den internasjonale kvinnedagen – og for å avrunde en rekke TSO-konserter med orkesterverk av kvinnelige komponister, både historiske og nyskapende – inviterer vi musikere fra Trondheim Symfoniorkester og Trondheim Vokalensemble deg til en kammermusikkonsert viet utelukkende til musikk skrevet av kvinner. Vi ønsker deg velkommen til å sitte blant oss på hovedscenen i Olavshallen for en unik, nær og personlig live-lytteopplevelse!

I denne spesielle kammerkonserten gir vi nytt liv til verk av ti historiske komponister og blander dem med musikken til fem samtidskomponister. Vi tar deg med på en musikalsk reise fra tidlig på 1700-tallet og frem til i dag, med komponister fra ti ulike nasjoner.

Vi starter med en fanfare av en av USAs mest spilte nålevende komponister – en feiring av fremskrittet som er gjort for likestilling. Deretter begynner vår reise med den gåtefulle Mrs. Philharmonica, en mystisk kvinne som skjulte sin identitet og publiserte sine manuskripter i skyggen av St. Paul’s Cathedral i 1700-tallets London. Derfra beveger vi oss gjennom 1800-tallets Europa, videre til dagens Australia, og krysser Atlanteren for å høre den uoffisielle temalåten til den amerikanske filmindustrien på 1930-tallet.

På programmet står musikk for soloinstrumenter, trioer, kvartetter, blåseensemble, barnekor og mer – og du får til og med muligheten til å være med på musiseringen!

Bli med oss og oppdag skjulte musikalske skatter, kjære lytter. Og vær forberedt på overraskelser!

Libby Larsen er en av USAs mest fremførte nålevende komponister.

Med en imponerende katalog på over 500 verk, spenner hennes musikk over et bredt spekter av sjangre – fra intime vokal- og kammerverk til storslåtte orkesterkomposisjoner og mer enn 15 operaer. Hun er en Grammy-vinnende komponist med over 50 innspillinger av sine verk og er stadig etterspurt for bestillingsverk og urfremføringer av ledende artister, ensembler og orkestre over hele verden. Hennes musikk har sikret seg en varig plass i konsertrepertoaret.

Mrs. Philharmonica var pseudonymet til en kvinnelig engelsk komponist fra tidlig 1700-tall, men hennes egentlige identitet er ukjent. Hun publiserte en samling på seks triosonater for to fioliner med violoncello obbligato og continuo, samt et sett med seks divertimenti for to fioliner, violoncello eller cembalo. Verkene ble utgitt av Richard Meares i London rundt 1715.

Siden kvinner på denne tiden sjelden fikk anerkjennelse som komponister, var det ikke uvanlig å bruke pseudonymer eller anonym publisering. Mrs. Philharmonica kan ha vært en måte å indikere hennes tilknytning til filharmonisk musikk uten å avsløre hennes sanne identitet.

Marianna Martines ble født i Wien under privilegerte forhold. Hennes far var adlet av keiserinne Maria Theresia, og familien bodde i et flott hus hvor blant annet Joseph Haydn var leieboer.

Hoffpoeten Pietro Metastasio sørget for Mariannas utdanning, inkludert språk, litteratur og musikk. Hun fikk sangundervisning av Nicolò Porpora, tangent- og teoritimer med Haydn, og komposisjonsundervisning av Giuseppe Bonno og Johann Adolf Hasse.

Martines utmerket seg som pianist, sanger og komponist og var høyt ansett i Wiens musikkliv. Hun arvet en betydelig sum fra Metastasio, som hun brukte til å arrangere musikalske soiréer. Hun spilte blant annet pianoduetter med Mozart.

Marianna komponerte messer, oratorier, en symfoni, klaverkonserter og sonater. Hun var første kjente kvinne som skrev en symfoni og ble medlem av to prestisjetunge musikalske foreninger.

Fanny Mendelssohn-Bartholdy (1805–1847) var en tysk pianist og komponist, kjent som søsteren til Felix Mendelssohn-Bartholdy. Hun ble født i en velstående og kulturinteressert jødisk familie i Hamburg, hvor faren oppmuntret henne til å spille klaver og musisere. Til tross for sitt store talent møtte hun motstand fra familien når det gjaldt å publisere sine komposisjoner, med unntak av broren Felix, som støttet henne. Dette førte til at noen av hennes tidlige verker ble utgitt under hans navn.

Fanny komponerte over 460 verk, hovedsakelig romanser og kammermusikk, med tydelig påvirkning fra Ludwig van Beethoven. Hun var mer eksperimentell enn broren og viste en tett harmonikk som uttrykte et klart romantisk preg. Hennes verker inkluderer en klaverkvartett (1822–1824), to strykekvartetter (1823 og 1834), en orkesterouverture (1830) og en klavertrio utgitt posthumt i 1850, i tillegg til en rekke klaverstykker og romanser.

Som utøver ble hun beskrevet av sin lærer, Carl Friedrich Zelter, som en pianist på høyt nivå, og hun fremførte sine komposisjoner i private salonger i Berlin.

Caroline Shaw er en musiker som beveger seg mellom roller, sjangre og medier, og prøver å forestille seg en lydverden som aldri har blitt hørt før, men alltid har eksistert. Hun jobber ofte i samarbeid med andre som produsent, komponist, fiolinist og vokalist.

Caroline er mottaker av Pulitzerprisen i musikk, flere Grammy-priser og en æresdoktorgrad fra Yale. Hennes favorittfarge er gul, og hennes favorittduft er rosmarin.

Dani Howard er en britisk komponist og orkestrator som raskt har fått internasjonal anerkjennelse, med jevnlige framføringer i Europa, USA og Asia. Beskrevet som å ha en "lysende og sprudlende lydverden" (Gramophone), har hun fått verk fremført av blant annet London Symphony Orchestra, BBC Symphony Orchestra og Royal Philharmonic Orchestra, med dirigenter som Vasily Petrenko, Dalia Stasevska og Elim Chan.

I 2022 vant hun en Royal Philharmonic Society Award for sin Trombone Concerto, omtalt som "en umiddelbar klassiker" (The Times), og nominert til en South Bank Sky Arts Award.

I 2024 ble hun Resident Artist ved National Youth Orchestra of Great Britain og komponerte et stort orkesterverk for BBC Proms. Samme år ga hun ut sitt debutalbum med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra.

Mel Bonis var en fransk komponist, kjent for sitt talent på klaver som ble oppdaget tidlig. Hun studerte ved Paris-konservatoriet med César Franck og Ernest Guiraud, og vant flere priser for sine komposisjoner. Hun møtte barytonen Amédée Hettich på konservatoriet, og de skrev sanger og korverk sammen. På grunn av familiens krav måtte hun forlate musikken midlertidig for å gifte seg med Albert Domange i 1883 og oppdra hans fem sønner, i tillegg til deres tre egne barn.

På 1890-tallet fikk hun støtte fra flere forlag, og begynte å komponere regelmessig. Hun gjenopptok kontakten med Hettich, og de fikk en datter utenfor ekteskap. Bonis komponerte over 300 verk, inkludert 20 kammermusikkstykker, 150 klaverstykker, 25 orgelstykker, 27 korverk og 40 melodier. Stilene varierte fra lette og romantiske til religiøse, og hun hentet inspirasjon fra et bredt spekter av poesi. Komposisjonene hennes var preget av en særegen harmonisk og rytmisk sans, der farger fra impresjonismen og orientalisme smeltet sammen. Hun var påvirket av Franck, Fauré og Saint-Saëns.

Elaine Hagenberg er en av dagens ledende korkomponister, kjent for sin evne til å veve sammen rike harmonier, fengende melodier og stemningsfulle akkompagnementer. Hennes musikk har en unik blanding av kunstnerisk sofistikasjon og universell appell, og resonnerer med dirigenter, utøvere og publikum.

Hun har hatt fremtredende framføringer over hele verden, inkludert Carnegie Hall i New York og Vatikanet i Roma. Hennes komposisjonsstil er sterkt inspirert av natur, skjønnhet og åndelig refleksjon, og hun bruker poesi som inspirasjon til å skape musikalske teksturer som rører ved lytterne.

Hilda Sehested, født i 1858, var en dansk pianist og komponist. Hun vokste opp i et kulturelt kreativt og politisk bevisst miljø, og ble utdannet på beste vis innen musikk. Hun studerte med den berømte teoretikeren Orla Rosenhoff og komponisten C.F.E. Horneman, og hennes klaverutdanning ble avsluttet med studier i Paris.

Som mange andre begavede komponister fra samme tid, opplevde Hilda Sehested å bli overskygget og til slutt utelatt fra det offisielle musikklivet av Carl Nielsen, som dominerte dansk musikk på 1900-tallets begynnelse. Hun var en del av hans vennekrets og beskrev hans kunstneriske særpreg med stor innlevelse.

Hilda Sehested var en allsidig talentfull komponist. Hun skrev orkestermusikk, kammermusikk, korverk og sanger, samt operaen Agnete og Havmanden, som ble levert til Det Kongelige Teater i 1913 og anbefalt for oppføring av teatrets kapellmester Frederik Rung. Operaen ble aldri fremført, ettersom teateret ble rammet av økonomisk og kunstnerisk krise, og første verdenskrig brøt ut.

I dag, når mange av de danske komponistene fra denne perioden blir rehabilitert, har Hilda Sehested fått fornyet oppmerksomhet. Hun beundres av fagfolk for sitt overlegne musikalske talent, med en eminent melodisk sans og et rikt kontrapunktisk arbeid.

Britiske Ruth Gipps (1921-1999) ble regnet som en barnestjerne som komponist, oboist og pianist. Etter stor suksess i sin ungdom, hvor hun vant konkurranser og fikk sine komposisjoner publisert, begynte hun på Royal College of Music i London i 1937, hvor hun studerte komposisjon, blant annet under Vaughan Williams. Hun fortsatte studiene sine ved Durham University. Gipps ble kjent som obo- og klaversolist, samt som komponist, til hun som 33-åring pådro seg en håndskade som gjorde at hun ikke lenger kunne opptre.

Hun tilhørte den generasjonen av engelske komponister som kom i rampelyset i årene rett etter andre verdenskrig, da den post-romantiske gløden fra Vaughan Williams, Bax, Ireland og Holst endelig ble utkonkurrert av mer intellektuelle, til og med atonale, europeiske modeller. Gipps var ikke i takt med disse trendene og slet med å få utført sine verk og å bli ansett som en likestilt i det mannlige musikalske etablissementet.

Likevel komponerte hun jevnt og trutt, og produserte mer enn 70 verk, inkludert fem symfonier. Hun var også svært suksessfull som dirigent, akademisk lærer, og utøver – hun var en dyktig orkesteroboist og engeslk horn-spiller, samt en briljant pianist, administrator og impresario med utrettelig energi og vilje.

Komponisten Ruth Crawford Seeger var en sentral figur i amerikansk modernistisk musikk og en ledende etnomusikolog. Hun ble født i East Liverpool, Ohio, i 1901, og lærte å spille piano av sin mor. I 1921 flyttet Ruth Crawford til Chicago for å fortsette sin utdanning ved American Conservatory of Music, hvor hun studerte komposisjon under Adolf Weidig og Djane Lavoie Herz. Der samarbeidet hun også med Carl Sandberg og satte hans dikt til musikk. I 1929 flyttet Ruth Crawford til New York og ble elev av Charles Seeger.

I mars 1930 vant hun en Guggenheim Fellowship i komposisjon, den første kvinnen som gjorde det. Året etter produserte hun sitt mest kjente verk, String Quartet 1931. Seegers giftet seg i 1932, og med ansvaret for familien og sosial aktivisme sluttet Crawford Seeger å komponere rundt 1934. I 1936 flyttet Seegers til Washington, D.C., for å samle og transkribere feltopptak til det amerikanske folk-sangarkivet ved Library of Congress. De transkriberte også Our Singing Country og Folk Song USA av John og Alan Lomax. I 1948 publiserte Crawford Seeger sin egen innovative bok, American Folk Songs for Children, som var designet for bruk i de yngre klassetrinnene. Crawford Seeger vendte tilbake til komposisjon i 1952 med sin Suite for Wind Quintet. Da komposisjonen var ferdig, fikk Crawford Seeger vite at hun hadde kreft. Hun døde i 1953.

Euphemia Amelia Nightingale Allen var en britisk komponist. Hun komponerte stykket The Celebrated Chop Waltz, bedre kjent som Chopsticks, i 1877, da hun var bare 16 år gammel, under pseudonymet Arthur de Lulli.

Allen var datter av William Elder Allen, en anerkjent danseinstruktør i Glasgow, og Agnes Allen (født Letham). Ifølge den skotske folketellingen fra 1901 var hun oppført med yrkestittelen "pianolærer". På det tidspunktet bodde hun sammen med sin bror, musikkforleggeren E. J. Mozart Allen, hans kone Christina, deres tre barn og faren William.

Ifølge hennes dødsattest var Allen en pensjonert musikkforlegger. Hun giftet seg aldri.

Blant Elena Kats-Chernins omfattende verk finnes komposisjoner innen nesten alle klassiske sjangre: soloinstrumentale og ensembleverk, symfoniske og kammerorkesterverk, konserter, musikk for teater, ballett og musikkteater, samt kor- og vokalmusikk. Hun har mottatt en rekke bestillinger fra internasjonalt anerkjente ensembler og institusjoner.

Kats-Chernin ble født 4. november 1957 i Tasjkent, Usbekistan, som den yngste av to døtre av en lege og en ingeniør. Som fjortenåring besto hun opptaksprøven til Gnesin musikkakademi i Moskva, der hun var én av ni kandidater som ble tatt opp blant 600 søkere. Under studietiden bestemte familien seg for å følge slektninger som hadde emigrert til Australia, og i 1975, som syttenåring, bosatte hun seg i Sydney. Der fortsatte hun studiene ved Sydney Conservatorium of Music, og fullførte sin utdanning i 1979 som den første studenten med dobbeltgrad i både klaver og komposisjon.

Med et DAAD-stipend reiste hun til Tyskland, hvor hun studerte hos Helmut Lachenmann i Hannover fra 1980 til 1982 og bodde i landet i nesten fjorten år. I denne perioden skrev hun mange verk for teater og ballett. Hun innledet et nært samarbeid med Ensemble Modern, som urfremførte hennes verk Clocks i 1993. Stykket fikk stor internasjonal oppmerksomhet og ble senere fremført av mange ensembler, sammen med Concertino for solofiolin (1994). I 1993 skrev hun sitt første store orkesterverk, Retonica. Rundt denne tiden beveget hun seg bort fra en modernistisk, støybasert musikkstil og over til en mer tilgjengelig tonal stil, noe som gjenspeiles i verk som Zoom and Zip (1998). Musikken hennes har siden blitt en personlig sammensmelting av ulike påvirkninger, inkludert minimalisme, danserytmer, klassiske forbilder fra russisk musikk og barokken, samt jødiske og andre folkemusikalske tradisjoner.

Elena Kats-Chernin ble i 2019 utnevnt til Officer of the Order of Australia og er en av Australian Music Centres representerte kunstnere.

Nadine Dana Suesse ble født i Shreveport, Louisiana. Hennes mor var operasanger, og hun begynte å spille piano i ung alder. Senere fikk hun en mer formell pianoundervisning hos en elev av Franz Liszt og studerte komposisjon under en av George Gershwins lærere. Etter krigen studerte hun komposisjon i Paris i tre år med den berømte læreren Nadia Boulanger.

Dana Suesse komponerte mange populære sanger, blant annet You Ought to Be in Pictures, Whistling in the Dark, My Silent Love og Blue Moonlight. I tillegg skrev hun jazzinspirert musikk for piano og orkester, ofte med piano som soloinstrument.

I 1932 bestilte bandlederen Paul Whiteman – i dag mest kjent for å ha urfremført George Gershwins Rhapsody in Blue i 1924 under konserten An Experiment in Modern Music i Aeolian Hall – et klaverkonsert fra Dana Suesse. Concerto in Three Rhythms hadde sin premiere under Whitemans fjerde Experiment in Modern Music-konsert i Carnegie Hall.

Den 16. desember i 1933 ble hun intervjuet av The New Yorker. De skrev blant annet: "Hun mener hun er ganske heldig som, så vidt hun vet, er den eneste kvinnelige symfoniske komponisten i verden. ‘Jeg har ingen konkurranse,’ sier hun. ‘Det er lett som en plett.’"