Beethovens Missa Solemnis er omtalt som et av musikkhistoriens største verk og selv betegnet han det som sitt aller beste.

Dette er en storslått korsymfoni som bærer hans grunnleggende tro på mennesket og på musikkens samlende kraft. Beethoven var ingen religiøs mann og skrev kun tre verk med religiøst fortegn, men på tittelbladet til Missa Solemnis har han skrevet: «Fra hjertet – måtte det finne veien til andre hjerter» («Von Herzen – Möge es wieder – zu Herzen gehen»).

Han-Na Chang har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder for Trondheim Symfoniorkester & Opera (TSO) siden 2017, og før det 1.gjestedirigent fra 2013. Hun har så langt tatt orkesteret med på en musikalsk reise mot nye høyder, og de mottok stående ovasjoner da de i 2019 turnerte i Changs fødeland, Sør-Korea. Chang har for lengst blitt lagt merke til internasjonalt for sin lidenskap, sitt skarpe intellekt, sin tekniske presisjon og dype innsikt i utøvelsen av sitt kunstneriske virke. I 2022 ble Chang 1.gjestedirigent hos Symphoniker Hamburg – Laeiszhalle Orchester.

Han-Na Changs prestisjefylte og unike internasjonale karriere strekker seg over tre tiår. 2024 markerer 30-årsjubileet for hennes ekstraordinære debut på de internasjonale scenene, da hun som 11-åring vant førsteprisen ved den femte internasjonale Rostropovich Cello-konkurransen i Paris.

Han-Na Chang ble født i Suwon, Sør-Korea i desember 1982. 6 år gammel fikk hun sin første cellotime. Hennes familie flyttet til New York i 1993 hvor hun fortsatte sine musikalske studier, og hun har bodd der siden. Chang debuterte som dirigent i 2007, 24 år gammel, og har siden den gang fokusert utelukkende på dirigering.

Klikk her for å lese hele hennes biografi.

Mari Eriksmoen er en norsk lyrisk sopran med en omfattende internasjonal karriere, hun samarbeider med mange sentrale orkestre, dirigenter og regissører og har gjort anerkjente opptredener på Europas ledende opera-, konsert- og konsertscener. Sist vi møtte Mari gjorde hun en konsert sammen med Leif Ove Andsnes i 2021.

Eriksmoen er utdannet fra Norges musikkhøgskole, Conservatoire national supérieur i Paris og Det Kongelige Operaakademi i København.

Den finsk-tyrkiske mezzosopranen Melis Jaatinen er en dyktig romansesangerinne. I 2015 debuterte hun ved Den Norske Opera & Ballett i rollen som Berta i Rossinis Barbereren fra Sevilla. Høsten 2019 debuterte hun ved Det Kongelige Teater i København som Kay i Abrahamsens opera Snedronningen. Våren 2023 sang Jaatinen altpartiet i Beethovens Missa Solemnis med Oslo-filharmonien og Klaus Mäkelä som dirigent. Sist hun besøkte oss var i rollen som Annina i La Traviata i 2018.

Jaatinen gikk til finalen i verdens mest prestisjefylte Lied-konkurranse i Wigmore Hall i London i 2013. Hun studerte ved Norges musikkhøyskole og Sibeliusakademiet i Finland.

Bror Magnus Tødenes fikk sin profesjonelle operadebut som 21-åring, og allerede som 23-åring ble han tilknyttet Wiener Staatsoper. Han debuterte ved Den Norske Opera & Ballett i 2018, der han spilte Rinuccio i Gianni Schicchi. Samme år gjestet han Bergen Nasjonale Opera for første gang, som Styrmannen i Den flyvende hollender. I sesongen 2020/22-sesongen gjorde han Tamino i Tryllefløyten ved Théâtre du Capitole de Toulouse, og Camille i Den glade enke ved Bergen Nasjonale Opera. Sist vi møtte Bror var i Verdis Requiem i Olavshallen i april i fjor.

Han har sin utdannelse fra NTNU i Trondheim og ved det berømte Santa Cecilia-akademiet i Roma.

Håvard Stensvold er en av Norges ledende bass-barytoner. Han synger regelmessig med norske og internasjonale symfoniorkestre, og har har flere ganger gjestet Den Norske Opera & Ballett. der har han hatt roller som bl.a. Papageno i Tryllefløyten, Guglielmo i Così fan tutte, Schaunard i La bohème og Masetto i Don Giovanni. Stensvold er ofte benyttet ved norske region- og distriktsoperaer, som i Fredkulla med TSO.

Stensvold er i tillegg til sin karriere som frilans bassbaryton også universitetslektor ved NTNU i Trondheim. Håvard Stensvold er utdannet ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

For 200 år siden, i april 1824 i St. Petersburg, ble Beethovens Missa Solemnis framført for første gang. Et så stort anlagt verk, som krever så mye av de medvirkende, at det sjelden framføres. Men for Beethoven var det dette som var kronen på hans verkliste, det han betegnet som sitt aller beste verk.

I 1819 ble Beethovens elev og gode venn, erkehertug Rudolph, keiserens halvbror, utnevnt til kardinal i Olmütz i Mähren, nå Olomouc i Tsjekkia. Seremonien skulle finne sted i mars 1820 og Beethoven tilbød seg å skrive en messe i denne anledning. Men han ble ikke ferdig i tide. Messen vokste ut av alle proporsjoner og kunne ikke brukes som vanlige messeledd i liturgien. Beethoven arbeidet jevnt og trutt med den i de neste årene, og verket skulle komme til å bety mye for ham. Han var stadig i kontakt med forleggere og høytstående adel samt ulike mesener og velgjørere for å yte verket rettferdighet ved første framførelse og utgivelse.

Den russiske prinsen Gallitsin sto bak premieren i St. Petersburg i 1824 uten Beethoven tilstede. Én måned seinere dirigerte Beethoven urframførelsen av sin niende symfoni og da ble tre satser fra messa også framført, men han fikk aldri høre hele Missa Solemnis framført som ett verk. Utgivelsen fikk han heller aldri med seg; den utkom på forlaget Schott i Mainz kort tid etter hans død.

Missa Solemnis har blitt kalt både korsymfoni og oratorium – en messe i ordets rette forstand er den definitivt ikke. Beethoven studerte både tidligere messer, som Mozarts Requiem, og andre religiøse verk, som middelalderens klostermelodier og Händels Messias, og fikk den latinske teksten oversatt til tysk for ikke å gå glipp av en eneste detalj. Resultatet er en salig blanding av ulike stilarter, forankret i tidligere musikalske tradisjoner, men i Beethovens umiskjennelig storslåtte symfoniske tonespråk.

Messa er gjennomkomponert; her er det ikke et eneste lengre tema som gjentas – det musikalske materialet følger tett det tekstlige grunnlaget. Teksten er hentet fra de enkelte messeleddene, men Beethoven har gjerne endret enkelte ord eller plasseringen av dem for å understreke den religiøse betydningen, eller hans egen tolkning av denne.

Koret er engasjert gjennom hele messa med store sprang i et bredt register, gjerne holdt lenge i et ubehagelig leie, og med store kontraster mellom sterkt og svakt. Stemmenes uavhengighet og utholdenheten som kreves av hver enkelt sanger, er enorm. Orkesteret behandles som det store virtuose instrumentet vi kjenner igjen fra hans åtte foregående symfonier, mens solistenes lengre og kortere «solosnutter» flettes i større grad inn i koret enn hva som har vært vanlig tidligere, for eksempel i Mozarts c-mollmesse. Her får vi ingen store imponerende arier eller smektende duetter.

Åpningssatsen Kyrie er overveiende meditativ og den korteste av satsene. Dennes ABA-form er «diktert» av messeleddets tekst «Kyrie eleison, Christe eleison, Kyrie eleison». Her er A-delen et bønnerop om nåde, mens B-delen er dystrere og mer alvorlig.

I Gloria lovpriser Beethoven Gud i en dramatisk sats med hurtige skift i tempi, styrkegrader og teksturer, som avsluttes med to stort anlagte fuger – både disse og den avsluttende fugen i Credo følger en lang tradisjon med bruk av fugen som formalt komposisjonselement i større sakrale verk. Men her aner vi en sammenbitt Beethoven som er fast bestemt på å elegant utmanøvrere både Bach og Händel på deres "fugale" hjemmebane.

Credo er den lengste satsen, og dette er også den lengste teksten i messeleddene. Her fargelegges trosbekjennelsen på mesterlig vis, fra bruk av middelalderens kirketonearter ved «Et incarnatus est» og en solofløyte som representerer Den hellige ånd, til synkoperte rytmer som understreker Jesus’ smerte på korset og oppadgående bevegelser i orkesteret under himmelfarten.

I Sanctus fører myke fioliner, fløyter og oboer an, og Benedictus innledes av fløyter og en solofiolin som daler ned og vekker først solister og så kor i en sats som er noe av det vakreste Beethoven har skrevet.

Agnus Dei er satsen der Beethoven virkelig bryter alle konvensjoner. Han begynner varsomt med bønnen «Agnus dei» («Guds lam») med gjentakelse av et insisterende «miserere» («forbarm deg over oss») som glir sømløst over i «Dona nobis pacem» («Gi oss fred»). Denne kontemplative stemningen rives opp av trommer og trompetfanfarer, og den militære atmosfæren gir satsen en urolig dualitet. Satsen avsluttes dog med «pacem» og mange har spekulert i om Beethoven med bruk av militærmarsjen har villet be om ytre (politisk) fred så vel som en indre.

Kyrie eleison.
Christe eleison.
Kyrie eleison.

Herre, ha miskunnhet med oss.
Kristus, ha miskunnhet med oss.
Helligånd, ha miskunnhet med oss.

Gloria in excelsis Deo,
et in terra pax
hominibus bonae voluntatis.
Laudamus te.
Adoramus te.
Benedicimus te.
Glorificamus te.
Gratias agimus tibi
propter magnam
gloriam tuam.
Domine Deus, rex coelestis,
Deus Pater omnipotens.
Domine Fili unigenite, Jesu Christe.
Domine Deus, Agnus Dei, Filius Patris:
Qui tollis peccata mundi, miserere nobis.
Qui tollis peccata mundi,
suscipe deprecationem nostram.
Qui sedes ad dexteram Patris, miserere nobis.
Amen

Ære være Gud i det høyeste
og fred på jorden for mennesker av god vilje.
Vi priser deg,
vi velsigner deg,
vi tilber deg,
vi forherliger deg,
vi takker deg for din store herlighet,
Herre, vår Gud, Himlenes konge,
Gud, allmektige Fader.
Herre, du enbårne Sønn, Jesus Kristus,
Herre, vår Gud, Guds lam, Faderens Sønn,
du som tar bort verdens synder, miskunn deg over oss.
Du som tar bort verdens synder, hør vår bønn.
Du som sitter ved Faderens høyre hånd, miskunn deg over oss.

Credo in unum Deum,
Patrem omnipotentem, factorem coeli et terrae,
visibilium omnium, et invisibilium.
Et in unum Dominum Jesum Christum,
Filium Dei unigenitum.
Et ex Patre natum ante omnia saecula.
Deum de Deo, lumen de lumine,
Deum verum de Deo vero.
Genitum, not factum, consubstantialem Patri:
per quem omnia facta sunt.
Qui propter nos homines, et propter nostram salutem
descendit de coelis.
Et incarnatus est de Spiritu Sancto
ex Maria Virgine:
ET HOMO FACTUS EST.
Crucifixus etiam pro nobis sub Pontio Pilato,
passus, et sepultus est.
Et resurrexit tertia die, secundum Scripturas.
Et ascendit in coelum:
sedet ad dexteram Patris.
Et iterum venturus est com gloria
judicare vivos et mortuos,
cujus regni non erit finis.
Credo in Spiritum Sanctum, Dominum et vivificantem:
qui ex Patre Filioque procedit.
Qui cum Patre, et Filio simul adoratur et conglorificatur:
qui locutus est per Prophetas.
Credo in unam, sanctam, catholicam et apostolicam Ecclesiam.
Confiteor unum baptisma in remissionem peccatorum.
Et exspecto resurrectionem mortuorum.
Et vitam ventura saeculi.
Amen

Jeg tror på én Gud,
den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord,
alle synlige og usynlige ting.
Jeg tror på én Herre, Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn,
født av Faderen fra evighet.
Gud av Gud, lys av lys,
sann Gud av den sanne Gud,
født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen.
Ved ham er alt blitt skapt.
For oss mennesker og for vår frelses skyld
steg han ned fra himmelen.
Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd
av Jomfru Maria,
og er blitt menneske.
Han ble korsfestet for oss,
pint under Pontius Pilatus og gravlagt.
Han oppstod den tredje dag, etter Skriften,
fór opp til himmelen,
og sitter ved Faderens høyre hånd.
Han skal komme igjen med herlighet
og dømme levende og døde,
og på hans rike skal det ikke være ende.
Jeg tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver,
som utgår fra Faderen og Sønnen,
som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges,
og som har talt ved profetene.
Jeg tror på én, hellig, katolsk og apostolisk Kirke.
Jeg bekjenner én dåp til syndenes forlatelse.
Jeg venter de dødes oppstandelse
og det evige liv.
Amen.

Sanctus, Sanctus, Sanctus, Dominus Deus Sabaoth.
Pleni sunt coeli et terra gloria tua.
Osanna in excelsis.
Benedictus qui venit in nomine Domini.
Osanna in excelsis.

Hellig, hellig, hellig, er Herren, hærskarenes Gud.
Himlene og jorden er fulle av din herlighet.
Hosanna i det høye!
Velsignet være han som kommer i Herrens navn.
Hosanna i det høye!

Agnus Dei, qui tollis peccata mundi,
miserere nobis.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi,
miserere nobis.
Agnus Dei, qui tollis peccata mundi,
miserere nobis.
Dona nobis pacem.

Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
miskunn deg over oss.
Guds lam, som tar bort verdens synder,
gi oss din fred.
(Norsk oversettelse er hentet fra katolsk.no)

Kanskje du finner noen som er interessante for deg?