Konsert med Beethoven Akademia. En gjenvisitt fra Kraków
22. og 23. januar reiser TSO til Krakow hvor de medvirker i et orkesterprosjekt arrangert av Ludwig van Beethoven Association.
I prosjektet inngår det en internasjonal komponistkonkurranse for unge (under 35 år) med en jury ledet av den internasjonalt anerkjente komponisten Krzysztof Penderecki, som ved flere anledninger også har gjestet TSO som dirigent med egne verker. Med i juryen satt også den Trondheimsbaserte komponisten Ståle Kleiberg. Konkurransen, som ble avholdt tidligere i høst, ble vunnet av den kinesiske Dai Bo og polske Ignacy Zalewski. Temaet for de unge komponistene var å skrive et orkesterstykke som illustrerer begrepet multikulturalisme. På konserten vil TSO spille de to unge vinnerne samt Prokofjevs Klassiske symfoni og Schuberts ufullendte.

På kveldens abonnementskonsert vil det gjestende orkesteret Beethoven Akademia spille det samme programmet som TSO gjorde i Kraków med de to vinnerverkene samt Prokofjev og Schubert.

I tillegg til komponistkonkurransen foregikk det også en Video Art Competition. Vinnerbidraget, som blir presentert på TSO-konserten i Krakow vil også bli vist under konserten med Beethoven Akademia i Olavshallen.

Om gjestene
"Beethoven Academy Orchestra from Kraków is certainly composed of the most talented Polish musicians", skriver Online Music Magazine. Orkesteret ble etablert i 2003 som et tilbud til siste års studenter fra Musikkakademiet i Krakow, og består av unge og svært talentfulle musikere. Senere år har også siste års studenter fra Musikkonservatoriene i Paris, Brussel, Stuttgart og Graz kommer til. Elzbieta Penderecka, komponisten Krzysztof Pendereckis kone, hørte orkesteret på en ungdomsfestival i Bayreuth, og inviterte dem til sin egen Ludwig van Beethoven påskefestival i Warszawa i 2005. Dette var orkesterets debut under sitt nåværende navn. "I was suprised by its high musical proficiency", sier Penderecka, som er ensemblets høye beskytter. Orkesteret har spilt i prestisjefylte konserthus i Europa som Musikverein i Wien, og gjort flere plateinnspillinger, hovedsaklig polsk musikk fra flere århundrer. Særlig er serien med glemte polske komponister særlig oppskattet. Maestro Jacek Kaspszyk, kunstnerisk leder for National Philharmonic i Warszawa, er sjefdirigent for Beethoven Academia.

De to komponistvinnerne
Dai Bo (f.1988) er en kinesisk komponist og utøvende pianist. Da han var seks år ble han blind på grunn av sykdom. Bo studerer ved Musikkonservatoriet i Beijing, der han holder på med en mastergrad i så vel komposisjon som klaverspill. Han blir sett på som et helt eksepsjonelt talent, og han har som ung mann allerede høstet flere priser både i Kina og internasjonalt, bl.a Young Composers Project (YCP) ved Beijing Modern Music Festival i 2010 og en ærespris ved the Singapore International Competition for Composition. Bo har skrevet bestillingsverket "Hymn" for fiolin, klaver og orkester for China Youth Chamber Orchestra.

Ignacy Zalewski (f.1990) er denne sesongen såkalt composer-in-residence (huskomponist) i Polish Sinfonia Iuventus Orchestra i Warszawa. Han har studert komposisjon ved Chopin Musikkuniversitet i den polske hovedstaden, og har sine unge år til tross allerede vunnet flere betydelige komponistkonkurranser, bl. a en spesialpris ved den internasjonale Krzysztof Penderecki ARBORETUM komponistkonkurransen i 2010 og the 51st T. Baird Composers' Competition samme år. I 2012 mottok han Det polske kulturministeriets pris for "enestående kunstneriske bidrag".

Sergej Prokofjev (1891-1953) Symfoni nr. 1, den klassiske
Allegro con brio - Larghetto - Gavotte - Finale. Molto vivace

Den klassiske er hans første symfoni i en rekke som skulle slutte på syv i 1952. Den femte i B-dur regnes som den aller største, men ut fra målet å være en elegant og slagferdig lek med klassiske formelementer er den lille D-dur symfonien et like stort mesterverk.
Prokofjev var ingen nybegyn­ner da han i 1917 satte punktum for dette verket, som han ledet førsteoppførelsen av i St. Petersburg (da Petrograd) den 21.april 1918. Han hadde bl.a. de to første klaverkonser­tene og fiolin­konserten i D-dur bak seg, og han hadde allerede virke­lig sjokkert publikum med uvante og røffe saker som den ”Sky­tiske suiten”.
Prokofjev sa selv at hen­sikten, foruten å glede sine tilhø­rere, var å skrive en symfoni slik Haydn kanskje ville ha komponert om han hadde levd på 1900-tallet: ”Jeg tenkte at han ville beholde sin måte å komponere på og samtidig legge til noe av det nye. En slik symfoni ville jeg skrive, en symfoni i klassisk stil.” Og mon tro om ikke salige Haydn med glede og stolthet ville ha påtatt seg far­skapet til den klassiske symfonien. Bruken av stilistiske metoder karakteristisk for 1700-tallets musikk gjør den tilsiktet lik en wienerklassisk symfoni. Likevel er den tydelig "prokofjevsk", noe hans eldste sønn har forklart: "Far skriver først musikken og deretter prokofjeviserer han den."
Første sats er et sprudlende allegro med et flott, fanfareaktig tema. Til et lett dansbart akkompagnement i blåserne, og fremfor alt i fagotten, spiller fiolinene i andre sats en liten melodi som varieres, avbrutt av et kort pizzicato. Tredje sats er ikke en menuett, som hos Haydn, men snarere en gavott, elegant og spirituell og finalen en virvlende vivace der musikken stormer forbi, og innfallene avløser hverandre som i en drøm. Symfonien har alltid vært en publikumsfavoritt, i dobbel forstand en klassiker.

Franz Schubert (1797-1828) Symfoni nr. 8, h-moll, den ufullendte
Allegro moderato - Andante con moto

Hvor ufullbyrdet er egentlig Schuberts Symfoni i h-moll, den ufullend­te? Dette har vært diskutert helt siden det forsvunne manu­skriptet kom til rette i 1860, mer enn 30 år etter kompo­nis­tens død. Uroppførelsen fant sted i Wien den 17. desember 1865. Symfonien ble komponert i oktober 1822 som takk for at Musikkforeningen i Graz hadde utnevnt Schubert til æresmedlem, og er trolig den åttende i rekken. Den har to fer­dig sk­revne satser samt en skisse til en scherzosats. Mange teorier er fremsatt om hvor­for det bare finnes to satser, og dermed kalles den ufullendte. Kanskje utgjør de to satsene en fullbyrdet helhet, som ikke trenger noen fortsettelse. At Schubert faktisk skisserte en tredje sats, bevart som et fragment på ti takter, motsier ikke nødvendigvis at symfonien var ferdig. Det finnes adskillige fragmenter og ufullendte verker fra Schuberts hånd. Men man kan også tenke seg at komponisten ganske enkelt ikke evnet å føre sitt verk videre innenfor den rammen av dramatikk og overbevisningskraft som de to første, og dypt originale satsene, satte.
Spiller det noen rolle at symfonien”bare” har to satser? Føler vi at det er noe som mangler når sluttakkorden klinger ut? Og er det et symfonisk fragment, en torso, så er det et mesterlig og dypt gripende sådant. Til syvende og sist er det lytterens egen opplevelse som bestemmer. Hvordan man enn tolker symfoniens tilblivelse, gjenstår det faktum at den uful­lend­te er blitt Schuberts mest elskede orkester­verk, og et høyde­punkt i den romanti­ske musikklit­tera­turen, med før­ste­sat­sens blanding av glede og resignasjon og andresatsens høy­stemte, romantiske sang. Mange har følt seg kallet til å fullføre symfonien. Ved 100-årsmarkeringen for Schuberts død ble det utlyst en pris for beste forsøk, men ingen har vunnet anerkjennelse. Og lett kan det ikke være å mestre den temarikdom og det lyriske preg som Schubert har levert i dette avbalanserte tonemaleriet med to fløyer.
Første sats åpner med et mørkt tema, og over de urolige strykerne spiller oboer og klarinetter en av de vidunderlige melodier som Schuberts musikk er så rik på. Og senere i satsen følger så det berømte sidetemaet, først i cello, senere av fiolinene. Det dramatiske og det lyriske, det kraftfulle og vemodige blandes i denne satsen, slik også andresatsen på Schubertsk vis veksler mellom det paradisisk fredfylte og en underliggende avgrunn av alvor og smerte. Den allment fryktede kritikeren Eduard Hanslick skrev velvillig at hele symfonien er en melodisk strøm så krystallklar at man kan se hver sten på bunnen.

Thomas Ramstad