– Det ser ut som musikk faktisk kan utnytte hjernens evne til å regenerere, altså å danne nye nerveceller. Hvis dette resultatet står seg vil det være sensasjonelt, sier professor Stefan Koelsch ved institutt for medisinsk og biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens. Enkelt forklart forårsaker sykdommen at celler i hjernen skrumper inn og dør, og det finnes så langt ingen kur. Men forskningsprosjektet i Bergen, som også er inspirasjonen bak NRK-serien Demenskoret, kan være nært et gjennombrudd.

– I studien vår får pasienter med tidlige symptomer på Alzheimer en time musikkundervisning i uka og deltar på korøvelse noen ganger i måneden. Studien er ikke ferdigstilt før i 2024, men de foreløpige resultatene antyder at musikkterapi kan bidra til en nedbremsing av degenereringen i hjernen, og til og med føre til at nye nerveceller dannes, forteller Koelsch.

Han forklarer at det finnes en liten struktur rundt hippocampus som kan danne nye nevroner, altså friske celler. Disse kan bevege seg inn i hippocampus og muligens motvirke degenerering av hjernestrukturen – og kanskje til og med reparere noe av skaden som har skjedd.

– Vi har sett tegn til at hippocampus vokser, altså at den danner nye hjerneceller og målinger viser også at hjernealderen blir litt yngre. Det vil være oppsiktsvekkende om resultatet står seg, men om det viser seg at vi kun kan bremse sykdommen så vil det i seg selv være revolusjonerende, understreker hjerneforskeren.

Og det er ikke kun hjernecellene som har godt av musikkens kraft. Den emosjonelle effekten er godt dokumentert – og vel så viktig: ­

– Alzheimerpasienter kan slite med uro, depresjon, hjelpeløshet og aggresjon, og musikk kan hjelpe med disse symptomene. Musikkterapi kan gi økt livskvalitet og bidra til at mange med denne diagnosen kan bo hjemme lenger. Det vil også ha store positive konsekvenser rent samfunnsøkonomisk, sier Koelsch.

Det finnes allerede en del studier som viser at det er mindre sannsynlighet for å utvikle demens om du har drevet med musikk. Og for alle som begynner å merke at hukommelsen svikter har Koelsch et klart råd.

– Så snart du tenker at du har begynt å bli glemsk – og kona di også sier det samme – plukk opp et instrument eller blir med i et kor! Jo tidligere vi griper inn med musikk, jo større sjanse for å endre hjernen. Derfor er det så viktig å begynne med musikk så raskt som mulig, oppfordrer han.

Så da er det bare ett å gjøre: Børst støvet av fiolinen, finn fram de gamle piano-notene eller meld deg inn i et kor. Og selv om du nok må synge eller spille selv for å kunne forebygge eller bremse demens, så er hjerneforskeren klar på at musikk kan være god medisin på mange ulike måter.

– Ensomhet og depresjon er like usunt som asbest for kroppen. Derfor er det å gå på konsert eller å danse også veldig bra for oss. Vi kommer oss ut, lytter til musikk, møter andre, prater med folk og er fysisk aktive. Det er også veldig viktig for helsa vår, avslutter han.

NB: Resultatet av forskningsprosjektet er ventet sommeren 2024. Her kan du lese mer om prosjektet.

Her er et lite utvalg av konserter vi skal ha denne sesongen. Håper vi sees!