Vil du stramme opp kroppen er det treningsstudio som gjelder, men hvis du virkelig vil se effekt, så er det hjernen du bør trene – med musikk!

Forskning viser som kjent at musikk kan hjelpe mot det aller meste: Stress, høyt blodtrykk, søvnproblemer, demens... Lista er lang, men hva er det egentlig med musikken som gjør oss så godt?

– Det er ingen annen menneskelig aktivitet som aktiviserer absolutt hele hjernen slik musikk gjør, forteller Geir Olve Skeie.

Han er nevrolog og overlege ved Haukeland universitetssjukehus og professor II ved Griegakademiet der han underviser om nettopp musikk og hjernen.

– Når vi lytter til musikk må hjernen vår analysere mange dimensjoner på en gang. Vi må sette blant annet rytme og melodi inn i et system – og i en slags tidslinje. Samtidig som vi tar inn klang, tonehøyde og lignende, noe som er mer umiddelbart, altså her og nå. For å analysere alt dette så må vi bruke begge hjernehalvdelene, forklarer Skeie, som også er utdannet pianist.

Professoren forteller at det er gjort en rekke studier som viser fordelene med musikk. Kirurger lærer teknikker raskere og bedre til musikk, slagpasienter blir bedre etter musikkopplæring og Parkinson-pasienter får langt bedre bevegelighet. Men hva med IQ-en vår?

På 90-tallet viste en studie at studenter presterte bedre på IQ-tester etter å ha hørt på Mozart (nærmere bestemt 1. sats, Allegro con spirito, fra Sonate i D-dur for to klaverer, K 448), en studie som har fått håpefulle foreldre til å fore ungene sine med klassisk musikk i årevis. Er det noe i teoriene om at musikk gjør oss smartere, eller er det kun en seiglivet myte?

– Når det gjelder denne studien så var det snakk om en kortvarig effekt på noen minutter, og hele studien er nokså omdiskutert. Men det er gjort en rekke andre studier, blant annet på de som har spilt i korps. Der viser det seg at de har en rekke kognitive fordeler, også senere i livet.

Skeie forteller at det også er gjort andre studier som viser at barn som hører mye på musikk i oppveksten scorer høyere på IQ-tester.

– Der må vi ta høyde for at også sosioøkonomiske forhold kan spille inn. Men det ble også gjort en studie på barn fra fattige områder i Los Angeles, og den viste at det går bedre med barna som fikk musikkopplæring enn med de som ikke fikk det. For barn som lærer et musikkinstrument stiger IQ-en i snitt med 3-4 prosent, og det gir også bedre sosiale ferdigheter, forteller han.

At det å spille et instrument er bra for hjernen er kanskje ikke så overraskende. Studier viser også at amatørmusikere har en «yngre» hjerne, og at å synge i kor kan beskytte mot demens. Men hva med oss som foretrekker å lytte?

– Å lytte til musikk gir mange av de samme fordelene som å spille selv. Et bilde av en hjerne som lytter til musikk er helt likt en som spiller et instrument, så det er i prinsippet det samme som skjer, forsikrer hjerneforskeren.

Men kanskje enda viktigere: Å lytte til musikk gjør oss ganske enkelt lykkeligere. Når du hører på musikk du liker går blodtrykket og pulsen ned, og du får frigjort dopamin og endorfin – altså kroppens egen morfin. Og dette forsterkes gjerne når du deler musikkopplevelsen med flere.

– Den stemningen som oppstår når du sitter i en konsertsal med mange andre er gunstig på mange måter. Og det er kanskje også den viktigste effekten av musikk: Alt som er bra for det emosjonelle og sosiale er også bra for hjernen, avslutter Skeie.

Her er et lite utvalg av konserter vi skal ha denne sesongen. Håper vi sees!